Kan mor trenere samvær som er satt av retten?

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er en mann som etter år med kamp om samvær/mer samvær med barna mine, endelig har fått fastsatt et tilnærmetlik normalt samvær av retten.

Det har vært mange vonde runder med krangel,rettsmøter og uhyggelige møter med moren til barna som har gjort alt hun kan for å hindre meg i å få ha disse hos meg.

Nå har jeg fått et samvær som gradvis skal trappes opp, og jeg prøver å glede meg over at jeg får se de litt mer, til faste dager og tider nå enn før.

Men det jeg lurer på er om mor på noen måte kan skape grunnlag for å sabotere/trenere/stanse dette samværet som nå er fastsatt av retten?

Jeg har hatt problemer med å få samvør fordi mor ikke har synes jeg er "bra" nok en far, og jeg er redd for at jeg skal gjøre noe hun ikke blir fornøyd med eller godtar når jeg har barna. Jeg går på eggeskall, og prøver å gjøre det så likt med barna her som de har det hjemme hos mor.

Allikevel vet jeg at mor fort kan komme opp med en grunn som at gjør at jeg ikke lengre får ha samvær. Jeg støtter meg til at det er rettslig satt, men er redd for at mor allikevel skal finne en vei til å få trenert..

Hva mener dere? Hvilke grunner kan synes å være sterke nok til å få stanset en samvær? Vil så gjerne vite hvor jeg skal trø aller mest forsiktig i forhold til mor og hennes behov for makt og kontroll.

[Gjest Gjest]

Ingen som vet ?

[Gjest damen]

I realiteten ja. Desverre.

Derfor ber jeg deg innstendig om å ta all kommunikasjon med henne skriftlig sånn at du har beviser.

Før også logg. Møt alltid opp når du skal hente barnet selv om du evt vet at ungen ikke er der (hvis mor har varslet sabotasje). Sørg for å ha god kontakt med barnehage/skole, og vær tilstede i barnets liv så mye du kan. Uansett hva mor sier.

Om hun begynner å trenere og sabotere så gjør noe *umiddelbart*! Lar du det gå for lang tid så kan du banne på at hun bruker argumentet om at "ungen kjenner ikke faren sin" for å frarøve deg enda mer samvær.

Ha en god advokat på hånden.

[Gjest ugla]

Hei

Mor kan fint trenere alt samvær hvis hun vil det.

Men så lenge samværet er bestemt og satt i retten så kan mor pålegges dagsbøter for ikke å gjennomføre samværet hvis hun trenerer det. Hvis samværet ikke er bestemt av retten så kan ikke mor (eller annen omsorgsperson)pålegges dagsbøter.

Men alikevel viktig å dokumenter, så har du ditt på det tørre.

[Gjest Gjest]

å ikke ver bra nok er ingen god grunn å nekte samver,men er mor redd for omsogsvikt,at du flyr på fylla eller overlater barna til andre er dette en reel bekymring og dette er trolig tatt med i rettsavgjørelsen.

mor får dagbøter om hun nekter rettsavgjørelsen.

mor kan også anke dommen. barn over 7 år blir avhørt av rettspykriater om deres ønske og opplevelse av samveret. større barn kan bli innkalt i rettsalen. dette er en stor påkjenning for barna.

[AnonymBruker]

Som de andre sier her, sørg for dokumentasjon dersom hun truer deg med samværsnekt!

Få bekreftelser på trusler via sms eller ta opp telefonsamtaler...

[Sulosi]

Som mor må jeg si at jeg velger mine kamper i fht far. Jeg fokuserer på det positive som feks at han alltid har barna til avtalt tid og at ungene er fornøyde hos han. Alt annet blir bagateller. Det hender han kan være i skikkelig dritthumør og slenge med leppa men i stede for å ta det personlig så tenker jeg bare at han egentlig er sur for noe som ikke angår meg.

Finn en balansegang mellom å stå på det du har krav på (som feks. det rettslige dokumentet) og å la drittpraten hennes gå rett gjennom. Du kan avvæpne koflikter med å ikke la deg hisse opp eller true. Da får hun ikke noe å ta deg på og du kan notere i en dagbok hva som skjer. Men, ikke forvent problemer eller jakt på det negative. Det kommer det ikke noe godt ut av. La henne se at du vil barna godt og at du vil det skal skje gjennom faste samværsavtaler og en god tone dere imellom.

[Gjest damen]

Med noen mennesker er det desverre slik at man må planlegge for det negative fordi man vet at det kommer. Da kan man være et par skritt foran, eller i det minste forberedt. Å tro på julenissen vil ikke hjelpe deg, og det er ikke slik at alle vil samarbeide med deg bare fordi du er snill gutt eller snill pike.

Dagsbøter er nevnt her, men du vet kanskje at du må tilbake i retten for det? Det er ingen automatikk i dette. Dagsbøter er heller ikke noe som gir deg samværet tilbake da mor utmerket godt kan fortsette å trenere, få høyere bidrag pga mindre samvær og betale dagsbøter. Bøtene går til staten og ikke til deg.

Tett oppfølging av ungene, deltagelse på alle arrangementer og møter i regi av skole og barnehage, samtaletimer, foreldremøter etc. Ta gjerne verv i idrettsforening eller skole sånn at du er med hele tiden og får info som mor kanskje ikke vil gi deg.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er en mann som etter år med kamp om samvær/mer samvær med barna mine, endelig har fått fastsatt et tilnærmetlik normalt samvær av retten.

Det har vært mange vonde runder med krangel,rettsmøter og uhyggelige møter med moren til barna som har gjort alt hun kan for å hindre meg i å få ha disse hos meg.

Nå har jeg fått et samvær som gradvis skal trappes opp, og jeg prøver å glede meg over at jeg får se de litt mer, til faste dager og tider nå enn før.

Men det jeg lurer på er om mor på noen måte kan skape grunnlag for å sabotere/trenere/stanse dette samværet som nå er fastsatt av retten?

Jeg har hatt problemer med å få samvør fordi mor ikke har synes jeg er "bra" nok en far, og jeg er redd for at jeg skal gjøre noe hun ikke blir fornøyd med eller godtar når jeg har barna. Jeg går på eggeskall, og prøver å gjøre det så likt med barna her som de har det hjemme hos mor.

Allikevel vet jeg at mor fort kan komme opp med en grunn som at gjør at jeg ikke lengre får ha samvær. Jeg støtter meg til at det er rettslig satt, men er redd for at mor allikevel skal finne en vei til å få trenert..

Hva mener dere? Hvilke grunner kan synes å være sterke nok til å få stanset en samvær? Vil så gjerne vite hvor jeg skal trø aller mest forsiktig i forhold til mor og hennes behov for makt og kontroll.

Hei. Du må kontakte namsmannen sor å få satt i gang innkreving begjæring om tvangsfullbyrdelse jf.Barnelova § 65. Det er den muligheten jeg vet om du har som er lovlig. Pengene går ikke til deg men til staten. Vet om ei slik sak der mor til barnemor betaler. Det er ei trist sak du har. Kan ikke denne barnemor skjønne at barna trenger sin pappa. Tydeligvis ikke, ønsker deg lykke til.

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-012.html#65

§ 65. Tvangsfullbyrding

Om tvangsfullføring av avgjerd om foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13. Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det. Vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig enda om avgjerda ikkje er rettskraftig.

Avgjerd om samværsrett kan tvangsfullførast ved tvangsbot etter tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag. Første stykket andre, tredje og femte punktum gjeld tilsvarande.

Begjæring om tvangsfullbyrdelse

http://lovdata.no/all/tl-19920626-086-040.html

Eksempel som ligner din sak:

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel11-brudd_pa_samvaersavtale.html