Tankespinn

[AnonymBruker]

Jeg føler meg helt tom. Følelsesløs. Bryr meg liksom ikke. Samtidig så bryr jeg meg jo. Dagene går i sin vante gang. Det kan virke som at jeg har mistet en del følelser for min kjæreste. Jeg gleder meg ikke til å komme hjem slik som før. Gnisten er ikke der lenger. Vår felles plattform, jeg ønsket å gifte meg med mannen. Nå er jeg usikker. For noen måneder siden skjedde det som skjer i noen forhold; utroskap. Det har vært mange følelser involvert fra oss begge; sinne, frustrasjon, anger, tvil.. Respekten, tilliten og følelsene er ikke like til stede som de var tidligere.

Kanskje noen av dere har noen tips og triks som kan deles. Hvordan skal vi få tilbake gnisten? Hvordan kan jeg få tilbake følelsene slik de var? Det er jo DENNE mannen jeg vil ha.

[Gjest _La Femme]

Hei! Leit å høre at du har det vanskelig akkurat nå. Jeg har heldigvis ikke vært i samme situasjon som deg med utroskap. Usikkerhet derimot, er noe vi alle kan føle oss igjen i. Jeg har ingen konkrete råd eller tips, annet enn kanskje å ta noen steg bak og se ting litt på avstand? Ofte når man er for nærme noe, midt i mellom, kan det være vanskelig å se et helhetlig bilde eller tolke situasjonen og hva man vil videre. Kanskje en liten pause, eller litt tid fra hverandre hadde fungert? Da ville dere hatt muligheten til å savne hverandre, tenke over ting i enerom og se ting litt på avstand, rett og slett.

[AnonymBruker]

Det kunne kanskje hjulpet, men slik hverdagen vår er nå, går dessverre ikke det. Vet egentlig heller ikke om det er løsningen. Hvordan beholder dere gnisten i et forhold når dere er på vei oppover igjen?