Dersom du faktisk liker en mann

[Gjest Tidssone]

Dersom du liker en mann, eller har falt pladask;

Bør han da holde kjeft om hva han føler dersom han føler det samme som deg? Eller er det helt greit at han forteller om følelsene sine, at han har forelsket seg osv?

Og dersom du ikke helt vet hva du føler eller du egentlig innerst inne vet at det ikke kommer til å funke, blir det da helt kleint når han roper ut sine innerste følelser?

Endret 24. april 2012 av Tidssone

[LeaMichele]

jeg hater spill,så hvis han har noe han har lyst å si så håper jeg han sier det. hvis han får følelser, eller lurer på hva mine følelser for han er så får han si det eller spørre.

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker definitivt at han sier det han føler. Uansett om han føler det samme eller ikke.

[Gjest _Blomsten_]

Foretrekker at han forteller om sine følelser. Det blir jeg veldig sjarmert av.

[Gjest Tidssone]

Jeg foretrekker også at han forteller.

[Cuddlegirl]

Det dere over sa.

[Gjest Katten.]

Det er som regel kleint når den ene bekjenner sin kjærlighet, uten at den andre føler det samme.

Det er som regel deilig når begge har slike følelser, at det kommer ut i det åpne.

[Gjest Tidssone]

Det er som regel kleint når den ene bekjenner sin kjærlighet, uten at den andre føler det samme.

Kleint, men tidsbesparende.

[Remix]

For meg ville det vært naturlig å fortalt om mine følelser hvis hun hadde fortalt om sine.

Enten om følelsene var gjensidig eller ikke.

[Gjest Vampen]

Jeg avskyr spill, så jeg foretrekker alltid ærlighet. Om følelsene er gjensidig, så er det bare fint. Om følelsene ikke er det, så er det fortsatt greit å vite det, så man kan finne ut hva man gjør videre.

Min samboer fortalte meg om sine følelser veldig raskt. Jeg fikk først litt sjokk, fordi jeg ikke forventet det. Men etter å ha fått summet meg, så kom jeg frem til at det egentlig føltes veldig fint. Så jeg tror ikke det å si hva man føler er feil i seg selv, det kommer helt an på situasjon og kjemi.

[smilo]

Jeg vil vite.

[Snipa]

Kleint, men tidsbesparende.

Jepp. Liker effektivitet. Å gå å lure er ikke helt min greie, det blir jeg bare kjempefrustrert av.

Hvis jeg liker en mann, så sier jeg det. Er ikke redd for det. Enten er det gjensidig, eller så er det ikke.

[mousepad]

Tror alltid det er positivt å få høre at noen liker en, men hva det gjør med et vennskapsforhold, hvor kjærligheten ikke er gjengjeldt er litt verre.

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde syntes det var vanskelig å være nær venn med noen jeg visste var ordentlig forelsket i meg uten at jeg var det i dem, men er jo også lett å få mistanke om det også da så om det gjør så mye fra eller til om de hadde fortalt det?

Blir kanskje litt mer forpliktende da, for da er det ikke noen tvil liksom.

På den annen side så kan man jo ikke slutte å være venn heller bare pga det, så mulig det først hadde vært positivt, men så hadde det nok komplisert ting.