AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #1 Skrevet 27. april 2012 Hei dere. Jeg har en stebror på 13 med AdHd.. mentalt virker det som han henger ganske langt etter alle de andre på sin egen alder. og jeg vet han blir mobbet noenganger. Han er også en av de mest uselvstendige tenåringene jeg har sett i mitt liv. han kan og vet SVÆRT lite. mye av det kommer av dårlig selvtillit (tror jeg) mens resten kommer av hans far. Han får sjelden lov til noe som helst! Når det gjelder og stå opp om morgenen har han ALDRI vært vanskelig og ha med og gjøre.. han står opp når han får beskjed. faren hans eller moren min lager frokost, ber han gjøre ditt og datt.. også blir han sendt avgårde.. Han lager alstå aldri sin egen frokost eller egen mat generelt. han verken rydder eller vasker i huset, tar seg av sine egene klær osv osv.. Som "ste" storesøster føler jeg at jeg burde sette ett godt eksempel og prøve og hjelpe han.. men det er veldig vanskelig da faren hans står på sitt og mener det skal være sånn og sånn ellers blir det sånn og sånn! han har også ved flere annleninger mobbet sin egen sønn. Jeg føler virkelig at jeg må gjøre noe før gutten blir ødlagt for livet. og jeg vil ikke kontakte barneværnet, da jeg har vært der selv og føler at jeg hellre kan følge han opp. (jeg er 25) Har dere noen tips og råd? jeg vil at han skal få troa på seg selv og føle at han duger til noe. og jeg ønsker at han begynner og forstå at folk vil snakke dårlig om han uansett om han gjør det bra eller dårlig i livet.. jeg blir helt fra meg av og se hvilken vei det går med han allerede nå... faren har allerede ødlagt EN sønn som er i 20årene og sosialt skada for livet...
ToveM Skrevet 27. april 2012 #2 Skrevet 27. april 2012 (endret) Gutten er 13 år, han er et barn. Han har lov til å være et barn. Har selv en datter på 13. Jeg lager frokost, smører skolemat. (Det gjør jeg forresten til han på 18 som er lærling). Og ser ingenting galt i det. Det betyr ikke at de er uselvstendig. De har heller ingen faste gjøremål, men hjelper til når jeg spør de (som regel). Mener du at det er grunn til å kontakte barnevernet, fordi gutten får servert frokost/skolemat, og ikke vasker hus/egne klær. Vil nesten påstså det er stikk motsatt jeg da. Endret 27. april 2012 av ToveM 2
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #3 Skrevet 27. april 2012 Det er ikke bare maten og huspliktene som er problemet. gutten kan INGENTING!! det er problemet.. Han får ikke engang lov til og ha på sin egen vekkeklokke og PRØVE og stå opp og klare seg selv om morgenen. jeg kunne fortalt i fleng her, men ønsker ikke og bli gjenkjent. Jeg vil bare ha tips og råd. gutten er ett mobbeoffer også. og går i 8 klasse. det er den tiden av livet hvor selvtilliten enten vokser eller blir drept. når jeg ser på han så kjenner jeg meg igjen og jeg vil hjelpe han nå! (jeg syntes forresten du burde la barna dine prøve og klare seg selv)
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #4 Skrevet 27. april 2012 Kanskje han bør begynne med en fritidsaktivitet der han kan utfolde seg og føle han klarer noe? Eller du kan dra han under vingene et par dager i uken om han vil, og ta han med på noe som interesserer han. Hva med å ha han på overnatting av og til så han kan få smake på det å slå av sin egen vekkerklokke i det minste? 2
ToveM Skrevet 27. april 2012 #5 Skrevet 27. april 2012 Det er ikke bare maten og huspliktene som er problemet. gutten kan INGENTING!! det er problemet.. Han får ikke engang lov til og ha på sin egen vekkeklokke og PRØVE og stå opp og klare seg selv om morgenen. jeg kunne fortalt i fleng her, men ønsker ikke og bli gjenkjent. Jeg vil bare ha tips og råd. gutten er ett mobbeoffer også. og går i 8 klasse. det er den tiden av livet hvor selvtilliten enten vokser eller blir drept. når jeg ser på han så kjenner jeg meg igjen og jeg vil hjelpe han nå! (jeg syntes forresten du burde la barna dine prøve og klare seg selv) Mine unger klarer seg ypperlig. De blir gjerne litt "bortskjemt" hjemme, men har jobbet og tjent egne lommepenger siden de var 13.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #6 Skrevet 27. april 2012 jaja, jeg kom ikke hit for og kristisere deg eller ungene dine. eller høre på at "siden det går så bra med dine unger burde det gå bra med lillebroren min" Han blir mobbet og henger langt etter sine venner, og medelever. og han er veldig uselvstendig. i hodet ligger han fortsatt på det nivået hvor han liker jenter, men snakker om de som de har jentelus.. det er ikke helt normalt i 8 klasse..(til høsten 9 klasse) Det så utrolig mye jeg vil men ikke kan skrive.. om noen er/har vært i samme situasjon.. eller bare har gode tips og råd så setter jeg pris på alle sammen!! tenkte og ta han hjem til meg en helg jeg ikke skal jobbe hvir vi kan kose oss med noen filmer. Det første jeg vil er at han skal åpne seg for meg.. om noen spørr han om dagen hans er det eneste han svarer "det var bra.." eller "ja/nei"... kort og konkret...
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #7 Skrevet 27. april 2012 Gutter er ofte umodne frem til 20års alderen spesielt når de har diagnoser, men de blir voksne til slutt selv om det skjer litt senere.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #8 Skrevet 27. april 2012 Mine unger klarer seg ypperlig. De blir gjerne litt "bortskjemt" hjemme, men har jobbet og tjent egne lommepenger siden de var 13. Samboeren min gjorde også det, men dullingen moren har gitt ham gir ikke akkurat glede for svigerdatter.. 1
Gjest Corto Maltese Skrevet 27. april 2012 #9 Skrevet 27. april 2012 Man kan vel ikke forvente at en 13 åring skal være helt selvstendig kan man ? 1
MissCoverdale Skrevet 27. april 2012 #10 Skrevet 27. april 2012 Samboeren min gjorde også det, men dullingen moren har gitt ham gir ikke akkurat glede for svigerdatter.. SIGNERER! Har brukt flere år på å "lære opp" samboeren til alt fra å vaske klært til å lage eggerøre. Det er så utrolig frustrerende å måtte leke mor til en voksen mann, bare fordi moren absolutt insisterte på å gjøre alt for ham. Hadde det ikke vært for at han er verdens snilleste og faktisk har lyst til å bidra hjemme hadde jeg aldri orket det.. 2
ToveM Skrevet 27. april 2012 #11 Skrevet 27. april 2012 Samboeren min gjorde også det, men dullingen moren har gitt ham gir ikke akkurat glede for svigerdatter.. Vel, svigerdatteren min klager ikke. Han har ikke problemer med å lage mat eller husarbeid. Men selv om de kanskje ble bortskjemt på visse områder. Så vil det jo ikke si at jeg lagde all mat til de eller gjorde alt. De har vært mye alene hjemme når vi andre har vært på ferie. Har aldri hatt noen problem med det.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2012 #12 Skrevet 27. april 2012 tenkte og ta han hjem til meg en helg jeg ikke skal jobbe hvir vi kan kose oss med noen filmer. Det første jeg vil er at han skal åpne seg for meg.. om noen spørr han om dagen hans er det eneste han svarer "det var bra.." eller "ja/nei"... kort og konkret... Støtter deg i dette! Gjør hyggelige ting sammen, lag mat sammen, la han få ansvar for å stå opp selv når han er hos deg... Etterhvert kan det hende han åpner seg for deg, men ikke stress med det, ikke mas på han, la samtalene komme naturlig. Han er heldig som har deg!
Mezzo Skrevet 27. april 2012 #13 Skrevet 27. april 2012 Ja, her var det god hjelp å få, gitt. I staden for å gi råd til ts - som ho ber om - blir ho heller angrepen... Eg har vel heller ikkje noko særlig å kome med, men eg synes det er veldig fint om du får til litt kvalitetstid med han sånn innimellom (som du seier). Går han i behandling? Reiknar med han går på ADHD-medisin, men er det noko hjelpeapparat rundt, eller føler du deg åleine med 'heile greia'? Du bryr deg ihvertfall, berre sørg for å la broren din få vite det Han går i 8. klasse, blir mobba og er nok svært usikker på seg sjølv i dei aller fleste situasjonar. Mobbing kan jo knekke ein både psykisk og fysisk, og får han ingen bekrefting frå kameratar/jamnaldrande er jo dette nok til at han kan føle seg mindreverdig og liten. Dette igjen kan føre til at han er lite sjølvstendig, nettopp fordi han er usikker. Usikker på kva som er rett og galt, redd for ikkje å gjere til lags, redd for å feile osv.... Derfor blir han som du seier totalt hjelpelaus... Kva med kontaktlærar? Ser han/ho kva som foregår? Er der ein rådgivar du kunne ha snakka med? Kanskje dåkke kunne gått begge to? Lykke til, kjære ts Detta kan nok ordne seg, men ta tak i det no før det er for seint...
Jade Skrevet 27. april 2012 #14 Skrevet 27. april 2012 (endret) En 13-åring som ikke lager sin egen frokost/lunch/kvelds høres litt merkelig ut for meg, men så var jeg nok en av de tidligste i klassen min på barneskolen som lagde sin egen nistepakke. Ikke at jeg synes man bør ringe barnevernet av den grunn. Klesvasken i huset tar jeg meg av, men jeg forventer at alle de andre legger klærne sine i riktig skittentøyskurv. 11-åringen min lager sin egen frokost og matpakke og har gjort det i flere år. Det synes jeg man må klare selv når man er 13 år. Selv om han har ADHD! Angående vekkerklokke; Jeg går utifra at broren din sover tungt? Han har gjerne problemer med å sovne om kvelden (lopper i blodet, osv) og dermed er veldig trøtt når han skal stå opp, slik at han uansett sover forbi vekkerklokken til den stopper av seg selv og hele huset har våknet av den? Det høres ikke noe bra ut at han er mobbeoffer både av sine "venner" og sin far!! Faren burde heller støttet han og prøvd å få en løsning på mobbingen fra "vennene"! Flott at du vil hjelpe! Hva sier moren din til dette? Moren hans? Endret 27. april 2012 av Jade
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå