Har gått ned litt i vekt, men er lei

[AnonymBruker]

For rundt 6 uker siden veide jeg ca 105 kg. I dag veier jeg 96,6 kg.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men jeg er veldig lei av å leve sunt. Jeg savner å fråtse i smågod, potetgull, kaker og søt iste. Spise pommfri med majones og ketchup

Jeg er så utrolig glad i usunn mat, og spesielt glad i å spise store mengder. Det hjelper ikke å spise noe godt hvis jeg bare får èn porsjon av det

Noe må man jo ofre for å bli slank, men jeg føler at jeg ikke lenger kan kose meg skikkelig. Ingenting er som å sitte med godteskåla på fredagskvelden

[Fanta Exotic]

Du må ta et valg hva som er viktigst for deg. En sunn kropp og mindre sjanse for livstilssykdommer ++ eller muligheten til å ha gode smaker i munnen i tid og utide.

[Gumman87]

Hva med å prøve noen sunnere alternativ til smågodt og potetgull? F.eks Frukt/bær med vaniljekesam, grønnsaker og dip.. Det er nammis!

[Marimma]

Beklager dersom jeg fremstår som frekk nå. Jeg skal tørre å ta dette uanonymt med innenforstått fare for å bli halshugget. Come at me, dette er mine tanker og jeg står inne for dem.

Først og fremst; flott at du vil ned i vekt og vil endre livsstilen din. Du har hatt et flott vekttap så langt, det skal du være stolt av og fortsette med! Finn dine motivasjonsfaktorer og stå på videre!

Det jeg kanskje burde si er; det går over etterhvert. Søtsuget avtar, vanene dine erstattes med noen sunnere vaner, hjernen og kroppen din omstiller seg til noe nytt og det tar litt tid. Du finner noe annet å kose deg med, det kan jeg garantere. Det er fort gjort å savne det som har vært, men du kommer til trives enda bedre med det som kommer.

Men det jeg tenkte av å lese innelegget ditt var; det er søren meg ikke synd på deg! Du er sykelig overvektig! Disse "kose seg" tankene du føler på er de tankene som fikk deg dit du er nå! Du vil pådra deg sykdommer som vil forkorte levetiden din, og dine nærmeste vil miste deg tidligere enn hvis du hadde levd sunt. Du vil få stadig større kroppslige plager som vil plage deg psykisk og fysisk og hemme livskvaliteten din. Mine skattepenger skal ikke gå til å betale for behandlingen av dine livsstilssykdommer fordi du ville ha den fordømte pommes frittes med majonesen din og en svær godteskål på fredagskvelden! Du må gjerne gå tilbake til den gamle livsstilen - men ikke forvent sympati fra dine medmennesker når du sitter der med diabetes, hjerteinfarkt, leddplager, muskelplager, pusteproblemer, stoffskifteproblemer, smerter i hele kroppen, osvosv. For det valget du velger nå, det må du stå inne for!

Jeg har all respekt for de som klarer å endre livsstilen sin, og jeg fordømmer ikke de overvektige - men jeg ble rett og slett provosert av at noen som har kommet så godt i gang vurderer å gå tilbake til det gamle. Jeg tror alle mennesker har lyst til å fråtse, men vi har gjort et valg, og det er helsa vår og et langt liv.

(Fy søren, nå frister det å være anonym...)

Endret 29. april 2012 av Marimma

[AnonymBruker]

Beklager dersom jeg fremstår som frekk nå. Jeg skal tørre å ta dette uanonymt med innenforstått fare for å bli halshugget. Come at me, dette er mine tanker og jeg står inne for dem.

Først og fremst; flott at du vil ned i vekt og vil endre livsstilen din. Du har hatt et flott vekttap så langt, det skal du være stolt av og fortsette med! Finn dine motivasjonsfaktorer og stå på videre!

Det jeg kanskje burde si er; det går over etterhvert. Søtsuget avtar, vanene dine erstattes med noen sunnere vaner, hjernen og kroppen din omstiller seg til noe nytt og det tar litt tid. Du finner noe annet å kose deg med, det kan jeg garantere. Det er fort gjort å savne det som har vært, men du kommer til trives enda bedre med det som kommer.

Men det jeg tenkte av å lese innelegget ditt var; det er søren meg ikke synd på deg! Du er sykelig overvektig! Disse "kose seg" tankene du føler på er de tankene som fikk deg dit du er nå! Du vil pådra deg sykdommer som vil forkorte levetiden din, og dine nærmeste vil miste deg tidligere enn hvis du hadde levd sunt. Du vil få stadig større kroppslige plager som vil plage deg psykisk og fysisk og hemme livskvaliteten din. Mine skattepenger skal ikke gå til å betale for behandlingen av dine livsstilssykdommer fordi du ville ha den fordømte pommes frittes med majonesen din og en svær godteskål på fredagskvelden! Du må gjerne gå tilbake til den gamle livsstilen - men ikke forvent sympati fra dine medmennesker når du sitter der med diabetes, hjerteinfarkt, leddplager, muskelplager, pusteproblemer, stoffskifteproblemer, smerter i hele kroppen, osvosv. For det valget du velger nå, det må du stå inne for!

Jeg har all respekt for de som klarer å endre livsstilen sin, og jeg fordømmer ikke de overvektige - men jeg ble rett og slett provosert av at noen som har kommet så godt i gang vurderer å gå tilbake til det gamle. Jeg tror alle mennesker har lyst til å fråtse, men vi har gjort et valg, og det er helsa vår og et langt liv.

(Fy søren, nå frister det å være anonym...)

Det har jeg aldri sagt at jeg vurderer, men jeg ville ha noen råd eller støtte til hvordan jeg kan leve bra uten all denne maten.

Skattepengene dine går også til folk som har kreft pga selvvalgt røyking, ikke bare selvvalgte overvektige Og man kan jo også si det slik at anorektikere har et valg når de sulter seg, noe som på sikt også går av dine skattepenger.

[Siiw]

Du er flink som har starta med og endre livet ditt:-)

Og du kan fortsatt kose deg!

prøv og lag lettere varianter når det gjelder mat, som du likte før! og legg til grønnsaker evt.

Og du kan fortsatt spise godis! sett av en dag i uka, som du koser DEG! med mat og godis;)

man skal leve også!

fordi du vil ikke tilbake til 100 kg! jeg har vært der! veide 120 kg!

og nå er jeg nede i 83 kg.... det er mulig! og jeg har mine nedturer med godis ovs...!

men man må hente seg inn igjen, og være sta! tenk på den gode følelsen ved og se 2 tall på vekta og ikke 3.....

[Tullepia]

For rundt 6 uker siden veide jeg ca 105 kg. I dag veier jeg 96,6 kg.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men jeg er veldig lei av å leve sunt. Jeg savner å fråtse i smågod, potetgull, kaker og søt iste. Spise pommfri med majones og ketchup

Jeg er så utrolig glad i usunn mat, og spesielt glad i å spise store mengder. Det hjelper ikke å spise noe godt hvis jeg bare får èn porsjon av det

Noe må man jo ofre for å bli slank, men jeg føler at jeg ikke lenger kan kose meg skikkelig. Ingenting er som å sitte med godteskåla på fredagskvelden

Jeg syns du har vært flink, og håper du klarer å fortsette den gode utviklingen!

Det kan være lurt av deg å tenke gjennom omstillingen du holder på med. Det du gjør må jo være noe du kan leve med resten av livet, for hvis dette bare er en kur du skal holde på med til målet er nådd, da er du snart tilbake til utgangspunktet.

Hvis du ikke allerede har gjort det, må du sette av en dag til godteri, for eksempel fredag eller lørdag. Da tillater du deg selv å spise pommes frites med majones og ketchup, og kjøper en 70g sjokolade til kvelden, evt max 100g smågodt e.l. Dette skal du nyte.

Det er også viktig at du gjør en innsats for å finne sunn mat du virkelig liker. Tørr kyllingfilet og ihjelkokte grønnsaker stimulerer ikke apetitten. Du kan gjøre mange smarte grep for å spise tilnærmet likt det du gjorde før.

For eksempel kan du lage deg sunne pommes frites nesten uten fett:

Ta to poteter og skjære i båter. Disse legger du på bakepapir, salter og har over en teskje olivenolje. Sett dem i ovnen på 150grader. Når de er møre skrur du opp til 200grader inntil de er sprøstekte.

En liten dæsj sukkerredusert ketchup til går bra, og du kan også ha litt lettmajones til. Er det godteridag kan du unne deg litt ekte majones.

Du må ellers gjøre noe med tankegangen din. Det er ikke sunt å spise mer enn en vanlig porsjon mat. Magen din har over lang tid vent seg til å fortære større mengder, og det er klart at den vil ikke være fornøyd kun med én porsjon. Men DU styrer, ikke kroppen din. Etterhvert vil du venne deg til normale mengder mat.

En annen ting du kan gjøre for å "lure" kroppen og spise større mengder, er å ha en frisk salat ved siden av som du spiser masse av. Kjøp en trippelsalat som du blander sammen med paprika, rødløk, tomat og avocado (eventuelt andre grønnsaker du liker), en teskje olivenolje og litt salt og pepper.

Du har rett i at det å legge om livsstilen krever offer og stålvilje. Savnet vil være der. Men du må tenke at endringene du gjør skal være for livet. Det betyr at du må gi deg selv lov til å nyte godteri når det er tillatt, og du må gjøre en innsats for å prøve ut stadig nye sunne matvarer og finne frem til sunne retter du virkelig liker. På sikt vil dette bli en del av livet, og savnet etter det usunne vil blekne. Det vil ta tid, og du må arbeide for det, men du vil klare det!

[AnonymBruker]

Begynn å trene, og fortsett å spise sunt en stund til. Si seks uker til, da? Det tar tid for kroppen å venne seg til å leve uten sukker.

Jeg var som deg, men etter å legge om livsstilen ordentlig og over tid, justerte kroppen seg veldig. Nå har ikke kroppen det samme suget lenger, og jeg merker at når hodet vil skeie ut, så følger ikke kroppen med lenger. Jeg føler meg rett og slett litt uvel av store doser sukker!

Trening gjør underverker for å hjelpe kroppen til å fortelle den hva den trenger. Dette gjelder særlig trening med høy puls, noe som er vanskelig når man er overvektig - men spinning går greit.

Lover deg at etter ca tre måneder med et meget begrenset inntak sukker, vil du ikke lenger ha samme søtsuget som du hadde før.

[Gjest Vinglepetra]

Jeg vil starte med å si at du er KJEMPE FLINK !!! Du burde være Stolt over deg selv og din innsats hittil. Jeg vet hvordan det er å miste motivasjonen, men hold ut det blir bedre. Kroppen vender seg til mindre mengder med mat,men det tar tid. I mellom tiden kan du prøve å finne sunne alternativer til den usunne maten du har lyst på, pommpes frites tipset over er et godt tips. Jeg vil også foreslå at du demper søtsuget med frukt og bær. Et annet tips er å holde styr på hvor mange kalorier du får I deg, I forhold til de du forbrenner, du kan på den måten unne deg den godteri skåla,men da skjønner du lett at det er mange joggerunder som må til for å forbrenne den.

flott at du har kommet I gang stå på videre :lykke:

[AnonymBruker]

Jeg er slank, men har likevel alltid lyst på noe godt.

En av mine triks er gele laget av gelatin og fun light. Søtt og godt, og inneholder nesten ikke kalorier

[Ingennick]

Gratulere TS! Du har hittil kommet veldig langt! Tenk om du skulle gi opp nå? Da ville du virkelig kjent hvor elendig kroppen din har vært før du begynte med en sunnere livsstil!

Vi blir ofte avhengig av "ekkel mat". Jeg kaller det bevisst ekkel mat, fordi, det er ekkelt. Det er mat som ikke gir oss noen fordeler helsemessig. Yngvar Andersen snakker mye om at når vi trener så vil vi automatisk holde et mer fokus på å spise sunt, vi ønsker kroppen vår godt. Du er nok ved et veiskille nå... Ikke spoler alt det harde arbeidet ditt nå!

Laurdagsgodt snakker Andersen også om. Men klarer du å begrense det til kun lørdager? Hvis ikke... Kutt ut. Det er ikke verdt det. Er mat veldig følelsesmessig for deg? Hvis du har funnet mye trøst i mat så er det jo klart at du savner det. Det er som å gå fra en kjæreste som slår deg. Det er trist, men nødvendig å kutte det ut.

Du har vært super flink! Vekttapet som går over tid er det beste, men som du selv sikkert erfarer så kan det "spise" litt av motivasjonen...

Bare stå på, og hold deg til sunn og god mat! Sunn mat kan også være godt

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra 100 til 88 kg, og jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt. Har man aldri vært "der" kan man heller ikke forstå det. Klart det ikke er synd på oss, det er ikke det det handler om.

[The Kitten]

Det har jeg aldri sagt at jeg vurderer, men jeg ville ha noen råd eller støtte til hvordan jeg kan leve bra uten all denne maten.

Skattepengene dine går også til folk som har kreft pga selvvalgt røyking, ikke bare selvvalgte overvektige Og man kan jo også si det slik at anorektikere har et valg når de sulter seg, noe som på sikt også går av dine skattepenger.

Anoreksi er en sykdom. Å spise enorme mengder usunn mat fordi man vil tilfredsstille smaksløkene er ikke det.

[AnonymBruker]

Anoreksi er en sykdom. Å spise enorme mengder usunn mat fordi man vil tilfredsstille smaksløkene er ikke det.

Overspising er faktisk den desidert mest vanlige spiseforstyrrelsen, og nok den som tar livet av flest mennesker her i vår del av verden.

[Marimma]

Overspising er faktisk den desidert mest vanlige spiseforstyrrelsen, og nok den som tar livet av flest mennesker her i vår del av verden.

Overspising er en diagnose som krever utredning og behandling. Det er en alvorlig spiseforstyrrelse, og ikke noe man bare kan kaste ut i luften at man har fordi man har vært likegyldig til hva man putter i munnen. Det er rett og slett dårlig gjort mot de som har et reelt emosjonelt problem knyttet til mat...

[AnonymBruker]

Overspising er en diagnose som krever utredning og behandling. Det er en alvorlig spiseforstyrrelse, og ikke noe man bare kan kaste ut i luften at man har fordi man har vært likegyldig til hva man putter i munnen. Det er rett og slett dårlig gjort mot de som har et reelt emosjonelt problem knyttet til mat...

Oi, ser godt at den kan misforstås, det var ikke TS som skrev kommentaren om at overspising er en spiseforstyrrelse, det tror jeg ikke hun har. Men synes likevel det er så mange ignorante mennesker der ute at det er et viktig poeng å få fram i en debatt som denne.

[The Kitten]

Overspising er faktisk den desidert mest vanlige spiseforstyrrelsen, og nok den som tar livet av flest mennesker her i vår del av verden.

Hvor i mitt innlegg har jeg nevnt overspisingslidelse? Å være kunnskapsløs/lat er ikke det samme som å ha en spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Hvor i mitt innlegg har jeg nevnt overspisingslidelse? Å være kunnskapsløs/lat er ikke det samme som å ha en spiseforstyrrelse.

Hvorfor tror du at jeg er lat?

Jeg sliter med depresjon, og min fedme skyldes at jeg spiser bort følelsene mine.

Jeg var aldri lat før jeg begynte å slite med depresjon.

- ts

[AnonymBruker]

Godteri og div.= Alt med måte!

Er forskjell på å kjøpe en halv pose med smågodt og kose seg med gjennom hele hælja, og å ha noe godteri i skapet hele tida og kjøpe en sjokolade så fort man er på butikken..

[AnonymBruker]

Overspising er en diagnose som krever utredning og behandling. Det er en alvorlig spiseforstyrrelse, og ikke noe man bare kan kaste ut i luften at man har fordi man har vært likegyldig til hva man putter i munnen. Det er rett og slett dårlig gjort mot de som har et reelt emosjonelt problem knyttet til mat...

Hva vet du om at jeg ikke sliter med det? Hvor har du det fra at jeg er likegyldig til hva jeg putter i munnen? Jeg klarte ikke å kontrollere meg før jeg begynte på antidepressiva, og det hender jeg spiste så mye at jeg måtte være hjemme dagen etter fordi jeg ble så kvalm. Og jeg klarte virkelig ikke å slutte, selv om jeg var stappmett