Kjipt å være minst av søskenene?

[AnonymBruker]

Vi har to jenter, der den minste naturlig nok arver etter storesøster. Storesøster har alltid vært ei rolig og forsiktig jente, så alt av klær, leker, utstyr (som ski, sykler, skøyter osv) er i fin stand. Ergo så arver lillesøster det....

Kom til å tenke på det nå, da storesøster måtte ha ny sykkel, det måtte lillesøster også, så da arvet hun storesøster sin. Men jeg så at hun ble litt lei seg fordi hun og kunne tenkt seg å hatt helt ny sykkel....

Lillesøster får selvfølgelig nye ting hun og, som sko, klær og selvfølgelig ting hun ønsker seg til bursdag og jul.

(dog, får vi flere barn så er det ikke mye å arve, da lillesøster er en skikkelig daredevil som klatrer i trær, revner klærne sine i kvister, knekker ski, gruser på sykkelen osv...)

Jeg er storesøster selv, så jeg aner ikke hvordan det er. Husker jeg av og til arvet klær etter eldre søskenbarn, og det var stor stas, da jeg særlig så veldig opp til ei eldre kusine..

[Gjest Gjest]

Forskjellen ligger vel i "av og til" og "alltid"... Jeg tror ikke det er særlig gøy (vet ikke egentlig, er eldst selv) å alltid arve etter andre...

Kan dere ikke kjøpe nytt sportsutstyr til lillesøster innimellom også, selv om det står "godt som nytt" utstyr etter storesøster?

[Cathrine88]

Det kommer vel litt an på. Jeg hatet å arve ting etter søsteren min fordi hun likte pastellfarger og jeg alltid har elsket sterke farger.

Husker at jeg var kjempeskuffet over å arve den grusomme, lyserosa sykkelen hennes, men jeg prøvde å ikke vise hvor skuffet jeg var. De la selvsagt merke til det likevel og en dag hadde pappa omlakkert den i knallblått. Da var det plutselig blitt verdens fineste sykkel.

[AnonymBruker]

Forskjellen ligger vel i "av og til" og "alltid"... Jeg tror ikke det er særlig gøy (vet ikke egentlig, er eldst selv) å alltid arve etter andre...

Kan dere ikke kjøpe nytt sportsutstyr til lillesøster innimellom også, selv om det står "godt som nytt" utstyr etter storesøster?

Ts;

Jeg synes det blir litt vel sløsing å kjøpe nytt sportsutstyr til lillesøster, når vi har utstyr i utmerket stand stående på loftet...

Lillesøster får seg jo nye ting hun og, bl.a i den idretten hun er med på (som storesøster ikke er med på), og selv om vi har masse klær etter storesøster som vi tar ned fra loftet når lillesøster har vokst inn i de, så kjøper vi såklart noen nye plagg til henne og!

Sko får hun nye da, siden barn ikke skal arve sko.

(men hun var kjempestolt da hun arvet hele barbiesamlinga til storesøster da storesøster fant ut at hun var for gammel for dukker.........de hadde lillesøster drømt om lenge!)..

[AnonymBruker]

Det kommer vel litt an på. Jeg hatet å arve ting etter søsteren min fordi hun likte pastellfarger og jeg alltid har elsket sterke farger.

Husker at jeg var kjempeskuffet over å arve den grusomme, lyserosa sykkelen hennes, men jeg prøvde å ikke vise hvor skuffet jeg var. De la selvsagt merke til det likevel og en dag hadde pappa omlakkert den i knallblått. Da var det plutselig blitt verdens fineste sykkel.

Ts;

Det er derfor vi kjøper endel nye klær til lillesøster, siden hun har helt forskjellig smak enn storesøster. Sportsutstyr har vi bevisst kjøpt inn i nøytrale farger mtp å arve..

[AnonymBruker]

Jeg er eldst, men jeg arvet likevel ting etter eldre kusiner. Foreldrene mine hadde ekstremt dårlig råd, så det å arve klær var i stor grad å foretrekke fremfor å kjøpe det nytt. Alternativet var nemlig å kjøpe det aller billigste alternativet på den aller billigste butikken, og der var ikke mye behagelig igjen på tilbudsstativene. Arvede klær var mye mer behagelig å gå med ettersom de var bedre kvalitet. Jeg arvet bukser etter jenter, og det var langt bedre enn å gå med de guttebuksene foreldrene mine hadde fått tak i til gibortpris.

Så det kan være helt ok å arve, avhengig av omstendighetene.

Hva sykler og ski o.l angår ville jeg ikke kjøpt nytt dersom storesøsters ting er gode som nye. Både av økonomiske og miljømessige hensyn. Kjekkere å ha nytt enn brukt selvsagt, men det ville jeg ikke tatt hensyn til.

[Leanne]

Jeg har selv to barn, jente og gutt. Jeg synes mye sportsutstyr i dag er ganske så dyrt og de vokser så fort i fra det, så jeg har valgt å kjøpe mye brukt til mine.

Kjøper og selger sykler, ski etc på finn.no

Om lillesøster trenger ny sykkel må hun vel ikke nødvendigvis arve storesøster sin, legg den ut på finn og kjøp "ny" brukt sykkel til begge. Da får de ha noe som bare er sitt og ikke gamle ..... Sin sykkel.

Når det gjelder arving av klær så er jo det en fin ting så lenge det er greit for den som arver. Mine barn arver begge mye etter nabobarn og foreløpig har klærne de arver mye høyere status enn klærne som vi har kjøpt til de.. Det er kjempe stas å få ... Sine gamle klær for hun/han er så kul men ting er kanskje annerledes når de arver etter søsken..

[AnonymBruker]

Ts;

Jeg tror vi får finne en gylden middelvei med at lillesøster arver de dyre tingene, som f.eks sykkel og slalomski (vi har råd til å kjøpe helt nytt, men jeg er ikke helt tilhenger av kjøp og kast-samfunn), så får vi heller kjøpe litt mere nye klær til henne, bøker hun liker osv....

(kanskje det er bevist at hun gruser på sykkel, knekker ski i hoppbakken o.l... :gjeiper: )

[Gjest _La Femme]

Jeg syns det er en fordel at barn lærer at det er fint å arve. Å arve betyr i praksis at man slipper å bruke penger på å kjøpe nytt hele tiden, og man slipper å drive bruk-og-kast. Det skåner miljøet litt når man kan arve i stedet for å kjøpe kjøpe hele tiden. Et barn bør kunne lære å sette pris på det en har, uansett hvor det kommer fra.

[Myrthel]

Det der er ikke enkelt. Her har det løst seg litt selv, ved at de to eldste er like store - slik at de ikke kan arve av hverandre. (Mellomstefrøkna tok igjen storesøster allerede som 2-3 åring, og etter det har de brukt like størrelser i alt.) De to eldste har også ulik smak, slik at vi har to sett av alt - men i forskjellige farger/typer til bittelillesøster (nr 3).

Minste søster får derfor alltid et valg når det gjelder sportsutstyr, sykler, festdrakter osv. og det ser hun ut til å være veldig fornøyd med hittil.

Klær arver minstefrøkna lite av. (kun dyre vinterdresser, jakker, ol).

Jeg selger heller klærne etter de to eldste på Finn, og kjøper nytt til minstefrøkna. Hun er 4 år yngre enn mellomstejenta, og da er klærne ofte litt "gammeldagse". (mangel på bedre ord)...

[Sulosi]

Nå arver ikke mine barn så mye lengre men når de var små kjøpte jeg gjerne nøytrale vinterdresser, regntøy ol fordi det da var lettere å la det gå i arv til en lillebror (fra søster). Hva med å la lillesøster få ett ord med i laget når dere kjøper nytt til den eldste? Jeg forstår godt det at du vil unngå å kjøpe nytt, jeg gjør det samme når jeg kan. Delvis pga økonomi men også fordi jeg ikke liker "bruk og kast" kulturen.

[AnonymBruker]

Her var det best å være yngst - mamma og pappa var mindre strenge, minstemann fikk tidligere mlbil, pc, etc.

Foreldrene mine hadde enda bedre råd enn før ettersom de to eldre etterhvert flyttet hjemmefra, osv.

[Gjest frøken am]

Det kommer an på foreldrene. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Jeg er minst i søskenflokken og arvet både klær, sykler og møbler. Det var egentlig helt greit det. Fikk jo noe nytt iblant også, men ikke så ofte.

Jeg tror jeg var 12-13 da jeg fikk min første helt splitter nye sykkel. O' lykke! Det betyr ikke at jeg hadde det fælt og var bitter over at jeg måtte arve mye i årenes løp, men jeg lærte å virkelig sette pris på det når det en gang innimellom kom noe helt nytt til bare meg.

For øvrig opplevde på en måte søsknene moine også å arve mye, for det var sjelden vi kjøpte helt nye ting. De arvet etter eldre slektninger eller foreldrene våre kjøpte det brukt. Da er det nok lettere å takle skjevheten enn om den eldste stadig vekk får velge seg ut nye ting fra butikken mens den yngste må overta gamle ting.

Så om jeg var ts ville jeg nok valgt å kjøpe brukt også til eldste, eller som Sulosi foreslår: La yngste være med på velge ut ski/sykkel etc siden dette er ting de i bunn og grunn skal dele på etter hvert.

Anita

[Gjest huldra]

Alt med måte er det noe som heter. Om det bare blir arving blir det feil mener jeg.

Som storesøster vet jeg at det kan bli feil andre veien også. Fikk noen år sykkel hos min bestemor i bursdagsgave og husker at min lillesøster arvet dette. På den måten kunne hun ønske seg andre ting til bursdager. Når det skjedde første gang hadde jeg ikke lyst gi den bort så husker at min pappa(som også er størst i søskenflokken) kjøpte den hos meg og jeg kunne kjøpe en annen leke;)

Om lillesøster har lyst på annen sykkel/ski mener jeg det må kunne gå an selge det på finn og bruke de pengene å legge i nytt. Syns også det hadde vært kjipt å bare få brulte ting.

[Celtic Heart]

Her kan ikke brødrene arve hverandre lenger siden de har blitt like store. Men vi har derimot en tremenning som er kjempeglad for hver eneste ting han arver.

Her vokser de jo fra alt før det er oppbrukt, og jeg kjøper bevisst en del brukt utstyr som ski og sykler.

Hva med å kjøpe brukt til storesøster også innimellom?

Endret 29. april 2012 av Celtic Heart

[Gjest gjest]

Ts;

Jeg tror vi får finne en gylden middelvei med at lillesøster arver de dyre tingene, som f.eks sykkel og slalomski (vi har råd til å kjøpe helt nytt, men jeg er ikke helt tilhenger av kjøp og kast-samfunn), så får vi heller kjøpe litt mere nye klær til henne, bøker hun liker osv....

(kanskje det er bevist at hun gruser på sykkel, knekker ski i hoppbakken o.l... :gjeiper: )

Kjære vene det finnes en mellomvei. La nå barnet utvikle seg slik at hun ikke må være kliss lik sin søster.

[Gjest imli]

Her var det best å være yngst - mamma og pappa var mindre strenge, minstemann fikk tidligere mlbil, pc, etc.

Foreldrene mine hadde enda bedre råd enn før ettersom de to eldre etterhvert flyttet hjemmefra, osv.

Eg er eldst, og kjenner meg igje her ja... Syskena mine måtte rette nok arve litt etter meg, men eg hugsar me alltid la oss samtidig om kveldane (= yngste fekk vera oppe lenge ift kva eg fekk på same alder), og fekk lov til nye ting samtidig, foreldra mine fekk etterkvart betre råd, så yngstemann hadde ein materiellt sett betre ungdomstid enn eg osv. Fordelar og ulemper med alt. Min yngste arvar alt som kan arvast etter eldstemann. Eg likar ikkje bruk og kast mentaliteta mange er ramma av. Ungane får då nok nye ting likevel.

[Sunchild]

Jeg er eldst men arvet alltid alt, fra eldre slektninger og naboer, og hvis det ikke var noe å arve ble det klær fra loppemarked, brukte sykler kjøpt gjennom avisannonse og bøker fra bruktboksbutikken (hvis vi hadde råd - stort sett gikk vi på biblioteket).

Kan ikke huske at det noengang gjorde meg noe, og det enda jeg husker veldig tydelig at jeg fikk en NY bukse kjøpt på Cubus da jeg var 14. 200 kr kostet den. Første gang jeg kjøpte klær i butikk.

Anyways, å arve skader ingen! Men om storesøster får alt splitter nytt blir det litt annerledes; om hun hadde fått mye brukt selv, hadde det blitt mer rettferdig.

[Azure]

Jeg syntes det var veldig stas å arve, men det var da fra ei eldre nabojente og kusine. Vet ikke hvordan jeg hadde følt det å arve ting fra storesøster. Kan se for meg at jeg hadde følt det mindre "ille" om det var en god dels alderforskjell og om jeg så opp til henne og vi ikke hadde et rivaliserende forhold om du skjønner hva jeg mener? Kan også se for meg at store ting som sykkel, seng, ransel hadde vært viktig for meg å få nye. I hvert fall hvis det var som når jeg var liten at man ikke Fikk nye ting hvert år. Så lenge ikke det er nok hun har sett store søster har hatt og veldig gjerne ønsket selv. Men det merker dere vel på henne isåfall? Også er det jo koselig å ha tradisjon med nytt, antrekk til skolestart og slikt:)