Hun brukte mi datter for for at eg skulle miste min sønn (langt)

[Gjest Gjest]

Eg har havnet borti er 'rar' situasjon der eg ikke vet hvordan eg skal reagere...

Meg og min x, bodde i lag i vel 2 år, og har en skjønn liten gutt på 2 år i lag. Han hadde 3 barn fra før, og eg ei jente i fra før. Me er begge glad i barn, og har alltid fokuserte på barnas ve og vel. Men eg ser i ettertid at det store fokuset me hadde på barna, gikk utover vårt forhold. Det blei fint lite tid til 'oss' igjen. Me hadde også andre utfordringer - bla. veninna hans!

Hu prøvde stadig å få han for seg selv, og siden eg synes det er viktig å bevare vennskap aksepterte eg at de møttes uten meg for å prate, mens eg passet på barna. Men da hun inviterte min x m/fam - bortsett fra 'mor' på hyttetur i fjellet ei helg, reagerte eg. Min x takket nei til turen, men eg blei skeptisk til hun etter det. Eg reagerte tidlig på at hu aldri viste interesse av å bli kjent med meg, men sa aldri noe om dette til han.

Da min x 'kastet' meg ut på dagen (etter en heftig krangel) dukket hu opp som en slags 'tilsynsperson' hver gang me skulle hente/levere gutten vår. Det var selvfølgelig han som hadde 'plystra' på hun, men eg syntes det var rart at hun var med på å gjøre ting enda verre for oss, enn det allerede var, med å møte opp med knallrød leppestift og et 'fake' smil. Ingen av oss tenkte klart i bruddfasen, men eg synes hun burde være klar nok til å vite bedre, og kansje minnet han på at me hadde et lite barn i lag, og dermed et langt samarbeid i vente. Eg svelget 'karameller' så det holdt i den perioden, fordi eg var livredd for vårt samarbeid ift. vår sønn. Eg følte min x kjørte en enmannskrig, med hun som klappende publikum, mot meg. Og istedefor å beklage ga han meg bare flere ydmykelser (noe eg i ettertid ser at hun appelerte til) Eg unnskylder min x til en viss grad, fordi eg vet hvor nedkjørt han den gang var. Da me møtte opp på meglingskontoret, var me knapt på talefot, og begge ville ha daglig omsorg. (noe han aldri hadde fått med et så lite barn - med mindre 'mor var uskikket')

Me blei ikke enige, men ingen av oss ville gå rettens vei - fordi me da såg på det som et tap for vår sønns del - uansett hvem som 'vant' Midt oppi de knalltøffe forhandlingene får eg en telefon fra barnevernet: 'Me har fått inn en skriftlig, anonym, bekymringsmelding, vedr. di datter...

Den første tanken som slo meg var at dette IKKE hadde noe med mi datter å gjør - men min sønn.

I brevet sto det at jenta mi ikke hadde noen plass å bo, at moren hadde et alkoholproblem, at hun måtte klare alt selv, at hun var følelsesmessig skadet, og at hun var blitt utsatt for neglekt i lange tider (neglekt betyr grov forsømmelse, overseelse eller forakt) At dette var såpass 'heavy' falt til min fordel - lett å se på et barn om det er blitt grovt forsømt av alkolisert forelder i en årrekke. Det meste var lett å motbevise, og etter et par samtaler med mi datter, tror eg bekymringene forsvant som 'dugg for solen'

Mi datter, som vanligvis er sprudlende og blid, tok dette svært tungt. Hun spiste og sov dårlig i en periode - og sleit på skolen, fordi hu ikke visste hvem som sto bak. I sin fortvilelse hadde hun betrodd seg til ei veninne i klassen, og veninna 'informerte' da om at bv kom til å skille hu fra meg, og plassere hu i fosterhjem! (14-åringer vet vel ikke bedre)Det var et helt stykke jobb å overbevise en 14-åring om at bv kun ville oss godt, men eg klarte det til slutt. Litt av 'trikset' var å omtale saksbehandler positivt - og bevisst bruke fornavnet hennes. Bv måtte jo også snakke med læreren, og dette falt absolutt ikke i god jord hos mi datter - enda hu har gode karaktere, og blir godt likt av medelever. Da eg fortalte at læreren kun hadde positivt å si, og at hu var svært overrasket over anmeldelsen, kunne mi datter fortelle at hu hadde vært kjempenervøs for at læreren hadde fortalt hvor mye hun og ... fniste i timen! Stakkars jente...

Eg skjønte, etter å ha lest brevet, at min første tanke stemte. Dette var skrevet av en person med innblikk, og blitt overdrevent og forvridd til det nærmest ugjennkjennelige. Og tanken bak måtte være at min x skulle vinne en evt. rettsak (For hvem våger å gå i retten med bv. på nakken, og kreve daglig omsorg for en 2-åring??) Da mistanken falt på far til min sønn, fikk eg hjertebank, og var dårlig i over en uke. Eg smilte og 'skøyet' med barna, men var knust inni meg.

Siden han bestandig hadde skrytt av meg som mor/stemor, hadde han vært rimelig råtten om han hadde brukt meg og MI DATTER for å 'vinne' vår sønn. Eg tenkte at han overhode ikke var den barnevennlige omsorgspappaen som han ga seg ut for å være...

Uten å si noe til han, ringte eg advokat, skaffet dokumenter, og pugget på lover og regler.

Vårt vennskap er allerede historie, tenkte eg, så her er det bare å kjøre på.

MEN før eg satte igang det hele, slo det meg en tanke: 'han er jo ikke stygg i seg - og han er jo oppriktig glad i mi datter' Det var noe som ikke stemte, så i min vill-ledenhet, ringte eg ei klarsynt og spurde om hu kunne 'se' hvem melderen var. Det blei stille ei stund, og så sa hun at det var ei dame - helt klart ei dame, sa hun, og så beskrev hun veninna hans! Siden eg i utgangspunktet er litt skeptisk til spådom, og synske, ringte eg 4 andre for å høre om de sa det samme. Alle sammen beskrev veninna hans - såpass detaljert at det ikke kunne være andre. Alle fortalte også at dette overhode ikke hadde noe med mi datter å gjør, men at hun var blitt brukt for å sørge for at me aldri blei et par igjen. De påsto at hun var sjalu/misunnelig på meg, og at hun ville han skulle vinne dgl. omsorg for å ydmyke meg som mor, og slik at de to kunne kose seg med barna i lag (hu har et barn på samme alder)For sikkerhetsskyld spurde eg om min x hadde vært med på det, og fikk til svar av alle 5, at han ikke engang visste om det. 3 av de sa også at han fremdeles var glad i meg, og kunne aldri ha gjordt noe slikt mot meg og mi datter. (To av de påsto også at han egentlig ikke ville ha hovedomsorgen, men sa det for å kunne møte meg på halveien og få 50/50) I så fall kan eg ikke klandre han for det - han kjempet også for sin sønn!

Da eg fikk tenkt meg om ramlet alle brikkene på plass, og eg satt igjen med en lettelse som ikke kan beskrives. Må innrømme eg følte meg slem, fordi eg trodde det var min x, og naiv som ikke forsto at det var hans 'veninne' Etterhvert tenkte eg tilbake på en gang min x, veninna, og kusina hans skulle låne hytta mi for å kose seg en lørdagskveld. Eg kjørte da nesten en time hver vei, for å vaske, rydde, og gjøre det koselig for de. Satte fram telys, fruktfat, og rødvin for at de skulle føle seg velkomne. Selv var eg hjemme med minstemann. De hadde storkost seg på hytta, og veninna hadde skrevet i hytteboka. Siden dette var 22. Juli i fjord, var det jo litt å skrive om - nok til at eg lett kunne se likhetstrekk i skrivemåten, med brevet til bv. (til og med i ei uformell hyttebok hadde hun 'flottet' seg med fremmedord...

Me har nå et kjempegodt samarbeid, og følelsene for hverandre har - mot alle odds, blomstret opp igjen :)MEN, han klarer ikke helt å aksepter at det virkelig er hans barndomsveninne som står bak dette marerittet. Da han leste brevet fra bv. blei han stiv i ansiktet, og sa at det ikke var så vanskelig å fortå hvem det måtte være. (Han vet også at han selv, med sine 4 barn lett kan bli involvert) Da han ringte hun og spurde om hu visste noe om det, svarte hun selvfølgelig nei - og han sier at han tror hu, fordi hun aldri før har løyet for han... Dette er nå blitt et sårt tema mellom oss - og han vil ikke snakke om det.

Det er ingenting eg heller vil, enn at sjarmtrollet vårt skal vokse opp med to foreldre som er glad i hverandre, og bor under samme tak, men eg kjenner at eg ikke kan klare å akseptere deres vennskap etter dette. Eg må ha en mann som er smart nok til å skjønne at to og to - nødvendigvis er fire (uansett hvor sterkt en ønsker det var fem...)og beskyttende nok til å holde fiendene langt unna familien! Nå får eg bare stole på at disse klarsynte har rett, og ta tiden til hjelp. De fleste av de kunne 'føle' at hu var på vei ut av hans liv, men ingen av de klarte 'se' NÅR han ville forstå - og innse at det var hu. En av de fortalte meg også at eg måtte stole på at han kom til å ta sterk avstand fra hu - men han trengte tid for å komme over sjokket, og kom til å klamre seg fast i håpet om at det var en annen person 'Smør deg med tolmodighet, og husk at sannheten ALLTID kommer for en dag' var det ei av de som sa.

Så da smører eg meg med tolmodighet, koser meg med barna mine, flørter med x-en, og venter...

Puh, dette blei langt! Håper alikevel at noen tolmodige sjeler har lest det,

og vil sette stor pris på kommentarer fra velmenende personer!

[AnonymBruker]

Skal du noen gang bli sammen med din eks, så må hans venninne være ute av livet hans (og deres) 100% for godt. Ikke godta NOE SOM helst kontakt mellom de. Vær på vakt!

[AnonymBruker]

Ikke for å være kjip, men jeg er ganske sikker på at KGs regler sier at man ikke skal skrive på dialekt. Merker at det ble slitsomt å lese det lange innlegget pga. dette. Ellers ville jeg gjerne ha lest og kommentert.

[AnonymBruker]

Jeg har i grunn ikke tro på at dere vil klare å få et stabilt forhold, ettersom han tydeligvis ikke klarer å tro at hun lyver.

Skal det fungere mellom dere må han bryte konktakten 100%, og det tror jeg ikke han vile klare.

[Gjest Sobril]

Jeg har i grunn ikke tro på at dere vil klare å få et stabilt forhold, ettersom han tydeligvis ikke klarer å tro at hun lyver.

Skal det fungere mellom dere må han bryte konktakten 100%, og det tror jeg ikke han vile klare.

Enig med deg, men... Jeg tror han klarer å bryte kontakten til slutt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at han ikke har forstått hvem som har skrevet brevet, men å ta innover seg at en person man stolte såpass på har bedratt en på det groveste - er nok veldig tungt å svelge.

Endret 28. april 2012 av Sobril

[AnonymBruker]

Hva med å gå å hente brevet hun veninna skrev i hytteboka da, og feks la han tilfeldigvis få se hvor lik skriften er? Eller noe sånt..

[Gjest Sobril]

Hva med å gå å hente brevet hun veninna skrev i hytteboka da, og feks la han tilfeldigvis få se hvor lik skriften er? Eller noe sånt..

Vil tippe at det ikke er håndskrevet dette, men at det var ordlyden som fikk ts til å kjenne igjen frøkna.

[Gjest Gjest]

Takker mye for svar! Ja, eg tenker også at han må kutte helt med ho - om ikke er det jo noe helt grunnleggende som mangler. Det blir en betingelse.

Sobril: Du har rett i at brevet til bv ikke var handskrevet, men at det var selve skrivemåten som lignet. Håper (og tror) du også har rett i at han vil bryte med ho, med tiden.

Midt oppi det hele har eg vondt av han, fordi han i alle år har stolt 100% på hu. Han omtaler hu for 'nærmest som ei søster' og hun kaller han for sin skjelevenn ...men kansje hu skulle tatt seg en tur i ordboka, og sett hva 'skjelevenn' egentlig betyr?!

[AnonymBruker]

Ikke for å være kjip, men jeg er ganske sikker på at KGs regler sier at man ikke skal skrive på dialekt. Merker at det ble slitsomt å lese det lange innlegget pga. dette. Ellers ville jeg gjerne ha lest og kommentert.

Hvis dette var vanskelig å lese anbefaler jeg et norsk-kurs!

TS: Uff, kjip situasjon. Håper eksen din ser til slutt at hu må helt ut av livet hans. Det høres ut som hun der er pill råtten, og ikke interessert i noe venne-forhold. Er du sikker på at det ikke er noe mer mellom de?

Det hun gjorde reflekterer henne som person så mye at jeg tror det ville lyse gjennom, også for eksen din til slutt.

Syns det er flott at du er opptatt av et godt samarbeid og det virker som om du evner å passe på at barna dine har det bra midt oppi alt dette!

[Gjest Gjest]

Takker mye for svar! Ja, eg tenker også at han må kutte helt med ho - om ikke er det jo noe helt grunnleggende som mangler. Det blir en betingelse.

Sobril: Du har rett i at brevet til bv ikke var handskrevet, men at det var selve skrivemåten som lignet. Håper (og tror) du også har rett i at han vil bryte med ho, med tiden.

Midt oppi det hele har eg vondt av han, fordi han i alle år har stolt 100% på hu. Han omtaler hu for 'nærmest som ei søster' og hun kaller han for sin skjelevenn ...men kansje hu skulle tatt seg en tur i ordboka, og sett hva 'skjelevenn' egentlig betyr?!

[Gjest Gjest]

Hvis dette var vanskelig å lese anbefaler jeg et norsk-kurs!

TS: Uff, kjip situasjon. Håper eksen din ser til slutt at hu må helt ut av livet hans. Det høres ut som hun der er pill råtten, og ikke interessert i noe venne-forhold. Er du sikker på at det ikke er noe mer mellom de?

Det hun gjorde reflekterer henne som person så mye at jeg tror det ville lyse gjennom, også for eksen din til slutt.

Syns det er flott at du er opptatt av et godt samarbeid og det virker som om du evner å passe på at barna dine har det bra midt oppi alt dette!

Takker for fint svar! Tror ikke det er noe mer mellom de, men er litt usikker på hennes følelser ovenfor han. Er usikker på om hun er direkte forelsket, eller bare har et sterkt ønske om å være hans '1. dame' eller noe. Hun har faktisk samboer også.

Håper du har rett i at personligheten hennes vil skinne i gjennom, nå som han mistenker hun (uten at hun vet det) for å ha gjordt det. Etter å ha spurd hun, skrev han en morsom kommentar på fb-veggen hennes - trolig for å 'fortelle' hun at han trodde henne.

[ViljaH]

Jeg tror du har en klok strategi - kos deg med barna, flørt med eksen, om han spør så kan du innrømme at du gjerne vil komme sammen igjen da du savner ham og fortsatt er glad i ham. Men du har ett krav før dere blir sammen igjen, og dette kan du ikke gi deg på. Han må kutte all kontakt med venninnen sin. Etter hva hun gjorde mot din datter, så kan du ikke akseptere henne i livet deres. Hun var ikke bare slem til deg, men til et barn. Du kan ikke leve med en slik slange blandt dere. Så får han velge mellom deg og slangen, ganske enkelt. OG - ikke, aldri, gi deg på dette!

[Gjest Øydis Sortland]

Jeg tror du har en klok strategi - kos deg med barna, flørt med eksen, om han spør så kan du innrømme at du gjerne vil komme sammen igjen da du savner ham og fortsatt er glad i ham. Men du har ett krav før dere blir sammen igjen, og dette kan du ikke gi deg på. Han må kutte all kontakt med venninnen sin. Etter hva hun gjorde mot din datter, så kan du ikke akseptere henne i livet deres. Hun var ikke bare slem til deg, men til et barn. Du kan ikke leve med en slik slange blandt dere. Så får han velge mellom deg og slangen, ganske enkelt. OG - ikke, aldri, gi deg på dette!

[Gjest Øydis Sortland]

Flott svar! Ja, det er jo det at hun har brukt et barn, i en veldig følsom alder, som har gjort meg mest rasende. Hun har vist hva hun er i stand til å utsette et barn for - og dette til tross for at hun har en ledende stilling i et krisesenter. Helt utrolig! Nå 'må'eg forberede moren til hans 3 eldste barn, på å bli kontaktet av bv. Me går godt overens, men blir hun kontaktet og eg ikke har sagt noe som helst, kan jo det fort forandre seg...

Nei, eg kommer ikke til å gå inn i noe seriøst igjen før eg vet han har kuttet ALL kontakt, men dette sier eg ikke noe om nå. Tror også det er best å vente til han vil noe mer. Håper selvfølgelig han vil gjøre det av eget iniativ - i mellomtiden får han bare tro eg kan godta en slangen på slep.

Etter alle de gode svarene her inne, er eg blitt enda mer overbevist på at dette ikke kan - eller bør godtas. Så eg er forberedt på å gå videre - uten han, men kommer isåfall ikke til å ha dårlig samvittighet ovenfor vår sønn.

[ViljaH]

Når/hvis du blir helt sikker på at det er henne, håndfaste bevis, så hadde jeg vurdert å sende et brev til hennes sjef. Hun har ikke riktig etisk kompetanse til å ha en lederstilling på et krisesenter.

[frøkna]

Syns det er litt rart at du tar det som håndfast bevis at det var hu venninna som sendte brevet pga av hva klarsynte på telefon har sagt til deg. Og når det komme til å kjenne igjen hennes måte å skrive på når det kom til brevet.. Jeg mener.. man ser vel det man vil se i noen situasjoner og jeg tror du trengte noen til å være syndebukken. For det var vel i hvert fall ikke din mann som satte alt til verks?

Du sa jo at du følte du ikke hadde noe vennskap å tape når det kom til han midt oppi det verste så du gjorde alt med advokater og lærte deg lover.

kan det ikke hende han også gjorde alt han tenkte kunne hjelpe for å få full omsorg for sin sønn?

Jeg sier jo ikke at det er sånn, men bare åpne deg for muligheten at det kan være hvemsomhelst som skrev det brevet.