AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #1 Skrevet 25. april 2012 Hei. Dersom en lever på ca. 500kcal (+/-, noen ganger 300 noen ganger 700) om dagen over en periode på et halvt års tid, kan det faktisk skade kroppen noe, selv om en fortsatt har endel fett igjen på kroppen og ikke er undervektig? Her inne ropes det så mye om hvor farlig det er, men jeg har foreløpig ikke merket noenting på kroppen, annet enn at jeg har gått ned i vekt og er slapp og sliten, og litt svimmel. Det er jo naturlig når en lever på få kalorier. Men når blir det faktisk farlig på noen som helst måte? Og hva er det som er farlig med det, sett bort i fra faren for å senke inntaket enda mer/bli veldig tynn?
Gjest kittycat Skrevet 25. april 2012 #2 Skrevet 25. april 2012 Hvor mye spiste du før ca? Klart du blir svimmel og slapp. Man kan bli syk selv om man er normal-eller overvektig, men uansett det du gjør er ikke bra. FOR lite. Slapp-og svimmelhet er ytre symptom. Du kan skade kroppen din, men du merker det nok ikkje så fort sjølv. Om du mangler "selvsagte" stoffer man med et vanlig inntak for fra mat vil du ligge i underskudd på det ene og det andre. F eks om du mangler kalsium kan du få problemer med beina og alt mulig. 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #3 Skrevet 25. april 2012 Før spiste jeg vel kanskje i snitt 2000kcal daglig? Før det ca. 3000, det var da jeg gikk masse opp i vekt. På 2000 (talte ikke, så aner ikke eksakte tall) holdt jeg vekta relativt stabil.
Wiggins Skrevet 25. april 2012 #4 Skrevet 25. april 2012 Hei. Dersom en lever på ca. 500kcal (+/-, noen ganger 300 noen ganger 700) om dagen over en periode på et halvt års tid, kan det faktisk skade kroppen noe, selv om en fortsatt har endel fett igjen på kroppen og ikke er undervektig? Her inne ropes det så mye om hvor farlig det er, men jeg har foreløpig ikke merket noenting på kroppen, annet enn at jeg har gått ned i vekt og er slapp og sliten, og litt svimmel. Det er jo naturlig når en lever på få kalorier. Men når blir det faktisk farlig på noen som helst måte? Og hva er det som er farlig med det, sett bort i fra faren for å senke inntaket enda mer/bli veldig tynn? Svaret er: JAAAAAAA!!!!!! Kroppen kan umulig få nok av viktige næringsstoffer når den går på så lite mat over lengre tid (mer enn ei uke), så i løpet av et halvt år har du veldig stor sjanse for å pådra deg diverse mangelsykdommer, varig skader på indre organer, beinskjørhet etc. 3
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #5 Skrevet 25. april 2012 Svaret er: JAAAAAAA!!!!!! Kroppen kan umulig få nok av viktige næringsstoffer når den går på så lite mat over lengre tid (mer enn ei uke), så i løpet av et halvt år har du veldig stor sjanse for å pådra deg diverse mangelsykdommer, varig skader på indre organer, beinskjørhet etc. Ok, takk for svar. Jeg var hos legen for noen uker siden og fikk tatt blodprøver, under dekket at jeg var mye slapp og sliten. Har ikke hørt noe fra legekontoret, så går ut i fra at verdiene var fine. Nå har jeg vel levd sånn siden januar, tenker jeg, så snart fire måneder. Foreløpig går det visst fint, så kanskje noens kropper tåler det bedre enn andres?
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #6 Skrevet 25. april 2012 Svaret er: JAAAAAAA!!!!!! Kroppen kan umulig få nok av viktige næringsstoffer når den går på så lite mat over lengre tid (mer enn ei uke), så i løpet av et halvt år har du veldig stor sjanse for å pådra deg diverse mangelsykdommer, varig skader på indre organer, beinskjørhet etc. Ok, takk for svar. Jeg var hos legen for noen uker siden og fikk tatt blodprøver, under dekket at jeg var mye slapp og sliten. Har ikke hørt noe fra legekontoret, så går ut i fra at verdiene var fine. Nå har jeg vel levd sånn siden januar, tenker jeg, så snart fire måneder. Foreløpig går det visst fint, så kanskje noens kropper tåler det bedre enn andres?
Gjest kittycat Skrevet 25. april 2012 #7 Skrevet 25. april 2012 Ok, takk for svar. Jeg var hos legen for noen uker siden og fikk tatt blodprøver, under dekket at jeg var mye slapp og sliten. Har ikke hørt noe fra legekontoret, så går ut i fra at verdiene var fine. Nå har jeg vel levd sånn siden januar, tenker jeg, så snart fire måneder. Foreløpig går det visst fint, så kanskje noens kropper tåler det bedre enn andres? Joda, noen tåler sikkert bedre enn andre, men det hjelper ikke og det er ikke en unnskyldning. Du kan ikke fortsette sånn, du kan få langvarige skader! Om du vil ned i vekt og holde det der må ha et sunt, variert kosthold med trening. Bare forbrenn mer enn du spiser.
Gjest meh Skrevet 25. april 2012 #8 Skrevet 25. april 2012 (endret) Klart, du risikerer som sagt mangelssykdommer og det ikke er en spesielt effektiv måte å gå varig ned i vekt på med tanke på at du vil miste alt du eier og har av muskler, som forbrenner kalorier til alle tider. Dette vil føre til at du også lett vil gå opp i vekt igjen. Hvis du ikke går opp i vekt igjen så vil du mest sannsynlig være ett regelrett beinrangel hvis du virkelig går inn for å sulte deg selv i et halvt år, og det kan jeg love deg at det er få som liker. For ikke å snakke om at underernæring kan forhindre og/eller bremse kroppslig utvikling, så hvis du er under 25 år så er det også en risiko. Endret 25. april 2012 av meh 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #9 Skrevet 25. april 2012 Hjelper det å spise mer en dag i uken, f.eks. ca. 800-1000 kcal?
Dingo Skrevet 25. april 2012 #10 Skrevet 25. april 2012 Er mange gode svar på hva som skjer hvis man holder på slik her, men en ting jeg lurer på er: Hva om man nå har levd slik over en lengre periode, og ikke nødvendigvis merker noe til følgene som har skjedd med kroppen i løpet av denne tiden. Hva skal man da gjøre for å komme tilbake til det normale? Hvis man da for eksempel har ødelagt forbrenningen, og må begynne å spise mer, kan jeg se for meg dette virker skremmende for en person som har denne tankegangen. Vil man da legge på seg en hel masse på kort tid? Og hvordan skal personen da gå frem hvis den vil unngå dette, men likevel begynne å spise normalt igjen, samt holde den vekten man har gått ned til? Hadde vært interessant med noen gode svar på dette
Gjest kittycat Skrevet 25. april 2012 #11 Skrevet 25. april 2012 Er mange gode svar på hva som skjer hvis man holder på slik her, men en ting jeg lurer på er: Hva om man nå har levd slik over en lengre periode, og ikke nødvendigvis merker noe til følgene som har skjedd med kroppen i løpet av denne tiden. Hva skal man da gjøre for å komme tilbake til det normale? Hvis man da for eksempel har ødelagt forbrenningen, og må begynne å spise mer, kan jeg se for meg dette virker skremmende for en person som har denne tankegangen. Vil man da legge på seg en hel masse på kort tid? Og hvordan skal personen da gå frem hvis den vil unngå dette, men likevel begynne å spise normalt igjen, samt holde den vekten man har gått ned til? Hadde vært interessant med noen gode svar på dette først snakke med lege og deretter kostholdekspert, kommer ikke av seg selv
Dingo Skrevet 25. april 2012 #12 Skrevet 25. april 2012 først snakke med lege og deretter kostholdekspert, kommer ikke av seg selv Det var dette kostholdsspørsmålet jeg lurte på om noen hadde et godt svar på
Supera Skrevet 25. april 2012 #13 Skrevet 25. april 2012 Jeg var hos legen for noen uker siden og fikk tatt blodprøver, under dekket at jeg var mye slapp og sliten. Har ikke hørt noe fra legekontoret, så går ut i fra at verdiene var fine. Nå har jeg vel levd sånn siden januar, tenker jeg, så snart fire måneder. Foreløpig går det visst fint, så kanskje noens kropper tåler det bedre enn andres? Hvorfor i all verden var du under noe dekke?!? Det må jo bety at du skjønner selv at det ikke er noe bra for deg? Legekontoret kontakter deg bare hvis verdiene er faretruende lave/høye. Det at de ikke har kontaktet deg betyr ikke at verdiene var fine. Kroppen din forteller deg allerede at dette ikke er bra for deg, og du vil fortsette? Det høres ut som at du har eller er på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse. Skaff hjelp før du rævkjører kroppen din helt!
Wiggins Skrevet 25. april 2012 #14 Skrevet 25. april 2012 Det var dette kostholdsspørsmålet jeg lurte på om noen hadde et godt svar på Hvorfor i all verden spør du om dette idiotopplegget du holder på med er farlig? Du skjønner det sikkert selv et sted inni all spiseforstyrrelsen, i tillegg til at du har fått et unisont JA! her. Ønsker du å konstruere en unnskyldning for deg selv for å fortsette idiotopplegget? Du er allerede godt på vei til likkista, det er ikke en overdrivelse. Ring fastlegen din og be om time i morgen. Si det som det er, si akkurat det du har skrevet her. Leger vet at folk med anoreksia ofte lyver om kostholdet sitt både for omgivelsene sine og seg selv, så legen din vil nok ikke bli fornærmet over at du løy forrige gang. 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #15 Skrevet 25. april 2012 Hvorfor i all verden spør du om dette idiotopplegget du holder på med er farlig? Du skjønner det sikkert selv et sted inni all spiseforstyrrelsen, i tillegg til at du har fått et unisont JA! her. Ønsker du å konstruere en unnskyldning for deg selv for å fortsette idiotopplegget? Du er allerede godt på vei til likkista, det er ikke en overdrivelse. Ring fastlegen din og be om time i morgen. Si det som det er, si akkurat det du har skrevet her. Leger vet at folk med anoreksia ofte lyver om kostholdet sitt både for omgivelsene sine og seg selv, så legen din vil nok ikke bli fornærmet over at du løy forrige gang. Den du svarte er ikke TS .. Jeg er TS, og jeg har kontakt med en psykiater som jeg er hos en gang i uken og som vet om situasjonen. Foreløpig virker ikke han bekymret, og da er ikke jeg det heller.
Dingo Skrevet 25. april 2012 #16 Skrevet 25. april 2012 Hvorfor i all verden spør du om dette idiotopplegget du holder på med er farlig? Du skjønner det sikkert selv et sted inni all spiseforstyrrelsen, i tillegg til at du har fått et unisont JA! her. Ønsker du å konstruere en unnskyldning for deg selv for å fortsette idiotopplegget? Du er allerede godt på vei til likkista, det er ikke en overdrivelse. Ring fastlegen din og be om time i morgen. Si det som det er, si akkurat det du har skrevet her. Leger vet at folk med anoreksia ofte lyver om kostholdet sitt både for omgivelsene sine og seg selv, så legen din vil nok ikke bli fornærmet over at du løy forrige gang. Nå tror jeg det har oppstått en misforståelse her. Jeg er altså ikke trådstarter. Jeg er heller ikke på noen måte i samme situasjon. Jeg lurer rett og slett bare på hvordan man for eksempel skal fikse en ødelagt forbrenning osv. Det er på ingen måte en for å unnskylde noe, eller få tips til et videre dårlig kosthold. Snarere tvert i mot. Hvordan kommer man på rett kjøl igjen etter en slik periode? Mulig jeg ordla meg litt teit..
Bjørn82 Skrevet 25. april 2012 #17 Skrevet 25. april 2012 Hei TS. Du har fått mange gode tilbakemeldinger på spørsmålet ditt alt. Og det du sier får noen bjeller til å ringe hos meg. - Hvorfor vil du leve på så få kalorier om dagen? - Du vet at anbefalt inntak ligger på 3-4 gangere mere kalorier i døgnet? - Er du klar over at kroppen begynner å spise av seg selv og du risikerer å bli underernært? Farlig er det. Men det behøver ikke å bety at du dør av det, men du kan dø av det. Vet ikke om du husker han svensken som hadde ligget ute i bilen sin, et stykke utenfor Umeå i Sverige? Han hadde overlevd helt uten kalorier, men han var likeved å omkomme. Det du gjør med deg selv er det samme, bare at du utsetter det uunngåelige litt mere ved å faktisk spise noe. Jeg vil råde deg til å spise næringsrik og sunn mat, slik at du får i deg de viktigste vitaminer, mineraler og proteiner. 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #18 Skrevet 25. april 2012 Hei TS. Du har fått mange gode tilbakemeldinger på spørsmålet ditt alt. Og det du sier får noen bjeller til å ringe hos meg. - Hvorfor vil du leve på så få kalorier om dagen? - Du vet at anbefalt inntak ligger på 3-4 gangere mere kalorier i døgnet? - Er du klar over at kroppen begynner å spise av seg selv og du risikerer å bli underernært? Farlig er det. Men det behøver ikke å bety at du dør av det, men du kan dø av det. Vet ikke om du husker han svensken som hadde ligget ute i bilen sin, et stykke utenfor Umeå i Sverige? Han hadde overlevd helt uten kalorier, men han var likeved å omkomme. Det du gjør med deg selv er det samme, bare at du utsetter det uunngåelige litt mere ved å faktisk spise noe. Jeg vil råde deg til å spise næringsrik og sunn mat, slik at du får i deg de viktigste vitaminer, mineraler og proteiner. 1. Fordi det er den eneste måten for meg å komme meg ned i vekt på. Alt eller ingenting. Har alltid hatt et forstyrret forhold til mat. Jeg skulle mer enn gjerne klart å ligge på 1500kcal om dagen, trent som nå og hatt det fint med det, men det går ikke. Når jeg begynner å fokusere på mat tar det alt fokus. Dessverre. 2.Ja, jeg er fullstendig klar over det, og som sagt; dersom jeg hadde klart det hadde jeg selvsagt heller gjort det. 3. Klar over dette også, men når jeg veier det opp mot å være overvektig er valget ganske enkelt.
Supera Skrevet 25. april 2012 #19 Skrevet 25. april 2012 1. Fordi det er den eneste måten for meg å komme meg ned i vekt på. Alt eller ingenting. Har alltid hatt et forstyrret forhold til mat. Jeg skulle mer enn gjerne klart å ligge på 1500kcal om dagen, trent som nå og hatt det fint med det, men det går ikke. Når jeg begynner å fokusere på mat tar det alt fokus. Dessverre. 2.Ja, jeg er fullstendig klar over det, og som sagt; dersom jeg hadde klart det hadde jeg selvsagt heller gjort det. 3. Klar over dette også, men når jeg veier det opp mot å være overvektig er valget ganske enkelt. Er per definisjon spiseforstyrrelse... Kjære deg, søk hjelp! 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2012 #20 Skrevet 25. april 2012 Er per definisjon spiseforstyrrelse... Kjære deg, søk hjelp! Jeg har jo hjelp, av en som ikke mener det er alvorlig.
Anbefalte innlegg