Samvær med 3 mnd gammel baby

[JTess]

Hei.

Jeg er alenemor til en sønn på 3 mnd. BF og jeg har aldri vært sammen. Vi har vært gode venner i mange år. Når jeg gikk gravid så stilte han ikke opp så mye. Og den første mnd var han ikke der i det hele tatt og ikke ville han ha permisjonstiden sin heller for det var så usikkert om han hadde jobb da. Så jeg var forbredt på at han ikke ville stille opp i det hele tatt. Men det har han gjort.

Han har begynt å ha han noen timer et par ganger i uken den siste mnd. Men han vil ha han mer. Han snakket han om anhverhelg, men det sa jeg nei til med en gang. Han spurte om hvorfor ikke. Jeg sa at det er alt for tidlig. Jeg klarte rett og slett ikke å si noe annet for det føltes som at det kom ut av det blå. Når han skrev under på erkjennelse av farskapet snakket vi så vidt om at når sønnen vår blir året da kan han begynne å ha han anhverhelg og en gang i uken.

Han er bare 3 mnd og vi har nå begynt med å komme i rutiner.

Jeg har ikke noe problmer med at bf vil være med sønnen sin. Jeg føler at bf ikke kjenner han ordentlig enda. Det gjør ting litt vanskelig føler jeg. For at bf skal bli bedre kjent må han være med sønnen sin. Men jeg føler at han blir lit påviket av faren og kjærsten sin. Tidligere så har han sendt en mld og spurt om han kunne ha han og jeg har sagt ja så lenge det har passet. Føler at jeg har vært ganske grei sånn sett. Når det gjelder kjæresten hans så måtte jeg be om å få hilse på henne. og det gjorde jeg for første gang for et par uker siden.

Det jeg har tenkt er at BF kan forsette med å ha hanet par ganger i uken slik som han har gjort til nå. Men i stedet for 3 timer så kan vi øke timeantallet. Etterhvert som at han blir eldre, tenker rundt 7-8 mnd kan BF få ha han en natt i uka. Og når han blir året kan BF få anhver helg og en gang i uken.

Det jeg lurer på da, jeg viker ikke urimelig da? Jeg vil at sønnen min skal være med faren sin og få et godt forhold. Og jeg vil ikke nekte BF med å være med sønnen sin. Men jeg føler at det kommer til å bli tøft. Han er det aller viktigste i livet mitt og betyr alt for meg.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, og syns ikke du er urimelig i det hele tatt!

[AnonymBruker]

3 mnd er alt for tidlig å ha ungen annen hver helg.

[Gjest Sobril]

Høres ALT for tidlig ut å la barnefar ha annenhver helg. Hva med å kontakte familievernkontoret for ryggdekning, slik at du har noe å komme med?

Flott at han vil ta ansvar, men når han aldri har bodd med deg og barnet må han da fatte og begripe at det vil ta en stund før slik fordeling er aktuell???

[Mamma1]

Helt enig. Rundt ett år er passe med tanke på overnatting.

[JTess]

Anhver helg er uakktuelt nå!

[Mrs.Shadows]

Vi begynte med delt omsorg når mini var 9,5 mnd (ett par uker siden) - jeg er der på dagtid de dagene jeg ikke jobber. Det går veldig bra, men så har vi bodd sammen til nå, så da blir det litt annerledes.

Med vanlig samvær tenker jeg 1 år er passe. Om han har hyppige, korte samvær hos deg fram til dette - så barnet er trygg på pappaen sin.

[Ulrikke]

Jeg synes du høres fornuftig ut!

[Gjest lise]

Min sønn var 1,5 år før han begynte å overnatte borte. Aldri gitt meg før.begynte med en overnatting i uka før det ble annen hver helg.ring familiekontoret. De støtter deg hvis bf lager krøll.

[JTess]

Høres ALT for tidlig ut å la barnefar ha annenhver helg. Hva med å kontakte familievernkontoret for ryggdekning, slik at du har noe å komme med?

Det har jeg ikke tenkt på, men siden du nevner det så gjør jeg det.

[-lykke-]

Høres ALT for tidlig ut å la barnefar ha annenhver helg. Hva med å kontakte familievernkontoret for ryggdekning, slik at du har noe å komme med?

Flott at han vil ta ansvar, men når han aldri har bodd med deg og barnet må han da fatte og begripe at det vil ta en stund før slik fordeling er aktuell???

Kjempe godt råd

Ingen fagfolk kommer til å mene at overnatting annenhver helg er bra for en liten baby.

Synes din "plan" er veldig fornuftig!

[Gjest Gjest]

Det er ingen som bedre enn barnemor kan bedømme når tiden er inne for øket samvær med barnefar. Barnemor bør derfor få bestemme dette helt og holdent selv. Barnefar kjenner ikke barnet særlig godt, og han kan derfor ikke vurdere når barnet er modent nok til å kunne være mer sammen med han. Dersom barnemor er betenkt på uheldig inflytelse fra barnefarens nye kjæreste eller foreldre, må hun kunne forlange at barnefar kun kan være sammen med barnet når disse ikke er til stede. Barnefarens kjæreste har under ingen omstendighet rett til å være sammen med barnet.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg er alenemor til en sønn på 3 mnd. BF og jeg har aldri vært sammen. Vi har vært gode venner i mange år. Når jeg gikk gravid så stilte han ikke opp så mye. Og den første mnd var han ikke der i det hele tatt og ikke ville han ha permisjonstiden sin heller for det var så usikkert om han hadde jobb da. Så jeg var forbredt på at han ikke ville stille opp i det hele tatt. Men det har han gjort.

Han har begynt å ha han noen timer et par ganger i uken den siste mnd. Men han vil ha han mer. Han snakket han om anhverhelg, men det sa jeg nei til med en gang. Han spurte om hvorfor ikke. Jeg sa at det er alt for tidlig. Jeg klarte rett og slett ikke å si noe annet for det føltes som at det kom ut av det blå. Når han skrev under på erkjennelse av farskapet snakket vi så vidt om at når sønnen vår blir året da kan han begynne å ha han anhverhelg og en gang i uken.

Han er bare 3 mnd og vi har nå begynt med å komme i rutiner.

Jeg har ikke noe problmer med at bf vil være med sønnen sin. Jeg føler at bf ikke kjenner han ordentlig enda. Det gjør ting litt vanskelig føler jeg. For at bf skal bli bedre kjent må han være med sønnen sin. Men jeg føler at han blir lit påviket av faren og kjærsten sin. Tidligere så har han sendt en mld og spurt om han kunne ha han og jeg har sagt ja så lenge det har passet. Føler at jeg har vært ganske grei sånn sett. Når det gjelder kjæresten hans så måtte jeg be om å få hilse på henne. og det gjorde jeg for første gang for et par uker siden.

Det jeg har tenkt er at BF kan forsette med å ha hanet par ganger i uken slik som han har gjort til nå. Men i stedet for 3 timer så kan vi øke timeantallet. Etterhvert som at han blir eldre, tenker rundt 7-8 mnd kan BF få ha han en natt i uka. Og når han blir året kan BF få anhver helg og en gang i uken.

Det jeg lurer på da, jeg viker ikke urimelig da? Jeg vil at sønnen min skal være med faren sin og få et godt forhold. Og jeg vil ikke nekte BF med å være med sønnen sin. Men jeg føler at det kommer til å bli tøft. Han er det aller viktigste i livet mitt og betyr alt for meg.

Nå må du tenke klart og vurdere situasjoen ut fra hvordan denne mannen er. Du har ikke sagt noe negativt om hans evner til å være far. Det framgår vel at han har tatt noen dumme valg men du trenger ikke gjøre det samme.Det negative i begynnelsen skjønner de fleste. Men når skjokket har lagt seg og han føler tilknyttining til barnet DERES SOM DERE HAR SAMMEN så har han våknet.

Så sant mannen er ved sine fulle fem som en sier og er en god omsorgsperson burde du la han slippe til mest mulig.Dette med permisjonen har hatt med jobb å gjøre så det skal du ikke vektlegge.

Vil denne mannen kan ha få samværsklasse 3 om han vil (Vanlig samvær) når barnet blir 3 år. Dette får alle fedre som er normale.

Tenker du starte krig så værsågod. Det virker som du er på kanten til å komme med en krigserklæring skjønner du. Demp deg litt og la mannen være pappa. De fleste klarer dette utmerket så ser ikke problemet ditt. Er det penger du er ute etter ja, da ser jeg motivet. Er det å skape et best mulig liv for barnet ser jeg IKKE din holding. Du vil kanskje ødelegge for deg selv også om du er natativ til barnefar. Dere skal sammarbeide i 19 år framover til visregående skole er over. Dette bør du legge på din teflon før du snakker.

Lykke til som forelder.

Hilsen forelder med lang erfaring.

[Gjest]

Korte hyppige samvær i starten(gjerne med mor til stede)som økes gradvis etterhvert som babyen blir eldre og bedre kjent med far.

Hadde aldri i verden gått med på annehver helg med en så liten baby,samvær skal være på barnets premisser,ikke fars(eller mors premisser for den saks skyld)

Her er mer info om samvær og foreldrerett.

[Gjest Marmot]

Ammer du? I så fall er det et godt argument for å ikke ha overnattingssamvær ennå.

Jeg er enig i at 3 mnd. er alt for tidlig, samtidig tenker jeg at dere må sette opp en avtale med faste tider som dere begge har å forholde dere til. Der kan dere øke samværet gradvis, ha datoer for alt, og lag den med varighet frem til barnet er 1 år og dere tenker å begynne med normalt samvær.

Trenger dere hjelp er som sagt familievernkontoret det rette stedet å henvende seg.

[starligt]

Du gjør det helt rett i og si nei.han er ALT for liten til og være hos pappan annen hver helg.Kjære vene.En 3 mnd gammel baby.Uff kjenner jeg får helt vondt inni meg.

Han bør være 8 mnd i alle fall.Og da ikke begynne med en hel helg,men en natt i første omgang.Så når han er året går det heller an og øke til annen hver helg

[liv]

En kompis var i samme situasjon med et lite barn med ei han ikke bodde med, de begynte med småsamvær, så tre timer, så tre timer to dager og fire timer en helgedag i uken, (en av helgedagene og to ettermiddager, så økte de den helgedagen til seks timer da han var et halvt år. Guttungen viste stor glede og gjensynsglede hver gang han så faren så de økte til overnatting da han var 7,5 mnd, en natt i uka, annenhver fredag/lørdag, og lørdag/søndag, samtidig som de trappet ned til et samvær i uka. Slik hadde de litt over en måned og da guttungen var 9 mnd startet far å ha en ettermiddag i uka etter jobb og til leggetid, og så fredag til søndag annenhver uke, samt at han gjerne er innom en liten tur den helgen eller begynnelsen av uka etter når det er mors helg for at det ikke skal gå en hel uke mellom samværene. Du må se ann ditt barn! Så lenge du kan la barnet overnatte hos besteforeldre kan du jo like gjerne la barnet overnatte hos far om han er trygg på han

Litt OT; kjenner ei som har barnet hos besteforeldrene fler overnattinger i måneden men det kan ikke sove hos far for det kan ikke sove borte... Blir litt feil i mine øyne.

Endret 28. april 2012 av liv

[Gjest Frk.Poppins]

Du er ikke urimelig kjære ts:)

[-lykke-]

Nå må du tenke klart og vurdere situasjoen ut fra hvordan denne mannen er. Du har ikke sagt noe negativt om hans evner til å være far. Det framgår vel at han har tatt noen dumme valg men du trenger ikke gjøre det samme.Det negative i begynnelsen skjønner de fleste. Men når skjokket har lagt seg og han føler tilknyttining til barnet DERES SOM DERE HAR SAMMEN så har han våknet.

Så sant mannen er ved sine fulle fem som en sier og er en god omsorgsperson burde du la han slippe til mest mulig.Dette med permisjonen har hatt med jobb å gjøre så det skal du ikke vektlegge.

Vil denne mannen kan ha få samværsklasse 3 om han vil (Vanlig samvær) når barnet blir 3 år. Dette får alle fedre som er normale.

Tenker du starte krig så værsågod. Det virker som du er på kanten til å komme med en krigserklæring skjønner du. Demp deg litt og la mannen være pappa. De fleste klarer dette utmerket så ser ikke problemet ditt. Er det penger du er ute etter ja, da ser jeg motivet. Er det å skape et best mulig liv for barnet ser jeg IKKE din holding. Du vil kanskje ødelegge for deg selv også om du er natativ til barnefar. Dere skal sammarbeide i 19 år framover til visregående skole er over. Dette bør du legge på din teflon før du snakker.

Lykke til som forelder.

Hilsen forelder med lang erfaring.

Synes TS tenker ganske klart, jeg. Er vel heller faren som ikke tenker så klart. Det beste for en tre måneder gammel baby er ikke å være borte fra moren sin annenhver helg. Enkelt og greit.

TS sier jo ikke nei til at faren kan ha samvær, men hun vil ta dette gradvis og det er jo det beste for babyen. Faren var der ikke hele den første måneden, altså han har bare vært i babyens liv noen timer i uken i to måneder.

Jeg tenker kanskje det vil være mer naturlig med overnatting en natt i uka når babyen er et halvt år, så øke sakte, men sikkert.

Men jeg ville nå ha gått til familievernkontoret, de har vel peiling på hva som er det beste for babyen. For det her handler ikke om å gjøre mor eller far fornøyde!

[Gjest Gjest]

En kompis var i samme situasjon med et lite barn med ei han ikke bodde med, de begynte med småsamvær, så tre timer, så tre timer to dager og fire timer en helgedag i uken, (en av helgedagene og to ettermiddager, så økte de den helgedagen til seks timer da han var et halvt år. Guttungen viste stor glede og gjensynsglede hver gang han så faren så de økte til overnatting da han var 7,5 mnd, en natt i uka, annenhver fredag/lørdag, og lørdag/søndag, samtidig som de trappet ned til et samvær i uka. Slik hadde de litt over en måned og da guttungen var 9 mnd startet far å ha en ettermiddag i uka etter jobb og til leggetid, og så fredag til søndag annenhver uke, samt at han gjerne er innom en liten tur den helgen eller begynnelsen av uka etter når det er mors helg for at det ikke skal gå en hel uke mellom samværene. Du må se ann ditt barn! Så lenge du kan la barnet overnatte hos besteforeldre kan du jo like gjerne la barnet overnatte hos far om han er trygg på han

Litt OT; kjenner ei som har barnet hos besteforeldrene fler overnattinger i måneden men det kan ikke sove hos far for det kan ikke sove borte... Blir litt feil i mine øyne.

Hei TS. Synes du skal se hav "LIV" har skrevet. Hun kommer med mue fornuftig og som mann er jeg enig med henne i mangt og mye uten at jeg vet hvem hun er.

Ikke hver redd for at barnet et med far år de har det fint sammen. Far klarer det like godt som deg. Det er jeg helt sikker på når du ser de har det fint sammen.

Dette med alle hønene har som kakler om alder og ditt og datt skal du ikke bry deg noe om. Det er samkvemmet mellom barn og far som er viktig.

Har dere bodd sammen jar sikker far vært alene med barnet når du var på tur en helg. Så hva er forskjellen, den finnes ikke.

Er mye fordommer mot bar og menn sammen.

Ikke ødelegg forholdet mellom dere som foreldre for det gjør du om du ikke lar far få ha samvær slik som han ønsker når han er en oppgående mann.