Mor som ikke bryr seg, vil nå være superbestemor

[AnonymBruker]

Moren min og jeg har ikke et godt forhold. I alle år, selv da jeg var yngre og spesielt etter at jeg flyttet ut og ble voksen, har hun vært distansert og lite tilgjengelig.

Selv tror jeg ikke hun tenker veldig over det, og tror vel at hun er en støttende og tilstedeværende mor, men det er hun altså ikke. Hun har aldri hatt tid til å stille opp dersom jeg har hatt behov for det, og jeg har aldri kunnet snakke med henne dersom det har vært noe. Men hun har hatt stort behov for å bruke MEG som klagemur og støtte gjennom ulike tøffe perioder i livet...

Særlig etter at hun fikk seg en ny kjæreste for et par år siden har hun virkelig ikke brydd seg filla, og jeg har sett henne kanskje to ganger i året. Hvis jeg foreslår at vi skal finne på noe sammen, har hun aldri tid eller anledning og hun tar aldri initiativ til noe slikt selv.

Jeg har forsøkt å snakke med henne om dette, og fortalt at jeg savner jevnsidig kontakt, men det når bare ikke inn. Hun skjønner ikke hva jeg mener, og tror at jeg ikke unner henne å være sammen med kjæresten...

Nå venter jeg mitt første barn til høsten, og moren min poster stadig oppdateringer på FB hvor hun sier hvor mye hun gleder seg til å bli bestemor. Likevel ringer hun aldri, og har ikke vist noen som helst interesse for svangerskapet mitt i det hele tatt (i motsetning til den kommende farmoren, som gjerne er med på babyutstyrshandling og deler strikkeoppskrifter med meg).

Og jeg er ærlig talt ganske lei. Jeg vil ikke at datteren min skal måtte skuffes av en bestemor som aldri stiller opp, da er det bedre at hun holder seg unna. Men det provoserer at hun utad er så opptatt av å fremstille seg selv som en kommende superbestemor.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har som sagt prøvd å snakke rolig og fornuftig med henne, og hun ser ikke problemet i det hele tatt.

Er det noen andre som har distanserte foreldre? Har de sett lyset etter at barnebarnet kommer? Eller har det bare blitt kjipt for ungen også?

[AnonymBruker]

Hei

Dette er et vanskelig tema for meg merker jeg.

Først vil jeg gjerne si at jeg er enig med deg, og dine tanker rundt "superbestemor". Jeg er selv redd for at mine kommende barn skal bli såret av min mor/far. Jeg tenker, man bør tenke på bara sine først før man tar hensyn til seg selv. Selv om jeg har en litt distansert forhold til min mor, vil det ikke si at hun vil bli en dårlig bestemor. Men det er jo ikke så lett å vite før man gir personen en sjangse tenker jeg. Vi forandrer jo oss som mennesker heletiden. Men så er det den ukomfortable følelsen man kanskje sitter med. Om man ønsker å utsette sine egne barn for denne følelsen.

Med et overblikk så ser jeg rundt på andres familieforhold.

Det er ikke alle som får til å ha et like godt forhold til sine foreldre (besteforeldrene til barnet). Det er jo igrunn ganske natrulig det også, jeg er tett knyttet til mine mor foreldre, og ikke så knyttet til fars foreldre (de døde tidlig). Mine søskenbarn igjen er mer knyttet til de besteforeldrene som bor nærmest barna deres.

For min egen del så skal jeg forsøke å gi alle besteforeldrene like muligheter, men jeg kan da ikke styre mine barns følelser heller.

Så det får bare falle seg naturlig tenker jeg.

[Gjest Emma]

Hei. Det virker litt rart; at hun poster stolt snart bestemor kommentarer på face og ikke snakker med deg personlig, kanskje hun også synes det er vanskelig?

Foreldre og barn kan ha ulik kjemi og ikke ha så mye å snakke om, men være glad i hverandre likevel...

Jeg har et normalt forhold til foreldrene mine, så jeg har vel ikke helt kjennskap til din situasjon. Jeg har en bror som har to barn og bor på en annen kant av landet, vi har aldr hatt mye kontakt og ting felles, men er venner og snakkes når vi ses. Jeg er nok kanskje litt mer tante på face enn i virkeligheten, jeg er jo stolt av ungene og trykker liker og deler bilder foreldrene legger ut...

Ellers kan jeg jo si at foreldrene våre besøker nok broren min litt oftere enn de gjorde før han fikk barn, og jeg får mest inntrykk av at det er ungene de besøker... Er nok ikke så uvanlig at foreldre blir litt småvakkert når de første barnebarna kommer.

Tillykke med den lille

[AnonymBruker]

Hei. Det virker litt rart; at hun poster stolt snart bestemor kommentarer på face og ikke snakker med deg personlig, kanskje hun også synes det er vanskelig?

TS her.

Jeg tolker det dithen at hun vil ha oppmerksomhet fra fb-venner/bekjente. Barnebarnstatusene føyer seg inn i en lang rekke av "har verdens beste kjæreste", "skal på kjærlighetsferie", "rødvin og biff til middag, nam nam". Hun virker nesten sykelig opptatt av å vise frem hvor bra hun har det.

Takk for lykkeønskninger

Til AB:

Jeg syns du resonnerer veldig fornuftig, og ideelt sett bør jo besteforeldrene virkelig få like muligheter. Likevel skjærer dette litt i meg, fordi mannens foreldre er så utrolig fantastisk støttende og vi er mye sammen med dem, ikke bare fordi de er hjelpsomme, men også fordi vi stortrives i hverandres selskap. Fra før av er de allerede en stor del av livet vårt, og av den grunn alene kommer de til å bli en stor del av livet til lille frøkna også.

Moren min kommer til å få sjansen til å skjerpe seg. Men jeg kommer antagelig til å skjære gjennom hvis det viser seg at hun fortsetter på samme viset. Jeg har blitt skuffet gang på gang, i årevis. Det unner jeg ikke knøttet.

[AnonymBruker]

Kjente meg litt igjen i dette. Møter riktignok moren min oftere enn to ganger i året, men de såre følelsene du har kjenner jeg til. Hun synes visstnok det er kjempestas å bli bestemor, men vi har egentlig ikke fått noe mer kontakt enn før. Hun er fremdeles fryktelig opptatt med seg og sitt. Det er sårt, men jeg bør vel lære å ikke forvente for mye.

[Gjest frøken am]

Jeg synes ikke besteforeldre skal få noenting. Hvorfor skal de det? Bare fordi de er besteforeldre?

Besteforeldre har ingenting de skulle sagt, og godt er det.

Hvis du ikke føler for å la BARNET ditt ha kontakt med besteforeldrene sine, for h*n må overhodet ikke det, da lar du det vær.

Det er godt mulig at hun oppfører seg fullstendig annerledes ovenfor ditt barn enn hva hun har gjort mot deg.

Du må da kjenne på hva du selv synes er ok

[AnonymBruker]

du er ikke alene, jeg har aldri fått hjelp fra min mor, hverken før eller etter at jeg fikk barn. Hun er av typen som skal ha kontroll og bestemme om det jeg gjør er bra eller dårlig. Som regel blir alt slaktet hvis jeg skulle være så dum og fortelle noe.

Når jeg var gravid løp hun rundt som en idiot og fortalte gud og hver mann at jeg var gravid, trodde da at yes nå har hun forandret seg og stiller opp som en god mormor.

Aldri på besøk, har aldri tatt seg av mitt barn i form av oppmerksomhet, aldri passet og stille opp noen timer når jeg trenger barnevakt den ene gangen i året jeg spør. Egentlig så er barnet mitt i veien fordi hun ikke får bruke meg som klagemur/huggestabbe lenger..

Jeg var ganske oppgitt og sur når jeg sammenlignet henne med svigermor, som kjøper klær, bruker tid på ungen, sitter barnevakt og gjør alt for at vi skal ha det bra.

Så da antar jeg at denne superbestemora bare bruker dette for å få egen oppmerksomhet! håper virkelig jeg tar feil og du er heldigere.

[AnonymBruker]

Har du konkret tatt disse FB oppdateringene opp med henne?

Du kan jo rett og slett si at du helst ønsker hun ikke kommenterer dette i et sosialt medie - spesielt ikke når hun faktisk ikke viser noen interesse.

Har du fortalt henne helt brutalt ærlig hvordan du ser dette?

[AnonymBruker]

Har du konkret tatt disse FB oppdateringene opp med henne?

Du kan jo rett og slett si at du helst ønsker hun ikke kommenterer dette i et sosialt medie - spesielt ikke når hun faktisk ikke viser noen interesse.

Har du fortalt henne helt brutalt ærlig hvordan du ser dette?

TS her. Jeg har forsøkt å snakke med henne et par ganger nå, men jeg når ikke inn. Det nærmeste hun kommer å "forstå" noe som helst, er at hun blir veldig oppgitt og sint og sier at jeg selv kommer til å se hvor vanskelig det er å være mor og gjøre alle fornøyde. Før hun legger i vei om at ingen noen gang har unnet henne noe eller satt pris på henne.

Det å alltid stille med kake på bursdagen hennes, å kjøpe dyre gaver og sponse hotellhelger fordi jeg vet at hun ikke har råd, å hjelpe til når det er noe hun ikke klarer alene, å tømme sparegrisen når hun har havnet i vanskeligheter.. det er visst ikke å sette pris på henne, det. I svært mange år håpet jeg på å få endret oppførselen hennes ved å være den perfekte datter, som alltid var der og som viste med innsats og penger at jeg satte pris på henne. Trenger kanskje ikke å si at jeg nå har gitt opp det prosjektet...

AB 09.37: det er trist at enkelte skal oppføre seg sånn. Man skulle tro at de brød seg litt mer... Men vi kan begge være takknemlige for at vi har "svigers" som stiller opp. Jeg har i hvert fall fått et helt annet syn på hvordan foreldre KAN være etter å ha blitt kjent med de fantastiske menneskene der.

[Gjest Mahareth]

Jeg har også en slik mor, som liker at andre har inntrykk av at hun er super-mor og super-bestemor, men i virkeligheten så stiller hun aldri opp for noen av oss.

Jeg vet at hun ikke kommer til å stille mer opp for meg og mitt barn enn hun gjør for mine søsken og deres barn, og det gjør vondt å tenke på.

Heldigvis har jeg, som deg, en flott svigermor som virkelig gleder seg, og som mener det hun sier!

For både deg og barnet ditt så tror jeg du gjør rett i å gi moren din en sjanse til til å endre oppførselen og vise at hun faktisk bryr seg og vil være en del av deres liv også. Det er nok lurt å på forhånd avklare for seg selv hvilke forventninger du har, og prøve å få moren din til å skjønne det.

Vær veldig bevisst på hva som er realistisk, og juster heller ned enn opp. Det kan skje at du blir positivt overrasket også!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

TS her. Jeg har forsøkt å snakke med henne et par ganger nå, men jeg når ikke inn. Det nærmeste hun kommer å "forstå" noe som helst, er at hun blir veldig oppgitt og sint og sier at jeg selv kommer til å se hvor vanskelig det er å være mor og gjøre alle fornøyde. Før hun legger i vei om at ingen noen gang har unnet henne noe eller satt pris på henne.

Det å alltid stille med kake på bursdagen hennes, å kjøpe dyre gaver og sponse hotellhelger fordi jeg vet at hun ikke har råd, å hjelpe til når det er noe hun ikke klarer alene, å tømme sparegrisen når hun har havnet i vanskeligheter.. det er visst ikke å sette pris på henne, det. I svært mange år håpet jeg på å få endret oppførselen hennes ved å være den perfekte datter, som alltid var der og som viste med innsats og penger at jeg satte pris på henne. Trenger kanskje ikke å si at jeg nå har gitt opp det prosjektet...

Det høres ut som din mor rett og slett har svekket vurderingsevne når det gjelder sosiale relasjoner, og er selvsentrert utenom det vanlige.

Jeg tror det mest hensiktsmessige er å la facebookmeldingene prelle av, og forvente at det meste fortsetter i samme leia etter at barnet er født. Når hun alltid har vært mest opptatt av seg og sitt, og ikke engang er oppmerksom på hva andre gjør for henne, er det lite trolig at det vil forandre seg.

Hvis slik oppførsel er veldig uttalt, kan det være ledd i en personlighetsforstyrrelse. Husk at det ikke er din feil.

[AnonymBruker]

Nå venter jeg mitt første barn til høsten, og moren min poster stadig oppdateringer på FB hvor hun sier hvor mye hun gleder seg til å bli bestemor.

Det jeg lurer på er WTF gjør en person i bestemor-alderen på Facebook? Et nettsted for studenter? Personer i 50- og 60-årsalderen på Facebook er direkte latterlig. Dessuten var Facebook-hypen over i 2007.

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er WTF gjør en person i bestemor-alderen på Facebook? Et nettsted for studenter? Personer i 50- og 60-årsalderen på Facebook er direkte latterlig. Dessuten var Facebook-hypen over i 2007.

Hvis du tror FB bare er for studenter så tror jeg det er du som henger litt etter. Selv om det startet som en sosial arena for studenter, så er det da mer enn tydelig at det ikke er det lenger nå. Jeg tviler på at Mark Zuckerberg ser på facebook som et nettsted for studenter den dag i dag. Nå har de en helt ny forretningsmodell, som har lite å gjøre med det opprinnelige nettstedet.

[AnonymBruker]

Hvis du tror FB bare er for studenter så tror jeg det er du som henger litt etter. Selv om det startet som en sosial arena for studenter, så er det da mer enn tydelig at det ikke er det lenger nå. Jeg tviler på at Mark Zuckerberg ser på facebook som et nettsted for studenter den dag i dag. Nå har de en helt ny forretningsmodell, som har lite å gjøre med det opprinnelige nettstedet.

At Zuckerberg nå bare prøver å melke kua for mest mulig penger endrer ikke på at dette er et nettsted laget for studenter og at folk i 50-årene som er aktive der nå (etter at nettstedet har vært helt ut i årevis) bare er latterlige. Det blir som 55-åringer i miniskjørt. Usj. 55-åringer må ta ansvar for sine egne handlinger og kan ikke skyve Zuckerberg foran seg.

[Calypso]

Tror jeg hadde blitt så fandenivoldsk at neste gang hun skrøt av å skulle bli bestemor på FB så hadde jeg kommentert på statusen at til å glede seg så mye så kontakter hun deg lite...