Jeg suger i engelsk!

[tingelingen00]

Jeg er 22 år, og føler at jeg ikke kan engelsk i det hele tatt. Både på grunnskole og vgs sleit jeg, og jeg syns det var så ekkelt å prate/lese for klassen. Det gikk greit å lese fra boka, men å prate fritt foran klassen har jeg faktisk aldri gjort! Har hatt to engelske muntlige eksamener/tentamener, og da pugget jeg arket jeg hadde og kunne bruke så der berga jeg meg. Men å kommunisere på engelsk får jeg ikke til. Det verste er at jeg har en engelsk bestefar, som en gang i blant ringer meg, og jeg tør ikke svare hvis det er folk sammen med meg. Heldigvis går skravla på han og det holder med; Yes, no, of course osv Ordforrådet mitt er skammelig dårlig, så jeg har store problemer med å kommunisere med engelskspråklige folk. Jeg skjønner språket sånn høvelig hvis jeg får lese det, og kan forstå innholde i enkle tekster som interesserer meg. Men å følge med på nyheter og film, innhold i sanger osv sliter jeg veldig med. Nå går jeg førsteåret barnevern, og skjønner at for å kunne jobbe i barnevernet så burde man ha engelsken i orden.. Finnes det håp for en ekstremt umotivert 22 åring som ikke kan det engelske språk? Hva må jeg evt gjøre?

[frøkna]

I verdenen vi lever i dag henger man nok litt bak om man ikke skjønner særlig engelsk dessverre. Beste måten å lære ett språk på er jo å være i landet der det snakkes og det er jo mange land som snakker engelsk da! Hva med å besøke familien din i England noen uker?

Når man bare er nødt til å lære seg det er det utrolig for fort det faktisk går

Lykke til

[AnonymBruker]

Åååhh... Jeg vet ikke noe svar på det du lurer på. Men jeg føler veldig med deg, Tingelingen.

[Dragonfly84]

Tror ikke noe annet hjelper enn å utsette seg for språket! Da jeg skulle lære meg et nytt språk så jeg masse på tv-programmer på det språket, leste bøker på det språket, hørte på lyd-bøker og språkkurs på mp3-spilleren, pugget ting jeg ofte sa feil, prøvde å prate med andre på det språket osv. Det som hjalp mest var nok lydbøkene, for selv om jeg ikke forstod hvert ord vekket det hjernen min på et vis, slik at uttalen ble bedre, og jeg dermed fikk bedre selvtillit da jeg snakket

[Ego]

Reis alene til et engelsktalende land for en uke eller to - det burde være nok til å fjerne den verste skrekken over å skulle snakke høyt. Ellers? Les bøker for å øke ordforråd, og start gjerne med barne- og ungdomsbøker. Alt hjelper. Se filmer og serier på engelsk - uten tekst. Få deg en engelsk brevvenn, det er mange av dem som ønsker å hjelpe folk som holder på å lære. Om du mangler ord på ting du omgir deg med hjemme, så skriv lapper og fest rundt omkring (gjorde det selv da jeg startet med spansk, og funket veldig bra). Er du usikker på grammatikk så heng opp et ark med diverse regler på do. De fleste biblioteker har språkkurs på CD til utlån.

Var det jeg kom på i farten... lykke til

[AnonymBruker]

Jeg er 22 år, og føler at jeg ikke kan engelsk i det hele tatt. Både på grunnskole og vgs sleit jeg, og jeg syns det var så ekkelt å prate/lese for klassen. Det gikk greit å lese fra boka, men å prate fritt foran klassen har jeg faktisk aldri gjort! Har hatt to engelske muntlige eksamener/tentamener, og da pugget jeg arket jeg hadde og kunne bruke så der berga jeg meg. Men å kommunisere på engelsk får jeg ikke til. Det verste er at jeg har en engelsk bestefar, som en gang i blant ringer meg, og jeg tør ikke svare hvis det er folk sammen med meg. Heldigvis går skravla på han og det holder med; Yes, no, of course osv Ordforrådet mitt er skammelig dårlig, så jeg har store problemer med å kommunisere med engelskspråklige folk. Jeg skjønner språket sånn høvelig hvis jeg får lese det, og kan forstå innholde i enkle tekster som interesserer meg. Men å følge med på nyheter og film, innhold i sanger osv sliter jeg veldig med. Nå går jeg førsteåret barnevern, og skjønner at for å kunne jobbe i barnevernet så burde man ha engelsken i orden.. Finnes det håp for en ekstremt umotivert 22 åring som ikke kan det engelske språk? Hva må jeg evt gjøre?

Det høres veldig ut som meg for ti år siden! Det som hjalp meg var å tilbringe et semester som utvekslingsstudent i England. Du kan godt ha et kortere opphold, alle monner drar, men det viktigste er å snakke engelsk hele tiden og bruke engelsken i dagliglivet.

[Gjest BabyBlue]

Bytt ut norske bøker med engelske bøker og les, les, les. Jeg får gode karakterer i engelsk skriftlig og muntlig, og det er kun fordi jeg stort sett leser engelsk litteratur.

Det er vrient i begynnelsen, og det kan hende du må slå opp ord for å forstå sammenhengen og små detaljer, men det kommer seg ganske fort, spesielt om man har basic forståelse for språket fra før av. Du kan da føre en enkel samtale...?

[Gjesten]

Les engelske bøker. Hvis du er alene, så les gjerne høyt for deg selv. Se engelske filmer og tv-serier uten tekster. Og som andre over her sa: Hvis du har mulighet, så reis til utlandet og bruk språket. Det er det mest effektive.

[AnonymBruker]

Education thru entertainment!

[AnonymBruker]

Education thru entertainment!

Ikke forvirr jenta enda mer, da!

[AnonymBruker]

Reis og besøk bestefaren din i sommerferien!

[AnonymBruker]

Jeg også sliter med det. Jente 26 år her. Må alltid ha på norsk tekst på filmer. Flaut . Er enig med de andre i rådene du har fått.

[Tabris]

- Se engelske filmer med engelsk tekst. Da får du med deg både hvordan ordet uttales og hvordan det staves. Begynn gjerne med en film du har sett flere ganger før, så du kjenner handlingen.

- Les enkle bøker eller tegneserier på engelsk.

- Meld deg inn i et engelsk diskusjonsforum og øv deg på å skrive innlegg. Det gjør ikke noe om du bare skriver en setning eller to om gangen, du er jo anonym så ingen vet hvem du er likevel.

- Endre språket på mobilen og på nettleseren din til engelsk. Alt hjelper.

[Kriz]

Du har frykt for å snakke engelsk, den frykten drepes sakte men sikkert ved at du tvinger deg selv til å snakke engelsk med andre, helst de som bare kan engelsk. I begynnelsen vil det være veldig ubehagelig, men så vil det gå litt bedre og enda litt bedre og så begynner du å mestre det og da begynner det å bli gøy. Til slutt vil du mestre det så godt at du skjønner ikke hvorfor du fryktet det. Jeg husker jeg også hadde slik frykt. Senere i livet så presset jeg meg til situasjoner hvor jeg måtte snakke engelsk.

Jeg meldte meg inn i couchsurfing, et samfunn hvor backpackere reiser rundt i verden å sover på sovaen til folk i de nasjonen de ønsker å besøke. Jeg tenkte at de fleste sør europere er jo som regel mye dårligere enn oss i engelsk og tenkte at da fikk jeg praktisert og begge brukte sitt fremmedspråk.

Senere reiste jeg til USA på en stor konferanse å møtte mange mennesker jeg måtte hilse på, men det var ingen problem, for de hverden bet de meg eller sa noen ting om min dårlige engelsk, de var hyggelige og forståelsesfulle. Jeg lærte meg å plukke opp ord og setninger de brukte. Så nå er det gøy å snakke engelsk. Som en coach og inspirator sier: Repetition is the mother of skill.

[AnonymBruker]

Jeg er 22 år, og føler at jeg ikke kan engelsk i det hele tatt. Både på grunnskole og vgs sleit jeg, og jeg syns det var så ekkelt å prate/lese for klassen. Det gikk greit å lese fra boka, men å prate fritt foran klassen har jeg faktisk aldri gjort! Har hatt to engelske muntlige eksamener/tentamener, og da pugget jeg arket jeg hadde og kunne bruke så der berga jeg meg. Men å kommunisere på engelsk får jeg ikke til. Det verste er at jeg har en engelsk bestefar, som en gang i blant ringer meg, og jeg tør ikke svare hvis det er folk sammen med meg. Heldigvis går skravla på han og det holder med; Yes, no, of course osv Ordforrådet mitt er skammelig dårlig, så jeg har store problemer med å kommunisere med engelskspråklige folk. Jeg skjønner språket sånn høvelig hvis jeg får lese det, og kan forstå innholde i enkle tekster som interesserer meg. Men å følge med på nyheter og film, innhold i sanger osv sliter jeg veldig med. Nå går jeg førsteåret barnevern, og skjønner at for å kunne jobbe i barnevernet så burde man ha engelsken i orden.. Finnes det håp for en ekstremt umotivert 22 åring som ikke kan det engelske språk? Hva må jeg evt gjøre?

Jeg er mye eldre enn deg,og har samme problemet.

Noen sliter med matte,noen engelsk. Tror det er på lik lnje å ha lesevansker.

Det har hemmet meg i alle år. Jeg forstår rett og slett ikke hva de sier i en samtale. Vanlige setninger (høflighetssetninger) er ok. Og enkelt tekst.

Jeg har prøvd å øvd,lært meg ordene,men det er som de viskes ut av hukommelsen.

tror det er en myte at vi er så flinke i Engelsk i Norge. Tror mange sliter,men det er flaut å si noe om det. Jeg sa opp en jobb pga dette. Vi fikk noen engelskspråkelige på jobben,og det ble for vanskelig. I matpausen,så kunne jeg ikke gå inn osv. Snudde da jeg møtte de osv. Dagen ble vanskelig.

Vanlige setninger på ferie klarer jeg,men skrive går ikke.

Jeg reiser ikke til land hvor det snakkes engelsk. Ja, jeg har angst for dette. Mulig det henger sammen med at læreren min mobbet og lo av uttalen i skolen. Jeg har aldri sakt et engelsk ord i nærheten av andre.

Føler med deg