Hva skal jeg si til lillebroren min når han spør om arrene?

[AnonymBruker]

Jeg er 16 år gammel og skal i sommer for første gang på lenge bli med foreldrene mine på ferie. Vi skal selvfølgelig til syden og da blir det bikini all the way...

Problemet er at jeg har lårene mine fulle i arr etter selvskading. Arrene er hulter til bulter og det ser helt grusomt ut. Foreldrene mine vet om dette og har sett arrene, mens min yngste lillebror på 11 år ikke har sett dem.

Jeg er redd for at han skal spørre om hva arrene er for noe, hvor de har kommet fra osv. Hvordan skal jeg forklare han at jeg har kuttet meg selv? Eller hvilken hvit løgn kan jeg komme med? :/

[AnonymBruker]

Prat med foreldrene dine. De må da vite hva som er best?

Enten kan dere si det som det er, at du har skadet deg selv,

eller så kan du si at du har vært ulykke for en tid tilbake , eller no...

Det beste er å si sannheten. Han er gammel nok til å forstå, og barn har godt av å høre sannheten.

[AnonymBruker]

Fortell han sannheten. psykiste problemer burde ikke være så tabubelgagt

[frøkna]

Jeg syns at du og foreldrene dine sammen skal snakke med han om det. Før han ser det når du går i bikini. Si det som det er, bare jobb ut en grei måte å formulere det på som en gutt på elleve år vil forstå. Foreldrene dine kan jo hjelpe deg med forklaringene.

[tøydokka]

Si det er strekkmerker, eller at du passet en hissig katt? Ta på deg badeshorts som dekker lårene? Hmm.., kjipe greier, kommer ikke på noe bedre.. Ellers får du jo bare forklare det som det er:at du har gjort det selv fordi du har hatt det vanskelig med deg selv..

[AnonymBruker]

Ja, kan snakke med foreldrene mine. Men passer det seg å si at arrene er selvpåført, fordi jeg ville det....?

Lillebroren min er forresten livredd for smerte, så tviler på at en slik setning kunne ha trigget han til å gjøre det samme når han har det vondt på innsiden. Men er litt redd for at han skal finne på å gjøre det også. :/ Grunnen er rett og slett fordi han er kliss lik meg, hehe. Kunne vært tvillingen min hadde det ikke vært for alderen..

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart sagt sannheten, men kanskje på en litt "innpakket" måte. Hva med å si at du har vært syk i sjelen/syk i tankene, men at du er frisk nå?

[AnonymBruker]

om han er kliss lik deg som du sier ville jeg ihvertfall ha snakket åpent om det med han. Du kan hindre at han ender opp med og skade seg selv på andre måter..

åpenthet rundt psykiske problemer er så utrolig viktig og få til.

Ikke minst kan det hende han får en større forståelse og respekt for det da han blir eldre og kommer i mobbealdern på ungdomskolen..

[AnonymBruker]

si at du har vært syk i sjelen eller noe....men nå er du frisk.g

[AnonymBruker]

Jepp, kanskje jeg burde snakke åpent om ting med han... For han er akkurat slik som meg. Blir lett fornærmet, tar til seg ting, er redd for samme tingene som jeg er redd for, har akkurat samme interesser, har blitt mobbet på barneskolen osv. Så jeg tror kanskje jeg skal ta meg en prat med han om han spør...

[Mrs.Shadows]

Det jeg sier til mine søsken (som er yngre enn broren din) og sønnen min er at "Det er gamle arr fordi jeg var dum før."

[frøkna]

Om det hadde vært meg tror jeg at jeg ville formulert det noe som "Jeg hadde det så vondt inni meg før en stund så jeg gjorde det vondt på utsiden også, men nå har jeg det bedre og vet at det ikke gjør noenting noe bedre".

Å lyve for å dekke over noe for å skåne barn har jeg ikke særlig positive erfaringer med. Når barnet blir gammelt nok til å skjønne det føler de seg som regel bare lurt i stede for skånet.

[Testosteron]

Si du var på Utøya 22. juli

[fruBeist]

Si du var på Utøya 22. juli

Idiot.

[AnonymBruker]

Hva med å si at du "var dum" og skjærte deg på noe en gang.

Hvorfor MÅ han vite at det var fordi du var lei deg, og at det var med vilje?

[ViljaH]

Jeg ville ha vært ærlig med ham, han er 11 år og tåler å lære hva det er for noe. Bruk enkelt språk så han klarer å forstå, uten å nødvendigvis gå helt i dybden. Si du var så lei deg inni deg, at du ikke fant noen annen måte å få det ut på enn å rispe deg. Det hjalp ikke å gråte. Du gjør ikke det lenger idag fordi du fant ut at det hjalp å snakke med noen om det. Idag er du ikke så lei deg inni deg lenger, men arrene vil du ha for alltid.

[Kosemose]

Det jeg sier til mine søsken (som er yngre enn broren din) og sønnen min er at "Det er gamle arr fordi jeg var dum før."

Men skadet du deg fordi du var dum eller skadet du deg fordi du var psykisk syk? Med mindre du skadet deg for moroskyld så blir det vel ganske feil å gi inntrykk av at selvskading er en normal dum ting å gjøre?

[ViljaH]

Hva med å si at du "var dum" og skjærte deg på noe en gang.

Hvorfor MÅ han vite at det var fordi du var lei deg, og at det var med vilje?

Fordi han kan lære av det! Hun har erfaringer for hvordan man kan håndtere smerte på innsiden, og hun kan fortelle ham at selvskading ikke er veien å gå. Så kan hun forklare hva som faktisk funker.

[Kosemose]

Hva med å si at du "var dum" og skjærte deg på noe en gang.

Hvorfor MÅ han vite at det var fordi du var lei deg, og at det var med vilje?

Her er det vel ikke snakk om hva broren MÅ og ikke må, men det er snakk om at TS ønsker hjelp til å finne ut hva som kan være klokt å svare hvis hun får spørsmål fra en bror hun bryr seg veldig om...

Hvis TS lyver om det, kan det bli veldig forvirrende den dagen broren blir større og skjønner at historien ikke stemmer.

[O'hara]

Jeg ville forklart om han spør, og latt som ingenting om det ikke kommer opp som tema fra han.

Synes du får mange gode tips på hvordan du skal fortelle han det. Men husk å få med at det er ikke noe du synes er ok i dag og at du er over det slik at han ikke går rundt og er redd for at du skal gjøre det igjen.