Betatt av han..

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kjent med en gutt, for et halvt år siden.

Fortalte han for 3 mnd siden att jeg var betatt av han. Alt kom litt feil ut den kvelden, men jeg vart vel litt trigget siden han rotet med en annen jente.

Når jeg hadde fortalt han dette satt vi oss ned og pratet, han sa han hadde skjønt det, men var ikke 100% sikker på det før jeg sa det direkte til han. Han følte seg dum siden han hadde rotet med ei rett fremfor meg, og var med meg resten av kvelden. (vi var ute på byn). Den ene tingen han fortalte meg når vi snakket var att han blir ikke så lett betatt av jenter fort, men jeg var en jente han kunne se for seg kunne bli hannes, men han trengte tid. Å nå var studie det viktigaste, å det å leve livet. Han var i ett stygt brudd selv for 8 måner siden og trengte litt tid å komme gjennom dette.

Siden den gang har jeg prøvd å legge vekk følelsene og sett på han som den kompisen jeg vil ha, men det blir vanskeligere for hver dag.

Vi prater hver dag, vi er med hverandre nesten hver kveld og i det siste har det blitt mer nærkontakt..

Det begynte vel litt mer seriøst for 3 uker siden, da ting gikk over til mer roting.. Å han har alltid vært kontaktsøkende, men nå er han det hele tiden. Stryker meg gjennom håret, stryker på meg, holder rundt meg, ser meg godt inn i øynene, og smiler mye osv..

For to dager siden spøkte jeg med att han kunne komme hit å sove hos meg siden jeg savnet armkroken hans. Jeg trodde aldri han skulle komme, men det gjor han, og jeg fikk en armkrok å sove i.

Vi var ute lørdagen og jeg tenkte han kom til å søke til andre jenter, så jeg prøvde å la være å legge så mye vekt i ting siden jeg igjen har begynt å kjenne på betattheten igjen. Var ute me kompis gjengen hans og menst alle andre var på utkikk etter jenter, kom han hele tiden tilbake til meg å satt seg ved siden av meg og holdt rundt meg, som om vi skulle vært i lag. Siden broren hans ikke drakk denne kvelden skulle han få lov å kjøre bilen min hjem, og meg hjem til meg selv. Når jeg sa dette til han sa han javell, men da kan jeg finne noen andre. Vi hadde avtalt att eg skulle sove hos han siden bilen min skulle stå borte hos dem, så jeg sa i rein frustrasjon att jeg kan godt være med deg hjem om du vil, men att jeg ikke ville trenge meg på. Da smilte han til meg og nikket..

Kvelden ble kjekk den, å me har vel ikke vært so stille som når me våknet å berre såg hverandre i øynene og smilte å sefølgelig susset litt ^^. han holdt rundt meg hele tiden til jeg gikk.. Ja alt virke kansje klisjeaktigt ut, men men..

Måten jeg formulere på kan kansje han virke som en player, men han er en skikkelig gutt, som vet hva han vil. Ja han vet han har utseende med seg, men når man er med han alene, viser han sitt sanne jeg, og han har åpnet seg mye for meg om forskjellige ting.

Probleme mitt opp i allt er om jeg gjør det rette for meg selv. Bli såra/skuffet. Jeg er redd for å fortelle han att det en gang til, kansje det ødelegger vennaskapet? Spørsmåle mitt er vel: Er han blitt betatt av meg?

Det lureste er vel å spørre han, men jeg tørr ikke =) kansje jeg bare skal la tiden vise hva som skjer?

Det ble kansje vanskeligt formulert alt, er vant til å skrive dialekt, så må tenke så mye før jeg skriver, men jeg følte bare for å få det ut. Kansje få respons tilbake. Har for det meste guttekompisser, så er vanskeligt å prate med dem om sånt, å di veninnene jeg har, har jeg prøvd å fortelle litt til, men får generelt lite feedback tilbake siden di er i forhold selv og lever i sin egen lille boble =)

[Cuddlegirl]

For meg høres det ut som om dere allerede er kjærester Spør han rett ut hva han regner dere som.

[Rainbow]

Høres ut som han er veldig betatt av deg. Han gir deg jo utelukkende positiv oppmerksomhet og tegn på at han liker deg kjempegodt!:-)

[AnonymBruker]

TS her =)

ja, det kan virke sånn =) Men gruer meg litt til helgen, for han er en liten sånn damefant som legger merke til damer, å han er ikke stygg heller, så hver gang vi ellers har gått ut har han rotet med noen andre. Vet ikke, men det har aldri skjedd no i det siste når vi har holdt på. Han pleier alltid gå ut i helgene, men forje helg var han ikke ute å var med meg i stede, å denne helgen var vi ute begge to =).

Blir litt redd av å vær betatt av noen og, for er så redd for å bli såret igjen, hadde et vondt brudd selv for snart ett år siden =)..

Skal bort å være med han senere så får vi se, men jeg tror ikke jeg tørr å si noe.

Neste helg har han bursdag, og vi skal alle ut, jeg er redd han kommer kansje til å hoppe på noen andre. Vet ikke, kan jo vær han mener noe med alt, den helgen tror eg vil si alt å gi meg en forklaring på hvor vi står =)

[Cuddlegirl]

Skjønner hva du mener, men bedre å få det avklart så fort som mulig, enn å være usikker på hvor dere står.

Lykke til, håper det ordner seg og at det viser seg at dere er kjærester!

[Lizbeth]

"Når jeg sa dette til han sa han javell, men da kan jeg finne noen andre", dette var det eneste negative jeg virkelig reagerte på, i alle fall! Ellers virker det jo som om han vil noe med deg, men med den setningen høres det litt ut som han bare er ute etter en ting..

[AnonymBruker]

TS.

ja det er den jeg har reagert på selv =/..

Han vet han har damedraget liksom, men han har vært rolig di siste gangene vi har vært ute på byn, å ellers. Så vi får se, han leser mye om dagene på studiet sitt. Vi får se til helgen hva han gjør, da ser jeg vel hva han vil. Om han roter med noen andre driter jeg i han, da var jeg bare en brikke i puslespillet hans hehe

[AnonymBruker]

TS her, oppgitt å lei seg =/ Jeg får bare ikke noe ut av å gruble på alt selv å velger da å dele tanker..

Forje uke hadde vi samtalen, han som tok det opp siden kompissene hadde begynt å lure på ka so skjedde mellom meg og han siden han på bursdagen hans viste følelsene for meg og alle andre, eller, det jeg trodde var følelser. Jeg vet ikke, er forvirret..

Vi hadde en lang samtale en hel kveld/natt, jeg var borte hos han. han begynte å grave og jeg prøvde å snakke meg bort siden jeg var så redd for resultate av allt. Han ville få frem att han var utroligt glad i meg og satte pris på allt og hvem jeg er.. Å avsluttet alt med å sei att han ikkje ville såre meg, da skjønte jeg alt og tårene trykte frem i øynene, og jeg sa han bare kunne si det rett ut og være ærlig. Han var ikke forelsket i meg fordi han var der han var, studie, hvor han skulle fytte til osv...

Jeg har ikke grene på lenge, å der kom allt. Jeg var så sint, skuffet inni meg, jeg bare satt der med ett tomt blikk å følte vi "gjor det slutt".. Dagene etter sendte han masse meldinga, att han var gla i meg, kordan det gikk, att han var lei seg for att det var hannes feil eg var lei meg osv osv. Han sa seinere når jeg skrev att jeg syntest det var domt han ikke hadde gitt meg en sjangse, så svarte han att ja det var kansje det, men han hadde følt litt på det i dag, men det var det att han var der han var i dag...

Er vanskeligt å komme unna han siden vi har felles venner, å jeg var med han dagen etter allt dette, som blir Torsdagen før helgen. Vi var å fisket, jeg han og en annen kompis. JEg klarte så vidt å se på han og snakka me han, men jeg ville ikke la det gå utover han andre, så jeg var meg selv å smilte som jeg alltid gjør for å skjule ting.. Vi alle gikk hver til sitt og jeg får melding av han seinere på kvelden om eg vil komme bortom. Dom som jeg var gikk jeg bort en tur og jeg prøvde vel egentlig bare å være meg selv, men var vanskeligt. Men når vi begynte å snakke sammen om masse annet tull letta smilebåndet mitt meir å meir. Han lurte på ka eg skulle til sommeren, om jeg skulle til syden eller noe. Jeg sa jeg hadde ingen å reise med så ble sikkert ikke til noe tur, så fleipet jeg med "du skal ikke være med å reise en uke med meg da?".... Å han svarte JA!.. hvor kom den fra?. Å han e enda gira på å reise med meg, kunn meg...

Å no i helgen, ja vi drakk. Men han var etter meg hele kvelden og gikk ved min side å holdt hender osv, nei han var ikke full, å ikke jeg heller.. Han har alltid vært "high class" innen klær til å gå med på byn, men siden den dagen jeg å han begynte å rote sammen har han valgt meir "normale" hverdagsklær. Å ja, plutselig rota vi igjen..

Jeg vet ikke. Jeg har ikke akkuratt noen jeg snakker med dette om som jeg har nevnt tidligere. Jeg er vel mest frustrert å vet ikke hva som skjer. I ene øyeblikke virker alt håpløst, å så virker alt perfekt igjen??. Er han kansje redd for å innrømme ting for seg selv? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, han sier jeg er perfekt, men hva er problemet da? Å hvorfor vil han være med på tur til syden der bare jeg å han reiser?

Om jeg skulle begynt å tenke i nye baner, burde jeg finne på noe som gjør att tanken på å miste meg er der, være sleip? eller burde jeg bare drite i han å se hva som skjer om jeg ikke tar kontakt me han??

Pliiis hjelp en forvirret sjel =)

[Steinar40]

Om jeg skulle begynt å tenke i nye baner, burde jeg finne på noe som gjør att tanken på å miste meg er der, være sleip? eller burde jeg bare drite i han å se hva som skjer om jeg ikke tar kontakt me han??

Pliiis hjelp en forvirret sjel =)

Omtrent noe sånt, ja.