Forvirret...

[mamma21]

Jeg vet at et forhold kan gå veldig opp og ned men...

Off ja.. Jeg har kommet i en fase der jeg er veldig betatt av en annen. Tenker på han hele tiden, å det kribler i magen hver gang noen sier navnet hans... Tror det er en liten forelskelse

Er dette normalt i et forhold? Kan du falle for andre i mens? Å hvordan kommer du utav det?

Jeg elsker kjæresten min av hele mitt hjerte, og kunne aldri tenkt meg å gått fra han.. Men jeg føler meg så falsk på en måte!!

Men..du kan jo ikke styre følelsene dine.. :-?

Kan det være noe som går over av seg selv?

Hjelp...jeg holder på å bli gal!!! :evil:

[Felicia]

I min verden er dette er helt normalt.

Det er ikke slik at man automatisk blir "blind" for alle andre når man går inn i et fast forhold. Det vil alltid dukke opp mennesker som vil virke spennende og tiltrekkende på en.

Jeg syntes bare det er sunt å fantasere litt om andre, men når det er som du sier at det begynner å bli forelskelse og du ønsker å komme ut av deg, prøv å ikke tenk på "din nye flamme". Jeg vet det er vanskelig, men det å sitte å drømme seg inn i forelskelsen med han er bare å kaste bensin på bålet. Unngå situasjoner der du kan risikere å treffe han og sakte men sikkert håper jeg han vil gli ut av tankene dine.

Finn på noe romantisk sammen med kjæresten din, slik at du blir minnet på å være forelsket i han. Kansje?

Lykke til

[Joplaya]

To ganger i løpet av 5 år har jeg vært betatt av andre.

Første gangen i en fyr jeg så innimellom, han var kunde i butikken hvor jeg jobbet. Hjertet banket sinnsykt hver gang jeg så han. Munnen ble tørr da jeg skulle snakke med han. Dette gikk over av seg selv.

Andre gangen i en fyr jeg traff på en tur. Jeg ble betatt. Løy for meg selv og sa jeg var forelsket. Jeg ønsket en ny tilværelse og trengte et dytt for å klare å flytte fra samboer. Dette endte i at jeg og sambo fikk ordnet opp i det rotet vi hadde stelt i stand. Nå ett år etterpå er jeg utrolig god venn med denne fyren jeg var betatt av, men aldri forelsket i. Og sambo ser ikke han som en trussel, han vet den eneste trusselen som er reell for vårt forhold er oss selv - om vi ikke klarer ha det godt sammen.

Bruk tiden til hjelp og det vil gå over. Det er mitt råd.

[Gjest aya]

Kjenner godt til det, ja.

Hadde et par av slike "svermerier" når jeg var i et forhold som holdt i 15 år. Klarte å holde følelsene i kontroll, dvs ikke vise dem el snakke om dem til noen. Han ene er faktisk blitt en meget god venn av meg, og jeg omgås han og hans nye samboer uten å føle annet enn dypt vennskap.

Men så kom den store forelskelsen som gjorde meg totalt forvirret, jeg falt skikkelig for en fyr. Jeg var og er forsatt like betatt av denne fyren, vi har aldri hatt noe forhold (treffer han i ny og ne), men jeg er like forelsket etter 2 år! Forholdet til min mann gikk rett vest, så nå sitter jeg her, alenemor i en liten leilighet og drømmer forsatt om min prins....

Var det verdt det? For meg kanskje, har hatt utrolig mye gøy i min 2 ungdom, men barna har måttet betale en høy pris...

Vil legge til at X-n også falt for ei annen, så vi var enige om bruddet.