Hvordan synes dere ting endret seg etter dere fikk første barn?

[AnonymBruker]

Hei,

finner veldig mange artikkler på nettet angående hvordan ting forandrer seg etter man får første barn,

at par uten barn er lykkeligere, man er mindre deprimerte uten barn osv osv...

Noen som kan fortelle hvordan ting endret seg i deres forhold da dere fikk første barn?

Man kan jo ikke unngå å bli foreldre pga. slike skremsler, bare vil høre deres erfaringer,

man tenker jo gjerne veldig koselige tanker på dette temaet , men forstår jo det er baksider ved å være forelder også.

Vi er 23 og 27 og vil gjerne begynne å prøve å få barn iløpet av sommeren.

[Gjest gjest]

skal vi se. Nattevåk. Ingen tid til seg selv og dine behov. Livet blir snudd på hue, og det er ingen vei tilbake. Du blir redusert til en ingenting, for barnet går førstni alle situasjoner. Jo lykke til. Jeg har barn selv. Fryktelig fryktelig slitsomt. Og litt hygge innimellom.

[Gjest gjest]

skal vi se. Nattevåk. Ingen tid til seg selv og dine behov. Livet blir snudd på hue, og det er ingen vei tilbake. Du blir redusert til en ingenting, for barnet går førstni alle situasjoner. Jo lykke til. Jeg har barn selv. Fryktelig fryktelig slitsomt. Og litt hygge innimellom.

[Zoë Castillo]

For meg var mangelen på søvn verst. De to første årene følte jeg dessuten at jeg og barnet var ett individ, så det var deilig da hun begynte i barnehage og jeg tok opp studiene igjen!

[Gjest thedoglady]

Virkelig ingenting positivt å si her? Hmmm..

Endret 23. april 2012 av thedoglady

[AnonymBruker]

Livet er helt annerledes nå ja. Vi gjør ca. aldri noe sammen som et par, ungen er 16 mnd og har enda ikke vært på overnatting hos noen andre.. blir veldig låste om kveldene, kan ikke bli med på ting vi blir invitert til osv osv. vi går jo ut hver for oss noen ganger, men er ikke helt det samme da. skal sies at vi ikke har noe familie i nærheten, og derfor er det dårlig med barnevakter. anbefaler å bo nærme!! i tillegg så er det mindre søvn, spesielt i babytiden, oppdragelse er slitsomt, huset ser aldri ut lenger. Men jeg angrer ikke og syns ungen vår er den mest fantastiske i verden:)

[AnonymBruker]

Uff det her var kjipt å lese

Venter vår første om tre mnd, og gleder oss veldig, men dette her var stusselig...

[AnonymBruker]

Ja, kan dere ikke si noe om de positive tingene?

Hvordan endrer forholdet seg mellom deg og barnefaren osv.

[Gjest Annaires]

Har aldri hatt mangel på søvn. Ingen nattevåk, stress eller skrik.

Sliter med trass hos snuppemor på tre, men ingen ting vi ikke klarer.

Syns livet har blitt enda bedre med jenta vår her.

Vi er fortsatt borte på vennemiddager og diverse. Bare legger hun der. Drikker vi vin begge, overnatter vi alle, om ikke så bærer vi henne bare ut i bilen når vi skal dra.

Huset er fortsatt like ryddig. Man klarer da å legge tilbake ting på plass selv om man får barn.

Forholdet mellom meg og mannen har bare blitt bedre. Vi tar oss alltid tid til hverandre, og koser oss fortsatt masse.

Endret 23. april 2012 av Annaires

[Rosebud]

Jeg synes forholdet vårt har blittt sterkere av å gå gjennom svangerskap, fødsel og babytid sammen. Nå har vi en jente på 16 mnd. Jeg blir dessuten litt ekstra forelsket i ham når jeg ser ham ta seg av datteren vår og ser hvor glade de er i hverandre. Vi har også lært å samarbeide bedre for å få ting til å gå opp i hverdagen, avlaste hverandre og sette pris på hverandre.

Vi krangler i blandt, men ikke mer enn før vi fikk barn. Men vi krangler om andre ting. Oftest fordi jeg er utrolig trøtt, siden jenta vår fortsatt våkner en del om natta og han aldri hører henne, og er umulig å vekke, så jeg må ta alt det, noe jeg har gjort siden hun ble født.

Jeg må si meg enig med dem over som skriver at man har lite tid til å være et par. Vi bor i en annen by enn begge familiene, og har ikke så mange som kan være barnevakt så vi kan gå ut sammen. Men jenta vår legger seg kl 19, så vi får jo tid sammen om kveldene, prøver å kose oss litt ekstra noen dager Vi har enda ikke overnattet borte fra henne, men skal gifte oss og i dem forbindelse på bryllupsreise i sommer, og da skal hun være hos mine foreldre.

Jeg må også si meg enig med Zoë over her, som sier man blir en "enhet" med barnet. Jeg er fremdeles hjemme med snuppa, får barnehageplass i august, og merker at alt jeg tenker og planlegger innebærer henne, og jeg har henne rundt meg hele tiden. Gleder meg til å ha litt mer voksenkontakt, og litt mer normal hverdag, selv om vi koser oss masse hjemme sammen også.

Jeg (vi) har aldri angret på å få barn, det er utrolig givende, selv om det (ofte) er slitsomt. Det gir masse glede å se den lille lære nye ting og bli så stolt, å se det største gliset i verden lyse mot deg om morgenen, å få store, gode klemmer og susser så man bare VET at ungen elsker deg

[AnonymBruker]

Jeg syns livet forandret seg til det bedre(og nei jeg hadde ikke et dødskjedelig liv fra før for de som tror det). Hverdagen fikk mye mer mening. Vi sto opp tidligere, og fikk mye mer ut av dagene. Vi gjorde mye mer fornuftig, som å gå turer og finne på ting som en familie

[AnonymBruker]

Dette var litt mer koselige lesning...

Ja, jeg kan ikke forstå hvordan forholdet kan gå dårligere med barn, men burde vel komme tettere hverandre ved å få et barn sammen.

[AnonymBruker]

Har aldri hatt mangel på søvn. Ingen nattevåk, stress eller skrik.

Sliter med trass hos snuppemor på tre, men ingen ting vi ikke klarer.

Syns livet har blitt enda bedre med jenta vår her.

Vi er fortsatt borte på vennemiddager og diverse. Bare legger hun der. Drikker vi vin begge, overnatter vi alle, om ikke så bærer vi henne bare ut i bilen når vi skal dra.

Huset er fortsatt like ryddig. Man klarer da å legge tilbake ting på plass selv om man får barn.

Forholdet mellom meg og mannen har bare blitt bedre. Vi tar oss alltid tid til hverandre, og koser oss fortsatt masse.

Ja, JEG klarer å legge ting tilbake, men det er ingen vits i å gjøre det før ungen er lagt. Og ellers så har jeg dårlig tid så det blir ikke tid til å ha det shinet slik som det var før. Ikke at det gjør så mye.

[AnonymBruker]

Dette var litt mer koselige lesning...

Ja, jeg kan ikke forstå hvordan forholdet kan gå dårligere med barn, men burde vel komme tettere hverandre ved å få et barn sammen.

Av erfaring herifra kommer man tettere hverandre når ting har roet seg og rutinene er litt mer på plass

[Britt Banditt]

Dette var litt mer koselige lesning...

Ja, jeg kan ikke forstå hvordan forholdet kan gå dårligere med barn, men burde vel komme tettere hverandre ved å få et barn sammen.

Har man problemer fra før så blir de gjerne bare forsterket ved å få barn. Så "å løse problemene" i forholdet ved å få barn, som mange prøver på, er sjelden en god ide.

Har man ikke et godt fundament så er det vel ikke rart at set kan bli enda verre når man ikke får tid sammen til å pleie forholdet? Når man pga nattevåk og generelt lite søvn er ekstra irriterte?

[O'hara]

Jeg har aldri angret et sekund på at jeg fikk datteren vår, ikke et sekund.

Ja, jeg har i små øyeblikk kjent at jeg er sliten og til tider blir jeg oppgitt, men totalt sett så er det en stor glede og ære å få lov til å følge med dette lille mennesket. Hun er seg selv lik, og det er utrolig morsomt og gledelig å få lov til å bli kjent med henne.

Men ja, de første månedene kan være slitsomme. Jeg var ikke forberedt på hvor mye tid ammingen ville ta f.eks, men det meste er glemt nå...

[Gjest Annaires]

Ja, JEG klarer å legge ting tilbake, men det er ingen vits i å gjøre det før ungen er lagt. Og ellers så har jeg dårlig tid så det blir ikke tid til å ha det shinet slik som det var før. Ikke at det gjør så mye.

Her må datteren på tre også legge ting tilbake når hun er ferdig med noe.

[Rosebud]

Her må datteren på tre også legge ting tilbake når hun er ferdig med noe.

Vår jente på 16 mnd legger også ting tilbake i kurven sin når hun er ferdig å leke med dem (riktignok på oppfordring), og vi sørger for at hun ikke trenger å dra ut absolutt alle bøker, leker og filmer på en gang, tror barn har godt av å begrenses litt så de fokuserer på det de holder på med. Så jeg er enig med deg, Annaires, barn er ikke noen unnskyldning for å ha det bombet hjemme, vi har det like strøkent som før

[AnonymBruker]

Her må datteren på tre også legge ting tilbake når hun er ferdig med noe.

Ja, det er jo greit, men ungen min er 15 mnd og hun skjønner seg ikke på å rydde opp etter seg:) Men ja, senere kan de jo læres opp til å rydde

[AnonymBruker]

Har en på 20 mnd, og jeg elsker å være mamman hans Men det er slitsomt ja!! Mine behov stiller ikke først lenger. Jeg kan være så sliten som fy etter jobben, men kan allikevel ikke legge meg ned på sofaen, for gutten krever sitt. Forholdet vårt skranter. men jeg tror det blir bedre etterhvert, så jeg holder ut.

Heldigvis har vi familie i nærheten, fleksible jobber, god økonomi, og ordenssans. Ellers hadde dette her vært mye verre Og ungen sover hele natta.