blir så frustrert

[Gjest anonym]

Har en datter på fem år som er såååå småspist.

Helt fra hun var spedbarn har hun ikke villet ha mat,og jeg tenker nok at vi har mast for mye på henne om dette slik at det har gjort saken værre.

Saken er den at jenta vår er ei aktiv og tempramangfull jente som i utgangspunktet kan være vanskelig å håndtere.....spiser hun ikke blir hun enda mer irritabel og sur.

Ja vi har tatt alle de "skånsomme undersøkelser" med tanke på(mat) allergier og slikt,men hun skal videre utredes.

Hun kan virke sulten så spiser hun to tre munner og sier så at hun blir kvalm,el at hun har vondt i magen.(kan være psykisk)

Tøyser og vaser fælt under måltider, og hele situasjonen er ofte utriverlig.

Godterier og slikt jafser hun i seg uten noen problemer og sier aldri nei til det....

Nå er hun blitt svært selektiv til hva hun vil spise og "liker" så og si ingenting.

Jeg blir helt fortvilet og kunnne trenge litt input på hva jeg bør gjøre?

[AnonymBruker]

Har en datter på fem år som er såååå småspist.

Helt fra hun var spedbarn har hun ikke villet ha mat,og jeg tenker nok at vi har mast for mye på henne om dette slik at det har gjort saken værre.

Saken er den at jenta vår er ei aktiv og tempramangfull jente som i utgangspunktet kan være vanskelig å håndtere.....spiser hun ikke blir hun enda mer irritabel og sur.

Ja vi har tatt alle de "skånsomme undersøkelser" med tanke på(mat) allergier og slikt,men hun skal videre utredes.

Hun kan virke sulten så spiser hun to tre munner og sier så at hun blir kvalm,el at hun har vondt i magen.(kan være psykisk)

Tøyser og vaser fælt under måltider, og hele situasjonen er ofte utriverlig.

Godterier og slikt jafser hun i seg uten noen problemer og sier aldri nei til det....

Nå er hun blitt svært selektiv til hva hun vil spise og "liker" så og si ingenting.

Jeg blir helt fortvilet og kunnne trenge litt input på hva jeg bør gjøre?

Så kjedelig at jenta di er småspist. Har hatt det på samme måte, og har måttet gjøre store forandringer. Skal ikke være lett å vite hva man skal gjøre, heldigvis er det ikke noe som heter superforeldre. (Mange som gjerne vil skryte det på seg, virkeligheten er litt annerledes)

Kanskje hun kunne få deltatt litt i matlagingen?

Her hjemme har det fungert veldig bra.

Vi har også faste måltider,bedt femåringen gå fra bordet om han skal bare fjase, vært konsekvent på at når maten er servert er muligheten for å spise der. Når det ryddes av har han hatt sjansen, og blir det mas, må han vente til neste måltid. Uansett hvor mye grining eller mas.

Dette kom vår veldig fort inn i. Vi måtte være veldig bestemt, og ikke gi etter. Godterier på lørdag er ikke bare en "regel de hadde i gamledager", det er veldig greit å holde den. Det kan fort bli veldig klaging, men er du bestemt og ikke gir etter for noe, retter nok poden seg fort etter det.

Mas og tvang vil nok gjøre ting verre. Om du fokuserer på faste måltider, er bestemt på rutinene så tror jeg det blir lettere. Her måtte jeg forresten rydde vekk all "søtmat" og snacks, da guttungen gikk i skapene oftere enn han blunket omtrent. Han klatret inn i skapene og tok for seg, og da var det ikke rart han ikke åt mye til måltidene. Ønsker deg lykke til, og håper jenta di får bedre appetitt,, og at noen av rådene her kan hjelpe.