Det intervjueren du har sagt/gjort på jobbintervju

[AnonymBruker]

Som en motvekt til tråden "Det dummeste du har sagt/gjort på jobbintervju" vil jeg gjerne høre om det dummeste intervjueren har sagt eller gjort!

[AnonymBruker]

En gang ble jeg spurt "Har du brukt et kassaapparat før?". Jeg måtte svare nei, men det var noe med måten de stilte spørsmålet på som var ganske fornærmende. Det var som om de var redd for at det skulle bli en utfordring for meg. CV-en min viste tydelig at datakunnskapene mine var godt over gjennomsnittet, men der satt de og bekymret seg for hvor mye tid de måtte komme til å bruke på å lære meg et enkelt kassaapparat...

[AnonymBruker]

Intervjueren lente seg tilbake på stolen, slengte beina på bordet og så bare ned i papirene mens hun snakket med meg. Hun var en ung jente. Det virket ikke som hun egentlig hadde tid til å intervjue meg, og hun var fullstendig uinteresser i alt jeg sa. Jeg fikk ikke jobben, men intervjuet gjorde så dårlig inntrykk at jeg ikke fikk noe lyst på den heller.

[lintin]

Hadde en intervjuer som sa til meg:

"Er du klar over at du høres ut som en snobbete besserwisser fra BI?"

Jeg bare: og så bare takket pent for meg

Mest spesielle jeg har vært med på ever.....

Fikk jobben da...blant over 200 søkere:-)

[AnonymBruker]

Jeg søkte reiserelatert jobb, og fortalte at jeg hadde reist jorden rundt alene.

"Opplevde du noen ubehagelige episoder?" spurte de.

Jeg tolket spørmålet som at de lurte på om jeg hadde blitt ranet, truet, dopet eller voldtatt, måtte flykte for livet eller lignende. Så jeg svarte "Nei, egentlig ikke".

"Ååå, da har du vært HELDIG!" svarte den ene. "Veldig HELDIG" nikket den andre.

Ja, for sånt har utelukkende med flaks å gjøre, og ikke at jeg er en fornuftig person som ikke tar noen unødvendige sjanser når jeg er alene på fremmede steder

[AnonymBruker]

Tja, i en type kontordamejobb i et firma spurte den ene intervjueren om hva slags forhold jeg hadde til historie. Sånn midt mellom sterke/svake sider og hva forventer du deg av jobben.. Historie.

Jeg spurte på hvilken måte han mente, og han bare løftet hendene og sa "nei, historie...".

Hva skal man si da? Jeg liker det? Jeg sa noe om at jeg likte å lese historiske bøker (ikke heeelt sant), men om det var det han mente? Han nikket bare og så fortsatte intervjuet.

Jeg fikk jobben da. Men lurer fortsatt på det der.

[Måndagsbarn]

Hehe, jeg hadde søkt på en jobb gjennom et vikarbyrå, og i mellomtiden fra jeg var på første intervju hos vikarbyrået (de tok et snapshot av alle kandidater) og til jeg skulle på intervju direkte hos firmaet, hadde jeg farget håret fra blondt til brunt.

Når jeg kom til intervjuer, utbryter han tørt i heisen på vei opp til kontoret (sikker for å bryte isen); "Jeg hadde jo bestilt en blondine, jeg!"

Jeg kjente ikke humoren hans og trodde han var helt seriøs, så jeg ble skikkelig usikker og lurte på om jeg skulle unnskylde.. eller le.. eller bare ikke si noe

Han var ellers veldig hyggelig og vi tullet mye om dette i ettertid:) Jeg tok jobben, selv med feil hårfarge:)

Endret 23. april 2012 av frøkenfryd

[AnonymBruker]

- Spiller du gitar? plutselig ut av det blå.

Senere skjønte jeg at det henspeilte på de lange neglene mine.

[feuerstein]

"Har du vært borti x?"

Det hadde vært veldig rart om jeg ikke hadde vært "borti" det, mtp at jeg har et høyere sertifikat innen faget, er autorisert sensor for de lavere sertifikatene og på intervjutidspunktet hadde 4 års erfaring med å undervise det. Alt dette sto selvsagt listet opp i CVen intervjueren hadde liggende foran seg og var forøvrig et absolutt krav for å være aktuell for stillingen, ikke ulikt at man ikke kan søke jobb som helikopterpilot uten å ha helikopterlappen.

I ettertid har han som intervjuet meg sagt at han umiddelbart etter fullført setning hadde mest lyst å synke gjennom gulvet fordi han innså hvor dumt det var, og at grunnen til at han ikke lo det bort eller på annen måte aktivt annullerte spørsmålet var at han var fullstendig lamslått over hva han nettopp hadde gjort.

Det ble forøvrig den morsomste jobben jeg har hatt i det sivile

[himla]

Ble en gang spurt om barnet mitt har noen diagnose eller handikap som gjør til at han er mye syk. da ble eg helt sjokket! De andre som var med han bare stirret i bordet, tydelig flau. barnet mitt har ingen diagnose da, men tenk om! Tenke seg til å spørre på et intervju om man har et handikappet barn... fikk jobben, men fikk heldigvis et bedre tilbud....

[Naos]

Jeg har tatt noen ulønnede permisjoner for å drive toppbestigninger og lignende som naturlig nok står på min CV for å "fylle hullene".

Jeg fikk kommentaren "Er det sånn at du tror du er bedre enn meg i friluftsliv bare fordi du har vært på høye topper? Du må ikke tro jeg ikke har vært ute en vinternatt selv!".

Sånn helt i det blå!

[AnonymBruker]

Jeg ble intervjuet av to personer i et MEGET kjent firma, hvor intervjuer nr 2 (som sa pent lite) hovedsakelig satt med CV papirene mine foran ansiktet sitt med en hånd og tekstet på mobilen sin med den andre som han "skjulte" foran ansiktet bak papirene mine.

Det var utrolig uprofesjonelt, jeg forsøkte jo å se på begge to mens jeg snakket, men til slutt ga jeg opp med å få oppmerksomheten hans. Hadde lyst til å spørre om jeg kjedet han

[Gjest fr21_5ffdsa]

En gang var det kun en dame som intervjuet meg for en butikkjobb. Det var første gangen hun intervjuet noen. Det merket jeg tydelig. Jeg spurte henne flere spørsmål enn motsatt. Blant annet spurte jeg hvilket produkt hun likte best av de de selger. Hun måtte visst tenke seg godt om før hun svarte på det.

Også spurte hun hvilket fotballag jeg heia på. Sjefen heia nemlig på et bestemt lag, og det var nåde meg om jeg heia på et annet. Desverre er jeg ikke særlig interessert i sport, noe jeg ærlig fortalte. Jeg fikk mao ikke jobben.

[Tropic]

Jeg ble en gang spurt av en godt voksen mann om jeg fikk lov av kjæresten min å jobbe kvelder og helg... Jadda....

[Gjest bazibaz]

Jeg ble spurt om hvordan moren min ville beskrevet meg. Og om hvordan jeg feira jul. O.o

Edit. Så ble jeg spurt om hva kjæresten mn syntes om at jeg søkte jobb ett annet sted enn der jeg på det tidspunktet bodde.

Endret 24. april 2012 av bazibaz

[AnonymBruker]

Hadde løpt til intervjuet. Var anpusten og sa jeg måtte løpe dit og kommentaren hans var "oooi, har du løpt nå?"

[-lykke-]

Ble en gang spurt om barnet mitt har noen diagnose eller handikap som gjør til at han er mye syk. da ble eg helt sjokket! De andre som var med han bare stirret i bordet, tydelig flau. barnet mitt har ingen diagnose da, men tenk om! Tenke seg til å spørre på et intervju om man har et handikappet barn... fikk jobben, men fikk heldigvis et bedre tilbud....

Håper den personen skammet seg/ble fryktelig flau så fort dette kom ut av munnen hans/hennes... Herlighet.

[AnonymBruker]

Hadde en intervjuer som sa til meg:

"Er du klar over at du høres ut som en snobbete besserwisser fra BI?"

Jeg bare: og så bare takket pent for meg

Mest spesielle jeg har vært med på ever.....

Fikk jobben da...blant over 200 søkere:-)

Tror det er slik noen intervjuere går frem for å finne den som er mest utrustet for den jobben. Det kommer jo så klart an på hvordan jobb det var, men tror nok den reaksjonen du kom med var å foretrekke fremfor en som begynte å unnskylde seg.

[AnonymBruker]

Møtte opp på intervju en gang, og hun som skulle intervjue meg virket helt uforberedt. Fikk spørsmål om hvor jeg helst ville jobbe (de trengte folk på flere "stasjoner" i bedriften), og når jeg hadde svart det fikk jeg spørsmål om når jeg kunne begynne. Fikk senere vite at han som egentlig skulle ha intervjuet hadde gått for dagen og helt glemt av det, og hun som da intervjuet meg var ikke forberedt og hadde heller ikke peiling på hva hun skulle si. Men, jeg fikk jobb!

[AnonymBruker]

Var på intervju i en barnehage, det var 3-4 damer som skulle intervjue meg. Det hele begynnte med at de spurte meg om hvor jeg jobbet nå. Da jeg sa navnet på bedriften brøt de nermest ut i latterkrampe og gjorde narr av navnet på bedriften der jeg jobbet.

Følte meg ikke tilpass i det hele tatt og følte nermest at de lo av meg.

Jeg fikk jobben, men takket nei fordi jeg fikk et virkelig dårlig inntrykk av dem. De prøvde å ringe meg og overtale meg " er du heeeeeelt sikker, jeg vet du kommer til å angre!" de ringte arbeidsplassen min for å overtale dem til å overtale meg.

Jeg har ikke angra et sekund og fikk drømme jobben like etter