Hva skal til for at du går?

[AnonymBruker]

For å redegjøre historien kort.

Et barn i familien skal konfirmeres.

Fam. har stort sett gjort kvalm siden hun ble født. (vanskelige forhold)

Da hun ble døpt, fikk vi komme i kirken.

I 7 år sendte vi bursdag og julepresang. Ikke hørt noe.

Sendt tøy som er strikket osv.

Vi har invitert osv....uten respons.

Hun kjenner oss ikke. Har ikke snakket med familien siden dåpen.

Jeg takket nei til invitasjonen til konfirmasjonen.

Jeg skjønner ikke hvorfor den kom heller. Jeg vet at det blir med den dagen, etterpå så blir det som det har vært i alle år. Og hvorfor skal jeg gi noe presang til noen jeg ikke kjenner.

Har sett jenten på gaten, har ikke villet tatt kontakt,da hun ikke vet hve jeg er. Og for å slippe å beg.å forklare. Vanskelig nok som det har vært.

Foreldrene kan jeg tenke meg, inviterer for å late overfor de andre om hvor svær hun er. At hun tenker over hvilke situasjon hun har satt andre i...nei!

Holder ikke tanken på at jeg skal ta hensyn til jenta,for hun vet ikke hvem jeg er.

Nå har jeg fått tlf..fra en bekjent som ga meg kritikk for mitt valg. uten at hun kjenner hele historien. Argumentet var at jeg skulle tenke på jenta.

Noen som er i samme situasjon?

[TheHairyToothfairy]

jeg hadde nok ikke gått. har en familie som er litt lik det du beskriver her. jeg nekter å delta i "fesjå", som jeg velger kalle det. er man familie, så skal man ikke være statist.

Endret 29. april 2012 av WildThing

[AnonymBruker]

Har ikke vært i samme situasjon, men hadde glatt takket nei på bakgrunn av det du skriver.

[ViljaH]

Jeg skjønner det gjør deg usikker når andre kritiserer deg.

Her synes jeg du skal stå for ditt valg, og fortelle din bekjent bestemt (og andre som måtte lure) at de ikke kjenner hele historien, og derfor ikke har grunnlag til å mene noe om dette. Du behøver ikke å fortelle dem hele historien, det har de ikke nødvendigvis noe med. Men du kan være bestemt og kreve at de forstår og aksepterer at de ikke vet hele historien, og derfor ikke bør være så raske med kritikk.

[AnonymBruker]

hadde heller ikke gått

[Kosemose]

Syns det høres ut som et klokt valg. Det blir sikkert et hyggeligere selskap uten pliktgjester der det er anstrengt forhold og som konfirmanten ikke har noe forhold til eller egentlig vet hvem er. Syns imidlertid du skal gi en gave.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gitt gave. Hvorfor skal man det når de ikke sier takk, og behandler giveren som luft?

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke gått, med god samvittighet.

[AnonymBruker]

TS her.

Takker for svar. Jeg har nok gjort riktig valg.

Det er så greit å kritisere,når man ikke kjenner historien.

Tror det kan være mange som sitter i en slik situasjon i disse dager. Man blir bedt,men man har ikke lyst.

Jeg har bestemt meg for ikke å gi noen gave.

[Agathe]

Jeg syns du må gjøre det som er riktig for deg uten å bry deg om andres kritikk, som du skriver de vet ikke hele historien I din situasjon hadde jeg nok valgt det samme.

[ini]

Jeg ville neppe gått. Har man ikke noe forhold til personen ser jeg ikke noe poeng i å late som for show and tell til en konfirmasjon heller.

[Kosemose]

Jeg ville ikke gitt gave. Hvorfor skal man det når de ikke sier takk, og behandler giveren som luft?

Gaven er da til konfirmanten, ikke til foreldrene?

Jeg mener det er normal folkeskikk å gi en gave til konfirmanter man er i fhv nær familie med, uansett hvilket forhold man har til foreldrene. Det er vel ikke konfirmanten TS har en konflikt med? En gave trenger ikke være dyr, men det er mye symbolikk i å ikke gi gave til en nær slektning. Det viser på en måte at man inkluderer neste generasjon inn i konflikten, istedenfor å signalisere at konfirmanten er et eget individ som man ikke har noe personlig i mot.

[AnonymBruker]

TS her.

Takker for svar. Jeg har nok gjort riktig valg.

Det er så greit å kritisere,når man ikke kjenner historien.

Tror det kan være mange som sitter i en slik situasjon i disse dager. Man blir bedt,men man har ikke lyst.

Jeg har bestemt meg for ikke å gi noen gave.

Bra!

Vi er i en lignende situasjon med min niese. Det endte til slutt med at vi ikke gikk, men ga gave, faktisk en ganske dyr en ettersom hun bare har to tanter. Har ikke sett eller hørt noe siden.

[Gjest Mahareth]

Jeg ville gjort som de fleste andre her, og ikke gått. Om jeg hadde gitt gave kom an på hvor nær familie konfirmanten egentlig er. Er det niese/nevø hadde jeg gitt, er det søskenbarn ville jeg ikke gitt.

[Casall]

Synes du gjør et helt riktig valg. Hvorfor skal du bry deg når de tydelig ikke bryr seg om deg?