Spare seg i hel, nesten aldri bruke penger på seg selv..

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt, jeg sparer så utrolig mye penger, hele tiden. Jeg unner meg selv sjelden noe som helst egentlig, og snur hver krone.

Jeg vet det henger igjen fra barndommen når vi nesten ikke hadde penger hjemme, og det måtte spinkes og spares på alt, og vi hørte hele tiden hva vi ikke hadde råd til, og at alt kostet for mye penger.

Slik ser jeg det enda, ting koster for mye penger, kan ikke kjøpe ditt eller datt, liksom. Jeg er veldig sparsommelig med klær også, har mye klær, men mange plagg har jeg hatt i mange år, og de har holdt seg godt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, det er sunt å spare, men alt med måte, i hodet mitt har vi aldri råd til noe, det er rett og slett dårlig samvittighet sm råder hvis jeg bruker penger på noe utenom det vanlige..

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt, jeg sparer så utrolig mye penger, hele tiden. Jeg unner meg selv sjelden noe som helst egentlig, og snur hver krone.

Jeg vet det henger igjen fra barndommen når vi nesten ikke hadde penger hjemme, og det måtte spinkes og spares på alt, og vi hørte hele tiden hva vi ikke hadde råd til, og at alt kostet for mye penger.

Slik ser jeg det enda, ting koster for mye penger, kan ikke kjøpe ditt eller datt, liksom. Jeg er veldig sparsommelig med klær også, har mye klær, men mange plagg har jeg hatt i mange år, og de har holdt seg godt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, det er sunt å spare, men alt med måte, i hodet mitt har vi aldri råd til noe, det er rett og slett dårlig samvittighet sm råder hvis jeg bruker penger på noe utenom det vanlige..

å spare er en god ting, kanskje en dag har du spart et beløp du er fornøyd med og da kan du bruke det du sparer utenom dette beløpet.

jeg går på AAP (uføretrygd) og sparer også som en sparegris....

jeg sparte opp 50 000,- og levde på brø og vann i 2 år for å spare dette, og nå so jeg har dette "trygge" beløpet føler jeg at jeg kan bruke mer for jeg har jo de sparepengene hvis noe skjer... så hvis det kommer uforutsette utgifter som gjør at jeg må bruke litt av de oppsparte pengene så lever jeg igjen på vann og bød til jeg er oppe i samme summ igjen

alt handler om trygghet, du vil finne ditt trygghetsbeløp du også

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt, jeg sparer så utrolig mye penger, hele tiden. Jeg unner meg selv sjelden noe som helst egentlig, og snur hver krone.

Jeg vet det henger igjen fra barndommen når vi nesten ikke hadde penger hjemme, og det måtte spinkes og spares på alt, og vi hørte hele tiden hva vi ikke hadde råd til, og at alt kostet for mye penger.

Slik ser jeg det enda, ting koster for mye penger, kan ikke kjøpe ditt eller datt, liksom. Jeg er veldig sparsommelig med klær også, har mye klær, men mange plagg har jeg hatt i mange år, og de har holdt seg godt.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, det er sunt å spare, men alt med måte, i hodet mitt har vi aldri råd til noe, det er rett og slett dårlig samvittighet sm råder hvis jeg bruker penger på noe utenom det vanlige..

Å ha lite penger,gjør noe med folk. Fint du sparer,men det kan fort gå over til gjerrighet overfor deg selv.

Sett deg et mål. Bestem deg hvor mye du skal spare hver mnd. Da kan du unne deg noe

Kjenner til et tilfele. De var unge,kom fra fattige kår. Å spare ble en besettelse for de. De unte seg ikke noe. Hadde aldri råd til noe. Ikke var de på ferie,heller ikke barna.

Sånn holdt de på i alle år. De slet seg omtrent på dette. Fikk de glede av det? Nei. Pengene gikk til ungene. Desverre er ungene blitt slik også. Og en ser tydelig gjerrighet

[AnonymBruker]

Ja, gjerrighet er hva det ender opp med hvis det fortsetter sånn.. overfor seg selv, og andre.

[Zzyzx]

Hvor ille er det? Hvis du står med en 200-lapp i hånda, den er ikke tiltenkt noe som helst, den er til overs og alternativet hadde vært å spare den ekstra, hadde du da klart å bruke den på noe "unødvendig"?

[AnonymBruker]

Hvor ille er det? Hvis du står med en 200-lapp i hånda, den er ikke tiltenkt noe som helst, den er til overs og alternativet hadde vært å spare den ekstra, hadde du da klart å bruke den på noe "unødvendig"?

Nei, hadde ikke brukt den..

[Zzyzx]

Da må du øve deg. Jeg antar at du har penger, men du vil ikke bruke dem til noe annet enn sparing. Å bruke en tohundrelapp i måneden vil ikke velte hverdagsøkonomien din.

Ta ut to hundre kroner og bruk dem. Begynn nå! Hva du bruker den på er ikke så viktig, så lenge det er et "unødvendig" innkjøp (eller flere). Kaffe, et par øredobber, et skjerf, hva som helst.

Neste måned gjør du det samme.

Regelen er at de to hundre kronene skal brukes opp før neste lønning.

Du sier ikke noe om situasjonen ellers, men du bruker ordet "vi", så jeg antar at dere er flere i husholdningen?

[AnonymBruker]

Vi var familien som aldri hadde penger, jeg er "jeg som i alene" nå med min egen økonomi. Det er flaut å innrømme det, men jeg kjøper nesten aldri noe til meg selv. Har fine klær og sko, men det er fordi jeg passer på å kjøpe på salg, venninner som arver meg sine klær de ikke lenger vil ha, og jeg har lagret opp med ting. Så det ser jo ut som jeg hele tiden har noe nytt.

Nei, vet ikke hva jeg skal si, det med den 200lappen var en kjempebra øvelse egentlig, det skal jeg tvinge meg til..

[Zzyzx]

Det er ikke noe galt i å være sparsom, for all del. Og det trenger du jo ikke gi slipp på heller. Poenget med tohundrelappen er at du skal lære å slippe det litt. Lære at det ikke er så farlig å kjøpe seg den kaffen på kafé med venninner, f.eks.

Å budsjettere med et eget beløp til forbruk er faktisk nyttig, både for deg som er en oversparer, og selvsagt for folk som er sløsere. For deg vil poenget være å faktisk bruke det opp, for en sløser vil poenget være å ikke bruke mer enn det beløpet.

[Gjest Blondie65]

En ting er å spare for å nå et spesielt mål (fylle opp BSU, boligsparing, pensjon, etc) som man skal nå innen en viss tid. Da har man en horisont på noen måneder eller år der man ikke unner seg noe spesielt luksus.

Noe helt annet er å spare nesten alt uten at man har en formening om å bruke pengene til noe noen gang.

Jeg tror nøkkelen til en sunn holdning til sparing er budsjett.

Et eksempel:

Netto utbetalt pr måned: kr 20.000

Faste og variable kostnader: 14.000 1)

Overskudd kr 6.000

Sparemål: 20 % av nettoinntekten: 4.000

50 % går til kortsiktig sparing 2)

50 % går til langsiktig sparing 3)

Nytt overskudd kr 2.000

Disse siste 2.000 kan man fint bruke til klær, ferie, eller ren kos, fordi en har råd til det. Det utgjør da 10 % av inntekten - og er mindre enn det en sparer.

1) faste og variable kostnader:

Faste = husleie, strøm, forsikring: alle kostnader som har samme beløp året igjennom

Variable = mat, drivstoff, etc. som varierer med forbruket

2) kortsiktig sparing er sparing med kort horisont, ting som skal skje samme år: ferie, større ting en trenger

3) langsiktig sparing - f.eks. ymse former for fond eller pensjon.

Hvis en kan se sin økonomi i et slikt perspektiv, og en har kontroll på de faste og variable kostnadene så kan en også vite at en kan bruke penger uten at det går utover fremtidige hendelser.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke klarer å unne deg f.eks. en ferie du både har råd til og lyst på synes jeg du heller skal forsøke å finne en løsning på det, enn å vende deg til å kaste bort 200-lapper på impulskjøp.

[Cata]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg vokste også opp i trange kår, og var ikke vant til å ha penger. Senere, da jeg ble arbeidsdyktig selv, så opplevde jeg å bli rasjonalisert vekk fra jobben min - med påfølgende forverring av økonomien. Spareinnsatsen ble fornyet.

Jeg kom ut av det siste med bedre utdanning og en bra betalt jobb, men da hadde sparemønsteret mitt fått satt seg så etter å ha spart opp en grei buffer, måtte jeg rett og slett lære meg til å bruke penger. Fremdeles sparer jeg, og jeg ligger godt foran plan på nedbetaling av boliggjeld, men jeg har ikke lenger superdårlig samvittighet om jeg kjøper meg en duppeditt eller reiser på ferie innimellom. Men i en periode så måtte jeg avlære meg litt av sparevanene. Det gjorde jeg rett og slett ved å sørge for at uansett hva jeg kjøpte meg, så hadde jeg fremdeles så og så mange tusen igjen på brukskontoen ved lønningsdag. Da føltes det ikke så "farlig" å bruke penger. (Sparing og nedbetaling av gjeld gikk naturligvis som vanlig.)

Men min mor sukker oppgitt av meg når jeg snakker om at jeg bruker 4-5 år gamle plagg, for ikke å snakke om at hun grøsser av at jeg enda bruker et par T-skjorter jeg kjøpte for 13-14 år siden. (De må ha vært usedvanlig god kvalitet...)

[Gjest Jytte]

Jeg ser ikke problemet - hvis det ikke er sånn du du:

• 
  
  
• -Lar din egen gjerrighet gå utover andre, ved at du "glemmer" lommeboken hvis du er ute med venner el - og andre må "legge ut" for deg til stadighet - uten å få pengene igjen (det er faktisk mange slike mennesker) - de er en pest og plage for andre.
  
• -Går rundt i filler og ser ut som en fant.
  
• -Bor i en "rønne" som skader familien (bla barna, hvis du har barn) - hva du utsetter deg selv for spiller ingen rolle, for du har valgt din måte å leve på selv. Det har ikke eventuelle barn.
  
• -Om du har barn som aldri får noe og som aldri kan delta på det samme som vennene for mor og far "har ikke råd".
  
  

Hvis denne gjerrigheten bare går utover deg selv, så er det vel ikke noe å ta på vei for?

Endret 28. april 2012 av Jytte

[Gjest Impreza]

Jeg også er slik. Jeg unner meg nesten ingenting, og får dårlig samvittighet når jeg gjør det. Jeg sparer og sparer uten å ha noen formeninger om hva jeg skal bruke pengene på, vil helst ikke bruke dem i det hele tatt på ting jeg har sterke ønsker om engang! har nå over 35000 på konto, men klarer fremdeles ikke å unne meg for eksempel en ferietur, fordi det da vil ta lang tid å spare opp de pengene jeg i så fall hadde brukt igjen (er student)..

[Gjest Blondie65]

Jeg også er slik. Jeg unner meg nesten ingenting, og får dårlig samvittighet når jeg gjør det. Jeg sparer og sparer uten å ha noen formeninger om hva jeg skal bruke pengene på, vil helst ikke bruke dem i det hele tatt på ting jeg har sterke ønsker om engang! har nå over 35000 på konto, men klarer fremdeles ikke å unne meg for eksempel en ferietur, fordi det da vil ta lang tid å spare opp de pengene jeg i så fall hadde brukt igjen (er student)..

Mitt forslag er da at du ikke bruker av det du har spart, men at du sparer konkret til ferieturen på en annen konto. Hvis du f.eks. sparer 1000/mnd nå, så fortsett generell sparing med kr 500/mnd og spar 500/mnd til ferie på en annen konto som du oppretter og gir navn "feriekonto" i nettbanken. Dermed har du tillatt at feriekonto kan brukes til nettopp ferie.

[AnonymBruker]

Hva med at du bestemmer deg for et beløp i mnd du skal "sløse" (altså ikke sløse, bare.. bruke på deg selv, kose deg). Bare finn et beløp som passer for din økonomi. Trenger ikke være mye, for eksempel 500 i mnd (vilkårlig tall, det bestemmer du helt selv), så kan du jo evt. gå opp i beløp etter hvert som du blir mer vant. Gjennom måneden må du si til deg selv at du SKAL bruke opp de 500 kronene. Si til deg selv at du ikke skal ha dårlig samvittighet, at du fortjener faktisk å kose deg litt. Så må du gjøre ditt i løpet av måneden for å få brukt opp de 500 kronene, f.eks på en kjøpekaffe på vei fra jobb, på en bok du har lyst til å lese, på en kafetur med en venninne, eller hva som helst du liker!

[AnonymBruker]

Jeg sparer og sparer uten å ha noen formeninger om hva jeg skal bruke pengene på, vil helst ikke bruke dem i det hele tatt på ting jeg har sterke ønsker om engang! har nå over 35000 på konto, men klarer fremdeles ikke å unne meg for eksempel en ferietur, fordi det da vil ta lang tid å spare opp de pengene jeg i så fall hadde brukt igjen (er student)..

I ditt tilfelle har du reelt sett ikke spesielt god råd, og 35 000 er ikke mer buffer enn man bør ha. Hvis du f.eks. skal leie leilighet etter at du har studert vil de pengene fort gå bort i depositum og ting du virkelig trenger.

[helenaa]

Jeg tror det eneste som funker er å øve. La den dårlige samvittigheten komme, og bevis at den tar feil - du gjør ikke noe galt! Det går bra selv om du bruker litt mer penger enn du strengt tatt behøver.

Et godt tips kan være å begynne å bruke mer penger på andre. Da bruker du "mer enn nødvendig", men du bruker den til glede for andre enn deg selv. Hva skal den dårlige samvittigheten si til det? Selv har jeg noen ganger gitt en del til f.eks. Bymisjonen (altså ikke store summer, men mer enn hva jeg selv føler at jeg kan bruke på en bukse). Det har vært en god øvelse for meg.

Så kan du også begynne å bruke litt mer på deg selv. Den øvelsen med 200-lappen hørtes ikke så dum ut.