En med sosialangst på sjekkern

[Gjest Sosialangst]

En dag så hadde jeg vært og trent på morgenen, jeg trente mye på morgenen fordi jeg hadde dårlig samvittighet for ikke å ha trent om kvelden. Noe på grunn av den sosiale angsten, noe pga andre ting. Klokka var rundt 07:30 og jeg slentret inn i dagligvarebutikken som lå rett ved treningssenteret.

Jeg stakk ofte innom denne butikken, da den lå rett ved. Jeg plukket opp det jeg skulle ha og gikk mot kassa. Bak kassa satt det ei jente jeg ikke hadde sett der før, men jeg hadde jo ikke møtt alle ansatte som jobbet ved denne butikken uansett, så jeg tenkte ikke noe videre over det.

Hun jenta var søt, men ikke slående vakker, i hvertfall ikke den dagen. Jeg ble litt nervøs (som jeg alltid blir når jeg skal interaktere med jenter). Da jeg skulle betale så skjedde det noe uforventet, hun jenta satt og så på meg med store øyne.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til det, selv om jeg egentlig ikke så tilbake på henne der og da. Men jeg ble meget overrasket, og når jeg tenker tilbake på det nå, så må jeg jo bare tenke hvorfor hun så slik på akkurat meg, det må jo ha kommet innom mye mer attraktive menn/gutter enn meg i denne butikken, så hvorfor gjorde hun det?

Vanligvis så har jeg rømt unna hver gang en jente har vist det minste "interesse" (med interesse menes lyst til å konversere med meg, selv om det ikke betyr noe annet enn nettopp det, så har jeg ikke peiling på hva jeg skal si og gjøre i slike situasjoner, så i redsel for å dumme meg ut så gjør jeg nettopp det, dummer meg ut ved å trekke meg unna kjappest mulig på en idiotisk måte).

Men akkurat på dette tidspunktet så var jeg lei det. Jeg var lei av å rømme hele tida. Noen dager senere stakk jeg innom den samme butikken igjen, også denne gangen etter treninga, og akkurat det samme gjentok seg da jeg skulle til å betale. Denne jenta hadde nydelige øyne, det var det ingen tvil om, men hvorfor stirret hun slik på meg av alle?

[Gjest Sosialangst]

Jeg bestemte meg for å undersøke om hun stirret slik på andre også når de skulle betale, kanskje hun bare var slik. Neste gang jeg var der, så sjekket jeg det, men nei hun så ikke slik på alle andre kunder. Men hun så på meg med store øyne igjen. På dette tidspunktet så hadde jeg ikke tenkt til å ta dette videre, jeg bare begynte å like oppmerksomheten hun ga meg med øynene sine, men jeg hadde ingen planer om å gjøre noe med det, derfor fikk jeg ikke panikk, eller angst når jeg var i butikken, men når jeg var ved henne, så ble jeg litt mer nervøs etter at jeg la merke til at hun stirret slik på meg.

Jeg ble mer obs på det jeg gjorde der og da. Men slik fortsatte det i noen uker, nesten hver gang jeg så henne der, så skjedde det samme gang på gang. Hun så på meg med store øyne når jeg skulle til å betale. Jeg fikk lyst til å ta kontakt med henne, men greide aldri å si noe mer enn hei og ha det ved kassa.

Når jeg tenker tilbake på det nå, så blir jeg meget forbanna på meg selv, enhver annen idiot ville ha tatt kontakt med henne, hvis han likte henne på den måten jeg hadde begynt å like henne. Noe mer enn dette skulle det ikke til for meg å like henne. Når man har vært ensom så lenge som jeg har, så blir all type oppmerksomhet sett på som spesiell, spesielt fra det annet kjønn. Men hun så jo slik på meg? Det måtte jo være noe der? Eller var det bare jeg som hadde en annen oppfatning av virkeligheten som alltid?

Kanskje hun gjorde dette med vilje, bare for å se hvor langt hun kunne drive meg? Men i ettertid så har jeg funnet ut at hun nettopp hadde flyttet hit ved denne tida, så hvorfor skulle hun begynne med slikt på en ny jobb, spesielt siden hun ikke virket som typen til å gjøre noe slikt?

Jeg vet ikke, kanskje jeg bare har blitt paranoid av å tenke så mye på dette nå.

[Gjest Sosialangst]

Slik fortsatte det i noen uker til, jeg møtte henne ved kassa 2-3 ganger i uka, og som oftest så stirret hun på meg. Jeg ble mer og mer obs på hvordan jeg så ut, da jeg gikk inn i butikken, men fikk aldri panikk eller hadde angst over og kun gå inn i butikken.

Jeg brydde meg ikke noe særlig om kollegaene hennes heller, i den forstand at jeg ikke fikk noe særlig angst eller panikk ved å komme i kontakt med dem. Men en dag det var temmelig stille i butikken, så tok hun plutselig kontakt med meg, går det bra? spurte hun.

Jeg ble litt overrasket og fikk bare lirt av meg at jo da det gikk bra, selv om det ikke hadde gått bra på flere år, så pleier jeg å si at det går bra hvis noen spør om det. Hvordan kan det gå bra, jeg har talent til å være så mye mer enn det jeg er, men angsten og panikken har alltid ødelagt for meg. Jeg har stått på stedet hvil de siste 5-6 årene av livet mitt, mens jeg ser at alle rundt meg beveger seg videre. Jeg har ikke beveget meg noe sted, verken karrieremessig eller ellers i livet.

Ingen selvtillit, ingen selvfølelse, en mannlig stolthet (som man skulle tro ikke eksisterte, med tanke på hvordan jeg oppfører meg) som blir såret hver gang jeg oppfører meg som en 7-årig guttunge i sosiale situasjoner, ingen mål, ingen mening, annet enn å holde meg i "sikkerhet". Jeg er ikke lykkelig, men jeg er ikke ulykkelig heller. Men hvis jeg ikke er ulykkelig, hvorfor er jeg da ikke lykkelig?

Men jeg sa at det gikk bra og hastet videre, jeg kunne ha slått av en liten prat, men gjorde det ikke. jeg fikk kanskje panikk, jeg vet ikke, jeg ante bare ikke hva jeg skulle si, jeg kunne jo ha spurt hvordan det gikk med henne, men på dette tidspunktet så tenkte jeg ikke over slikt, akkurat der og da ville jeg sikkert bare komme meg unna kjappest mulig.

Det må legges til at inntil dette tidspunktet så var det ikke det fysiske ved henne som tiltrakk meg, hun var søt, men jeg syntes ikke at hun var slående vakker, dette gjorde det kanskje lettere for meg å tro at jeg kunne få til dette med å bli bedre kjent med henne, siden jeg ikke syntes at hun var kjempe vakker, og dermed ville jeg ikke få like mye angst og panikk. Det var mer oppmerksomheten hun ga meg med øynene sine som tiltrakk meg, men jeg hadde fortsatt ikke tenkt til å gjøre noe med det

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare vise henne 2-meteren og se om hun biter på?

[BergenBy]

Du tenker for mye.

Neste gang du betaler, så legg ved en lapp med telefonnummeret ditt. Da slipper du jo å si et eneste ord

[AnonymBruker]

Å så gøy å lese!

Endelig en mann som kan skrive godt om hva han tenker!

:klemmer:

[AnonymBruker]

Neste gang smiler du til henne når du sier hei, og så gir du henne en lapp med ditt telefon nummer, hvor du legger ved ditt navn og en smily feks. Du trenger ikke si noe og så si hadet

[Gjest Mia]

Starten på en roman?

[Gjest Gjest]

Å sjekke opp jenter i butikker er nærmest umulig. Good Luck!

[BergenBy]

Å sjekke opp jenter i butikker er nærmest umulig. Good Luck!

Å sjekke opp jenter i butikk er ikke vanskeligere enn å sjekke de opp på bar.

Det er bare annerledes.

[Alina X]

Hun sa "går det bra?",det betyr at hun vil at du skal si "ja,hva med deg?"også innlede en samtale. Jeg tror ikke hun spurte deg det med en annen betydning....du må lære deg å høre etter på ordene og ordlaget,du har allerede sett kroppspråket at hun har en viss interesse i deg,og skulle det gå skeis finnes det flere butikker.

[AnonymBruker]

Hun sa "går det bra?",det betyr at hun vil at du skal si "ja,hva med deg?"også innlede en samtale. Jeg tror ikke hun spurte deg det med en annen betydning....du må lære deg å høre etter på ordene og ordlaget,du har allerede sett kroppspråket at hun har en viss interesse i deg,og skulle det gå skeis finnes det flere butikker.

Kvinner er så feige na-na-na-na-nana

[Mezzo]

Neste gong du ser ho, skal du smile ditt blendande, mest imøtekomande smil, sei 'hei', og kanskje slå av ein aldri så liten prat. Det kan vere om kva som helst... f.eks. været, spør ho om dei har melk (helst noko anna litt meir sjeldent - kardemomme f.eks...)... - berre vis ho litt oppmerksomhet..

Dei med sosial angst har ein tendens til å tenke for mykje. Vanskeleg å legge vekk, men prøv! Eg trur denne jenta er nysgjerrig på deg. Og husk; Den som intet våger, intet vinner Lykke til!!

[flyndra90]

Synes du overanalyserer veldig her, og ikke for å drepe alt håp, men det trenger absolutt ikke bety noen ting. Jeg jobber selv i butikk, og smiler og er hyggelige mot de fleste uavhengi om jeg er intressert eller ikke.

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med å se med store øyne, men uansett så har du jo ingenting å tape.

[Gjest HunterLady]

Typisk sosial angst du har ja. Du overanalyserer alt. Godt mulig at hun synes du er attraktiv, men jeg råder deg til å la henne være i fred med mindre hun tar initiativ selv. Dersom dette er en butikk du er ofte på, så kan det bli meget kleint for dere begge i ettertid dersom hun faktisk ikke liker deg på den måten etter at du har hintet frampå om noe.

Jeg har et motsatt problem der en på nærbutikken min som jobber der, alltid skal prate med meg og småflørte. Han gjør ikke dette med så mange andre, og jeg føler veldig at han faktisk prøver seg på noe. Dette er så kleint og ubehagelig at jeg ikke handler i den butikken lengre. Veldig drit siden det er nærmeste butikk.