Jobb og innadvendt/utadvendt

[Karmosin]

- Er det mulig å være en pratsom innadvendt/introvert?

- Er det mulig å være introvert med kjempegodt selvbilde? (Jeg har kjempegodt selvbilde, men litt dårlig selvtillit da...det er jo en forskjell på selvbilde og selvtillit).

Ja og ja.

Kan jo bruke meg selv som eksempel litt til. Jeg er ofte skravlete i situasjoner hvor jeg er trygg på og engasjert i menneskene jeg er sammen med. Detter sammen som en klut etterpå... Selvbildet mitt er ikke så godt nå, men jeg har hatt perioder hvor jeg har hatt nesten for godt selvbilde :gjeiper:

[Gjest NozMonster]

Hehe ok Hvordan kan det trenes mener du? Har jo vært sånn her hele livet så jeg tror ikke det er så lett å endre.

Det er fullt mulig å trene opp sine sosiale ferdigheter, men det er selvsagt opp til en hver hvor vidt man virkelig ønsker å gjøre de store endringene i forhold til den man er.

Å være utadvendt betyr å våge å vise seg fram som den man er. Du kan f.eks. bestemme deg for at du skal tørre å snakke mer i en eller annen situasjon (du kan velge noe helt konkret), og så kjenne etter på hvordan dette føles.

Sett deg små delmål, helt konkrete ting du ønsker å få til sammen med andre og som handler om det å vise seg fram/være utadvendt.

Husk også at vi alle er ulike, og det er ikke nødvendig for deg å bli maksimalt utadvendt for å være en likendes person!

Du trenger ikke å ha denne åpenheten i forhold til alle, det er helt naturlig å ha sine grenser i forhold til mer fremmede/perifere personer.

Dette kan du øve deg litt på, smått om senn, uten at du forsøker å gjøre deg selv til en annen enn den du er. Å akseptere seg selv som den man er, er viktig. Små justeringer kan likevel være nødvendige, og det får du forsøke i form av små skritt.

[Anglofil]

Jeg er innadvendt og jeg jobber som kundeansvarlig, der jeg snakker med kunder på telefonen hele dagen. For meg er personligheten noe privat, når jeg er på jobb så tar jeg på meg "jobb-personligheten" og får jobben gjort. For meg er det viktig å skille den jeg er som privatperson og den jeg er på jobben.

Mvh Yvonne

[Gjest bazibaz]

Det er fullt mulig å trene opp sine sosiale ferdigheter, men det er selvsagt opp til en hver hvor vidt man virkelig ønsker å gjøre de store endringene i forhold til den man er.

Å være utadvendt betyr å våge å vise seg fram som den man er. Du kan f.eks. bestemme deg for at du skal tørre å snakke mer i en eller annen situasjon (du kan velge noe helt konkret), og så kjenne etter på hvordan dette føles.

Sett deg små delmål, helt konkrete ting du ønsker å få til sammen med andre og som handler om det å vise seg fram/være utadvendt.

Husk også at vi alle er ulike, og det er ikke nødvendig for deg å bli maksimalt utadvendt for å være en likendes person!

Du trenger ikke å ha denne åpenheten i forhold til alle, det er helt naturlig å ha sine grenser i forhold til mer fremmede/perifere personer.

Dette kan du øve deg litt på, smått om senn, uten at du forsøker å gjøre deg selv til en annen enn den du er. Å akseptere seg selv som den man er, er viktig. Små justeringer kan likevel være nødvendige, og det får du forsøke i form av små skritt.

Dette er jo bare feil.

Innadvendt betyr jo ikke at man har dårlige sosiale ferdigheter, eller at man ikke våger å vise seg som man er. Det betyr ikke at man ikke tør å snakke i forsamlinger.

Selvfølgelig kan innadvendte mennesker være usikre òg, men det er ikke et kjennetegn på selve innadvendtheten. Det handler mer om at man ikke har behov for å være sosial, å ikke ha behov for å være den som syns best og at man kanskje mister mer energi enn man får av å være sosial.

[Gjest Vodka]

Jeg har hvertfall dårlige sosiale ferdigheter i tillegg til at jeg er innadvendt. Men i situasjoner jeg er vant med er jeg ikke så dårlig. Er i nye situasjoner og f.eks. ved jobbintervju jeg sliter mest. Blir så usikker når jeg må prøve å fremstille meg selv på best mulig måte. Men vil ikke si at jeg er helt elendig på sosiale ting, hvertfall ikke alltid. :gjeiper: Men skulle uansett ønske jeg var mer utadvendt.

Endret 26. april 2012 av Vodka

[Gjest NozMonster]

Dette er jo bare feil.

Innadvendt betyr jo ikke at man har dårlige sosiale ferdigheter, eller at man ikke våger å vise seg som man er. Det betyr ikke at man ikke tør å snakke i forsamlinger.

Selvfølgelig kan innadvendte mennesker være usikre òg, men det er ikke et kjennetegn på selve innadvendtheten. Det handler mer om at man ikke har behov for å være sosial, å ikke ha behov for å være den som syns best og at man kanskje mister mer energi enn man får av å være sosial.

oiioii, unnskyld meg unnskyld!

for en idiot jeg er

my bad!

[Gjest bazibaz]

oiioii, unnskyld meg unnskyld!

for en idiot jeg er

my bad!

Du trenger jo ikke unnskylde deg, det er jo en vanlig oppfatning det du kommer med. Det var ikke meninga å virke streng.

[AnonymBruker]

Jeg er også innadvendt/ introvert. Og jeg har slitt mye med det, siden normen i dagens samfunne r at man skal prate, prate, prate. Om alt mulig, uansett hvor uinteressant det er. Jeg har til tider hatt veldig dårlig selvtillit og det var først da jeg ble 25+ at jeg begynte å finne meg selv og være tilfreds med å være introvert.

For meg fungerer ikke butikkjobb. Det er for mange mennesker og inntrykk på en gang. Det samme med barnehage og sfo. Derimot har jeg virkelig funnet min nisje innen hjemmesykepleien. Jeg har tidligere jobbet på sykehjem, det var heller ikke noe for meg. Men i hjemmesykepleien jobber jeg enten alene eller sammen med èn kollega. Det er bare en og en bruker å konsentrere seg om av gangen. Det er perfekt rett og slett. Jeg har fått mye skryt av brukerne for at jeg er rolig og vennlig. Kollegene mine er selvsagt også vennlige, men noen tar rett og slett hele plassen i et rom, og det passer kanskje ikke like bra hos alle eldre/ hjelpetrengende som lever mye alene og syns seg og sitt er viktigst

[AnonymBruker]

Jeg tror nok kanskje at TS her mener innadvendt i den form mange tenker det er, at hun er sjenert og har vanskelig for å prate med andre mennesker. Svar bør kanskje formuleres basert på dette.

Jeg er forøvrig enig i at det er viktig å skille mellom innadvendt og dårlige sosiale kunnskaper. Men det er også viktig å skille mellom introvert og sjenert. Har jo ofte en sammenheng, men trenger ikke nødvendigvis å være begge.