Hvis barn spør om mine døde foreldre

[Gjest Anonym]

Skal begynne å være barnevakt for noen jenter jeg kjenner. Den yngste er 4 år. Begge foreldrene mine er døde, og jeg er redd barna skal spørre meg om dem. Bare ting som "hva heter faren din?", "pleier moren din å lage mat til deg" osv. Har dere noen tips til hva jeg kan si? Det er antagligvis ikke bare for en periode jeg skal være barnevakt, men også som en støtte videre når de blir litt eldre, og da kommer de jo til å finne det ut dersom jeg lyver. Synes det er veldig vanskelig å snakke om foreldrene mine. Jeg er forresten 17.

[Gjest Haaploes]

Hva med å diskutere det med foreldrene til de du skal sitte barnevakt for? Kan vel hende jentene har mistet oldeforeldre/besteforeldre og fått servert noe sånt som "bestemor er i himmelen" eller "bestemor er på et annet sted".

Hvis du er komfortabel med å bruke foreldrenes forklaring, kan du jo videreføre den?

Uansett leit å høre om situasjonen din!

[Gjest Sol]

Hvorfor vil du ikke fortelle dem sannheten? Fordi det er vanskelig for deg å snakke om det eller fordi du er redd for hvordan barna vil reagere? Barn er gjerne veldig nysgjerrige, og forteller du dem om det kan det godt være at du får mange rare spørsmål. Kanskje det får deg til å minnes gode stunder også. Du skal ikke være redd for at du for eksempel begynner å gråte. Barna kan umulig ta skade av å se et annet menneske reagere helt normalt på noe som er trist og vanskelig...

[Gjest Spinell]

Døden som tema kan være vanskelig å ta opp med barn, og det kommer jo lett på banen hvis de spør slik. Det kan være greit å diskutere det med barnas foreldre først. Hva vet barna om døden? Kommer de til å bli redde for å miste sine egne foreldre hvis det blir snakk om død? Hva synes de du skal svare hvis de spør om hvor foreldrene dine bor? osv. Det må være opp til foreldrene hvordan de vil at temaet skal snakkes om med barna, mener jeg. Kanskje de kan fortelle barna sine litt om deg før du skal ha mye med dem å gjøre?

[Gjest Annaires]

Her snakker vi åpent om døden med jenta vår på tre. Hun vet at våre besteforeldre er døde, og at de ligger på kirkegården.

Hun hadde en periode i fjor sommer hvor hun var veldig nysgjerrig på døden. Hun spurte og vi svarte...

[Gjest Gjest]

min mor er død og mine barn vet det veldig godt.

syns du skal vere ærlig å fortelle barna at hun het " kari" og hun er død. jeg besøker graven hennes avogtil og hun lagde veldig gode kjøttkaker. etc.

du må vere åpen for din egen sorg og dette kan vere god terapi for deg rettogslett.

jeg pleier å si til barn at jeg ikke har noen mamma lenger vis dem spør. små barn spør mye og det er spørsmål som du syns er vanskelig du bør snakke om. barn forsstår mye mer en du tror.

[Mamma1]

Barn har et veldig naturlig forhold til døden. Si det som det er.

[Nusseli]

Skal begynne å være barnevakt for noen jenter jeg kjenner. Den yngste er 4 år. Begge foreldrene mine er døde, og jeg er redd barna skal spørre meg om dem. Bare ting som "hva heter faren din?", "pleier moren din å lage mat til deg" osv. Har dere noen tips til hva jeg kan si? Det er antagligvis ikke bare for en periode jeg skal være barnevakt, men også som en støtte videre når de blir litt eldre, og da kommer de jo til å finne det ut dersom jeg lyver. Synes det er veldig vanskelig å snakke om foreldrene mine. Jeg er forresten 17.

Förstår att det är svårt, stackars dig! Min mamma dog när jag var 15 så vet hur förfärligt det är.

Att behöva prata om något så jobbigt kan vara en av de största rädslorna man har. Man är rädd för hur man själv ska reagera (sorg är oförutsigbar), man är rädd för hur de runt ska reagera och kanske orolig att man ska bli behandlad på ett annat sätt "efter sanningen".

Det som jag har upplevt är att barn är väldigt nyfikna och snälla. Istället för att bara koncentrera sig om din sorg så kan de fråga "tyckte dina föräldrar om chokladis". Deras oskyldiga sätt gör att det inte behöver bli så farligt. De accepterar läget, frågar lite och så hittar de något annat de vill göra.

Om du vill så kan du skicka pm, ju fler man har att dela tankar med desto klarare blir dem. Detta är mig inkluderat :-)

[Sol79]

Jeg svarer hva faren min heter jeg og hva han jobbet med etc selv om han er død.

Han har jo fremdeles et navn, og han pleide bare å lage middag til meg hvis ikke mamma var hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg var 17 da mine foreldre døde, og mine lillesøster var da 3 år.

Hun fikk se begge sine foreldre, og hun var med i begravelsen.

Hun sier hun husker noe, men ikke alt. Hun sier også at hun er glad for at vi lot henne delta.

Vi voksne er nok altfor redd, og skåner barna altfor mye.

Bare si det som det er, men prat gjerne med foreldrene først. Det kan være godt slik at du har støtte

[Gjest Trådstarter]

Tusen takk for alle svar!

Barnas foreldre er klar over det, så det er jo mulig at de forteller barna dette på forhånd.

Jeg blir litt mer rolig av å lese gjennom kommentarene deres. Har klart så mye før, da klarer jeg vel å fortelle sannheten om foreldrene mine til to barn?!

[AnonymBruker]

Er det lenge siden de døde? Kanskje du er redd for at du skal begynne å gråte foran dem? Eller har du ikke lyst til å fortelle hvordan de døde?

Sønnen min var 4 da jeg mistet broren min. Han var der til og med da jeg fikk beskjeden, da jeg knakk sammen og gråt ukontrollert på gulvet.(det var en bilulykke) Tror faktisk ikke det skremte han, han var bare opptatt av å trøste. Vi snakket en del om det etterpå og det hjalp alle. Barn er veldig lette å snakke med i forhold til voksne, de har liksom et naturlig forhold til døden. De er ikke redde for å spørre om alt mellom himmel og jord heller. Det kan faktisk være godt å snakke med barn for å sette perspektiv på ting.

[Gjest Trådstarter]

Det er 5 og 8 år siden. Mamma døde av røykforgiftning etter en brann og pappa døde av alkoholmisbruk. Akkurat det tror jeg ikke jeg kommer til å fortelle dem, finner nok heller på noe annet i så fall...

[SummerJoy]

Det er bare til å si det som det er.

Faren min er død, og når 3 åringen min har spurt om hvor han er (når hun har sett bilder) så har jeg sagt at han er død og bor i himmelen.

Helt naturlig for et barn.