Angst

[monja]

Er det noen her som har angst? Fikk anfall av angst i natt og nå lurer jeg på om det er flere her inne som har noen sånt? Jeg ble skikkelig skremt, for jeg har ikke hatt dette før.

Hvordan utarter det seg for deg? Hyppighet?

Får du behandling? Virker det, eller ikke?

Takknemlig for svar.... :D

[Gjest Hilde K S]

Stakkars deg, Monja!

Angst er ikke noe særlig kjekt å ha.

Jeg har ikke selv, men vet en del om behandling av angstlidelser.

Slik jeg har forstått den siste forskningen gir det best resultat derom man kombinerner medikamenter og terapi.

Da kan man raskere avslutte den medikamentelle behandlingene.

Ring legen din i morgen, dess fortere man får behandling dess lettere å bli kvitt problemet.

[Gjest Gjesta]

Jeg føler med deg, monja - angst er utrolig vondt.

Jeg får også angst fra tid til annen, og har hatt det i mange år nå. Jeg har merka at det oftest skjer i forbindelse med mensen, gjerne i uka før. Det skjer likevel ikke hver gang. Spesielle opplevelser kan også utløse angst hos meg, f.eks dødsfall i bekjentskapskretsen, sykdom o.l.

Jeg har ikke snakka med legen min om angsten min. Det som er så vanskelig med angsten er at den er så "fjern" for meg hvis det er lenge siden jeg har hatt "anfall" av den. Og så er det så vanskelig å forklare hvordan jeg opplever den...Snakker helst ikke om den i det hele tatt.

Jeg håper at du har mer mot og talegaver enn meg sånn at du kommer deg til legen din og kan få hjelp - jo før jo bedre!

Lykke til, vennen!

K

[Justice]

Jeg har selv opplevd angst endel ganger, og for meg var det en veldig "fysisk" opplevelse med svettetokter, hyperventilasjon, høy puls og muskelkramper.. på en gang. I tillegg var jeg jo redd, men mest av alt for alt det rare som skjedde med kroppen min.

Jeg gikk til psykolog for å finne ut av det, og vi fant ut at dette hadde sitt opphav i psykiske problemer jeg hadde slitt med siden jeg fikk spiseforstyrrelser i puberteten. Angsten var bare et nyt uttrykk for følelser som tidligere hadde vist seg som anoreksi og depresjon. Ved å snakke om det som lå bak mine problemer, fikk jeg gradvis mer og mer kontroll på angsten. Jeg opplevde at den i stor grad var selvutløst ("angst for angsten"), fordi jeg tillot meg å ta det innover meg på feil måte når de vanskelige følelsene kom, og på denne måten rotet meg inn i noe som til slutt ble så stort at jeg måtte kapitulere fullstendig (angstanfall).

Hvis dette ligner på noe du har kjent, vil jeg råde deg til å få snakket om problemene med en profesjonell som kan lede deg til det som egentlig er utløseren for angsten.

I dag har jeg det veldig fint, og har ikke hatt anfall på ca. 4 mnd.

Håper du får noe ut av min råd og erfaringer. Lykke til.

[Gjest Madley]

Helt fra jeg var liten har jeg hatt angstanfall, men de siste årene har de roet seg.

Har ikke hatt anfall på tre år før ulykken nå før jul.

Da fikk jeg to kjempeanfall mens jeg var innlagt.

Har også hatt noen tilløp til anfall etter at jeg kom hjem, så jeg vil nok ta kontakt med vop når det blir ukedag igjen.