Barn eller ikke barn?

[eplebanan]

Hei!

Jeg er 32 år gammel, har hatt samme partner i 15 år.

Vi elsker hverandre, har det fint og alt det der...

Men..jeg ønsker meg ikke barn.

Føler at det er veldig unaturlig.

Det er ikke sosialt akseptert.

Er det andre her som ikke ønsker seg barn?

Jeg hører stadig fra venner og bekjente at det er det største i livet.

Du vet ikke hvordan det er før du har opplevd det.

Men alikevel...tror ikke jeg er ment for den rollen.

Input?

[Silfen]

Dere må følge deres hjerter. Ikke alle vil ha barn og det er helt fair.

[AnonymBruker]

Men..jeg ønsker meg ikke barn.

Føler at det er veldig unaturlig.

Det er ikke sosialt akseptert.

Er det andre her som ikke ønsker seg barn?

Jepp, vi er mange fler. Dette må folk få bestemme selv, uten mas fra andre. Er så lei av at folk med barn forteller om hvor lite de forsto før de fikk barn. Selv om ikke dere forstår noe, betyr ikke det at det samme gjelder andre.

[Gjest badeand1]

Jeg vil absolutt ikke ha barn. Men jeg er ung da, så kanskje det forandrer seg. Men akkurat nå er barn det siste jeg vil ha.

[Gjest fr21_5ffdsa]

Stå på ditt, tråstarter!

[Gjest Spinell]

Det vanligste er jo å ønske seg barn, men man er ikke dermed sagt unormal om man ikke vil ha barn, heller. Sosialt akseptert eller ei, man kan ikke sette igang og lage barn bare fordi "alle andre mener" at det er det eneste riktige. Man kan leve et helt utmerket liv uten barn. Hvorfor skal den som ikke ønsker seg barn ta sjansen på at det kanskje blir fint å få barn likevel? Hvor tabubelagt det enn er: det finnes de som angrer på at de fikk barn.

Folk mener jo de har noe med andres valg når noen velger utradisjonelt.Det har de selvsagt ikke, og jo mindre de kjenner deg, jo mer masete virker de. Du plikter selvsagt ikke å svare noe som helst. Jeg pleier selv å være høflig og smilende, men likevel ganske kontant noe slikt som at "Nei, vi har ikke barn, og det er helt greit og helt frivillig."

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år og har store barn. De har gitt meg mye. Men et av barna mine ødelegger meg for tiden med sin oppførsel, så det er ikke alltid lykken i livet å ha barn.

[AnonymBruker]

Jeg syns du er heldig som vet hva du vil Trodde ikke fortsatt at det var så sosialt uakseptert jeg, er da mange som velger å ikke få barn, eller vil være singel. Bor i Oslo jeg da, så mulig det er anderledes andre steder..

Jeg selv var litt usikker, men valgte å bli gravid. Har ikke fått ungen ennå, men har begynt å glede meg veldig og er sikker på at vi valgte riktig. Men ser da ingen grunn til å få barn hvis du vet innerst inne at du ikke vil. Håper mannen din er enig så det ikke blir sårt for ham da.

Men du må nok regne med at folk spør om dere ikke skal få barn snart, det er helt vanlig smalltalk i omtrent alle anledninger føler jeg.. Bare vær klar og tydelig på at dere ikke har tenkt til å få barn, så håper jeg da folk har vett til å la det ligge..

[AnonymBruker]

Jeg vil absolutt ikke ha barn. Men jeg er ung da, så kanskje det forandrer seg. Men akkurat nå er barn det siste jeg vil ha.

Hvor ung er du da? 30 eller 10 liksom?

[AnonymBruker]

Er det fortsatt "det vanlige" å få barn? Får inntrykk av at det nesten begynner å bli like vanlig å ikke få barn. Er selv 31 og har ingen ønsker om barn.

[Gjest badeand1]

Hvor ung er du da? 30 eller 10 liksom?

Under 25.

Endret 27. april 2012 av Mortem

[Dragonfly84]

Det har vært en god del tråder her om folk som ikke vil ha barn, så hvis du søker litt, finner du sikkert mange andre tråder der du kan lese om folk om tenker som deg

Jeg og samboeren vil ikke ha barn. Jeg tror livene våre er bedre uten barn, fordi vi ikke egner oss som foreldre. Vi har rett og slett ikke lyst på barn, og alle barn fortjener å være ønsket. Vi blir 28 og 31 i år, så "rasling i eggstokkene" burde ha inntruffet nå, men nei.

Hvis du bor i Oslo fins det en forening der du kan møte likesinnede, best uten barn.

Endret 27. april 2012 av Dragonfly84

[Silfen]

Selv om jeg respekterer frivillig barnløse, så må jeg si at en forening som heter Best uten barn ga meg litt dårlige vibber.

[Dragonfly84]

Ja, det kan jeg skjønne, men for noen er det sikkert fint å finne likesinnede når alle rundt dem mener livet er best med barn Det er frustrerende å ikke ha noe ønske om barn. Alle vil jo ha barn! Hvorfor vil ikke jeg? Mangler jeg et gen eller noe? Er det noe galt med meg siden jeg ikke vil ha barn? Får jeg et helt liv hvis jeg ikke har volvo stasjonsvogn og et stort hus fullt av barn? Livet handler jo om neste generasjon. Er ikke livet mitt fullverdig, da? Det er frustrerende med slike tanker, og enda verre må det være hvis man er alene om dem. Det har jo vært noen AB'ere på forumet her som har fått barn etter press fra partner, og som slåss med seg selv fordi de ikke klarer å være lykkelige.

Folk vil forskjellige ting, og selv om jeg er glad i tantebarn har jeg ikke noe ønske om egne barn. Jeg syns heterofile folk er heldige som kan lage et helt menneske ut av sin egen kjærlighet, og kanskje hadde jeg hatt lyst hvis jeg og partneren min kunne fått et barn som var 100 % genetisk vårt-- men jeg tviler. Jeg vil heller ha en hund.

[Katniss]

Tror hvis samfunnet la opp til at det var like akseptert å være frivillig barløs som å få barn hadde langt færre fått barn.

[skreppamedleppa]

Hva er det egentlig å være usikker på? DU føler du ikke er ment for den rollen, DU føler at du ikke ønsker deg barn. Å gjøre slike valg basert på hva andre mener og hva som er samfunnets norm er jo helt bak mål. Det er ikke en motesak å få barn, og det er ikke noe verken venner, familie eller samfunnet ellers bør ha så mye makt over å bestemme. Det er forskjell på kles moter og det å få barn, og barn bør en aldri få pga andre sier at du bør få det.

Jeg vil ikke ha barn, og har vært klinkende klar på det hele mitt liv. Selv om jeg ”bare er 27” og mange sier enda ”bare vent om et par år du”, men de som venter er de som sier det, og de får bare vente, barn blir det mest sannsynlig ikke (har lært at en aldri skal si aldri, men ville ikke veddet penger på mine mors gener kommer til overflaten i dette livet). Skjønt når folk hører meg snakke om babyer og barn, så skal det vel ikke så mye til for å forstå at jeg ikke vil ha de, er ganske direkte ang det.

For å si det slik, ved bilde jeg har lagt ved, jeg tror jeg kunne klart å gjort alle de røde feilene, og tror så ledes det er best for alle parter at jeg ikke får baby i hus, samme hva samfunnet og venner sier. Og jeg mener og valium er oppfunnet av småbarns forelde slik at de kunne takle barna deres..

[Gjest Quake]

Jeg ønsker ikke barn.

Ikke noe "big deal", ikke ønsker mannen min det heller.

Hva andre måtte mene om saken er meg revnende likegyldig =D

[AnonymBruker]

Barn er virkelig ikke alltid lykken! Bare vent til du er blitt gammel og overhører barna dine prate høylytt fra kjøkkenet at de bare går rundt og venter på at du skal gå i grava, for de vil ha arv og du opptar så mye tid etter at du ble enke..

[Kahlan Amnell]

Jeg tenkte som deg inntil jeg møtte min samboer. Han er veldig glad i barn, og har noen fra før av. Jeg begynte å tenke litt mer positivt på det å få barn, men jeg var fryktelig usikker og hadde nok aldri klart å bestemme meg for det ene eller andre. Men så ble jeg plutselig gravid da, og da var valget faktisk veldig enkelt. Alle bekymringer jeg måtte ha hatt tidligere har forsvunnet som dugg for solen, og jeg ser til og med fram til fødselen.

Men jeg prøver ikke å overtale andre til å få barn. En så viktig beslutning får være opp til hver enkelt.

Hvis du er sikker på at du ikke vil ha barn skal du ikke la noen presse deg til å gjøre noe du ikke vil. Man må ikke absolutt ha barn! Jeg vet med sikkerhet at man kan ha et flott liv uten. Har en tante som har valgt å ikke få barn, og hun har det som plommen i egget.

Kommentarer kommer du garantert til å få, men det må du bare ignorere. Folk flest liker å mene noe om hva andre gjør/ikke gjør, og man kan ikke gjøre alle til lags.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!