AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #1 Skrevet 27. april 2012 Min bestefar er dømt for seksuelle overgrep mot sin datter (min tante) og jeg vet at han har "gjort tilnærmelser" mot min søster og min kusine. Jeg var til stede da situasjonen med søsteren min skjedde, og selv om det ikke var noe som sånn sett kan anmeldes så var det nok til at vi aldri mer var alene med ham igjen. Min bestemor har valgt å forbli sammen med ham. Hun har også valgt å trosse andres ønsker tidligere om at han ikke skal ha noen kontakt med barn i familien, og flere ganger uttalt ting som at tanten min og kusinen min bare burde skjerpe seg snart og se til å være greie mot dem som har gjort sååååå mye for dem opp igjennom. Nå får jeg altså snart barn selv, og jeg er svært i tvil om hvordan jeg skal gripe dette fatt. Jeg har strengt tatt ingen kontakt med dem, kun gjennom mine foreldre, og jeg tror ikke de kommer til å komme hit for å besøke oss etter fødsel eller noe. Regner derimot med at jeg vil treffe de hos mine foreldre, eller at mine foreldre vil insistere på at de skal inviteres i forbindelse med navnefest. Jeg lot meg overtale til å ha dem tilstede i bryllupet mitt, og det gikk jo sånn sett greit... Men jeg vil helst ikke ha stort med dem å gjøre. Hvordan ville andre ha grepet dette fatt? I ALLE fall er det ikke aktuelt å invitere dem inn her, ha kontakt med dem til daglig, eller la barnet være alene med dem. Men bør jeg gå med på å invitere i navnefest o.l.? De har aldri vært stort interessert i å opprettholde noen kontakt, jeg er sikker på at de ikke vet hva mannen min heter til etternavn engang.
Gjest Quake Skrevet 27. april 2012 #2 Skrevet 27. april 2012 Nei, ville ikke invitert de til noe som helst. 7
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #3 Skrevet 27. april 2012 Drit i å invitere dem. De skaper bare uhyggelig stemning rundt seg. De har bare seg selv å takke. 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #4 Skrevet 27. april 2012 jeg er i en lignende situasjon når barnet blir født...å her kommer ikke de til å ha noe kontakt med barnet mitt.inviterer dem ikke til noenting...blir de sure pga det får det så være jeg bryr meg om hva som er best for mitt barn.ikke hva som behager dem. jeg sier det rett ut jeg ikke vil ha kontakt. 2
Gjest norah Skrevet 27. april 2012 #5 Skrevet 27. april 2012 Jeg ville aldri utsatt barna mine for samvær med en person som har begått overgrep mot barn. Mannen(og kona ved på bli hos ham og dermed indirekte bifalle det han har gjort) har ødelagt mange nok liv fra før av - og du vet med sikkerhet at han er en overgriper, du har sett det selv. Jeg hadde begrunnet ærlig hva som var årsaken. For meg er dette det verste et menneske kan gjøre, og det er den ene tingen som er fullstendig utilgivelig. 6
Tropic Skrevet 27. april 2012 #6 Skrevet 27. april 2012 Aldri i livet om jeg hadde invitert de og latt de ta en del i livet til mine barn. Totalt uaktuelt! 2
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2012 #7 Skrevet 27. april 2012 Sjansen for tilbakefall i sen alder er så og si null viser forskningen, så antakeligvis er dette ingenting å være bekymret for.
Gjest Quake Skrevet 27. april 2012 #8 Skrevet 27. april 2012 Sjansen for tilbakefall i sen alder er så og si null viser forskningen, så antakeligvis er dette ingenting å være bekymret for. Tilbakefall eller ei, så sier det veldig mye om den som gjorde det og den som støttet det.... 5
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2012 #9 Skrevet 27. april 2012 Tilbakefall eller ei, så sier det veldig mye om den som gjorde det og den som støttet det.... Det er nok ikke nødvendigvis slik. Det sier ikke noe mer om personen enn hva han gjorde. Personer som har sex med barn er en heterogen gruppe, og har ingen fellesstrekk. 1
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #10 Skrevet 27. april 2012 Hadde aldri kunne tilgitt noe sånt. Så, nei, jeg hadde aldri overlevt min unge til en en dømt overgriper, heller ikke kona hans når hun bagatelliserer det om jeg forstod det riktig. Selvsagt så kan han jo ha forandret seg, men den sjansen er ikke verdt å ta mener nå jeg. Jeg leker ikke med mine barns liv. 4
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #11 Skrevet 27. april 2012 Det er nok ikke nødvendigvis slik. Det sier ikke noe mer om personen enn hva han gjorde. Personer som har sex med barn er en heterogen gruppe, og har ingen fellesstrekk. Enkelte ting er utilgivelig samme pokker hva statistikken og forskning sier. Jeg ville ikke hatt en sånn person i mitt barns nærhet, samme hva andre familiemedlemmer måtte si. 5
Gjest hermine Skrevet 27. april 2012 #12 Skrevet 27. april 2012 Sjansen for tilbakefall i sen alder er så og si null viser forskningen, så antakeligvis er dette ingenting å være bekymret for. Sjokkert!! "Antageligvis" er langtfra nok! Hadde ikke bedt dem til noe. Du sier jo dere ikke har noen særlig kontakt uansett. Begynner han ønske ha kontakt siden du får barn hadde jeg blitt enda mer skeptisk. 3
ViljaH Skrevet 27. april 2012 #13 Skrevet 27. april 2012 Jeg tror ikke problemstillingen her er hvorvidt TS skal la barna sine ha omgang med en dømt pedofil, og slik sett utsette dem for risiko. Hun sier jo det er uaktuelt å la barna være alene med ham. Saken er heller - hvordan tar man som voksen stilling til en person som er dømt for seksuelle overgrep mot egne barn? Skal personen få kald skulder resten av livet? Jeg mener det avhenger litt av hvordan personen selv tar det. Siden TS er barnebarn uten særlig kontakt, og ikke barn, så tror jeg at jeg i den situasjonen hadde tatt en prinsipielt standpunkt om at jeg ikke ønsker å ha personen i mitt liv. Mest pga kona hans, og sannsynligvis er mannen enig, som mener det som skjedde bare var en liten fillesak og folk må skjerpe seg. Det tyder på det når han har gjort tilnærmelser til andre etterpå. For meg betyr det at han vil delvis være kilde til at andre familiemedlemmer føler ubehag ved hans nærvær, og delvis at han kan finne på å gjøre tilnærmelser til andre gjester. Jeg hadde prioritert andre familiemedlemmers vel-følelse (og sikkerhet!) over den pedofile, som synes å ikke helt innse hvor galt det er å gjøre det han har gjort.
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2012 #14 Skrevet 27. april 2012 Jeg tror ikke problemstillingen her er hvorvidt TS skal la barna sine ha omgang med en dømt pedofil, og slik sett utsette dem for risiko. Hun sier jo det er uaktuelt å la barna være alene med ham. Saken er heller - hvordan tar man som voksen stilling til en person som er dømt for seksuelle overgrep mot egne barn? Skal personen få kald skulder resten av livet? Jeg mener det avhenger litt av hvordan personen selv tar det. Siden TS er barnebarn uten særlig kontakt, og ikke barn, så tror jeg at jeg i den situasjonen hadde tatt en prinsipielt standpunkt om at jeg ikke ønsker å ha personen i mitt liv. Mest pga kona hans, og sannsynligvis er mannen enig, som mener det som skjedde bare var en liten fillesak og folk må skjerpe seg. Det tyder på det når han har gjort tilnærmelser til andre etterpå. For meg betyr det at han vil delvis være kilde til at andre familiemedlemmer føler ubehag ved hans nærvær, og delvis at han kan finne på å gjøre tilnærmelser til andre gjester. Jeg hadde prioritert andre familiemedlemmers vel-følelse (og sikkerhet!) over den pedofile, som synes å ikke helt innse hvor galt det er å gjøre det han har gjort. Hvor har du det i fra at han er pedofil? De fleste som har sex med barn er ikke pedofile. Ellers regner jeg med de fleste vet at folk kan endre seg. Og om han ble dømt for overgrep for 30 år siden, så er det stor sjanse for at han har endret seg.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #15 Skrevet 27. april 2012 Hvor har du det i fra at han er pedofil? De fleste som har sex med barn er ikke pedofile. Ellers regner jeg med de fleste vet at folk kan endre seg. Og om han ble dømt for overgrep for 30 år siden, så er det stor sjanse for at han har endret seg. Den sjansen ville ikke jeg vært villig til å ta. Man gambler ikke med andres velbefinnende. 3
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2012 #16 Skrevet 27. april 2012 Den sjansen ville ikke jeg vært villig til å ta. Man gambler ikke med andres velbefinnende. Så hvis man gjør en feil eller noe galt i sitt liv, så skal man aldri få en ny sjanse?
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #17 Skrevet 27. april 2012 Så hvis man gjør en feil eller noe galt i sitt liv, så skal man aldri få en ny sjanse? Ikke i et slikt tilfelle, nei. 4
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #18 Skrevet 27. april 2012 Jeg ble misbrukt at en person i nær famlie, og det beste som hendte meg var den dagen han døde. Da gråt jeg! Ikke fordi det var trist at han døde, men fordi jeg følte meg FRI og var så lettet!!! Jeg gråt for alle lidelsen han hadde påført meg, og at jeg måtte bære på hemmeligheten alene, for det ville bli min skyld om familien ble splittet. Nå kunne jeg endelig leve et normalt liv med resten av familien, for de hadde aldri gjort meg noe. Skjønner ikke hvordan din tante, din mor, din kusine og din søster orker å ha noe med bestefaren din å gjøre? 5
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #19 Skrevet 27. april 2012 Hvor har du det i fra at han er pedofil? De fleste som har sex med barn er ikke pedofile. Ellers regner jeg med de fleste vet at folk kan endre seg. Og om han ble dømt for overgrep for 30 år siden, så er det stor sjanse for at han har endret seg. Er du den samme som driver å forsvarer pedofili over halve forumet? 5
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #20 Skrevet 27. april 2012 Så hvis man gjør en feil eller noe galt i sitt liv, så skal man aldri få en ny sjanse? DET må være opp til den det er gjort noe utrett mot. 1
Anbefalte innlegg