Samlivsbrudd og odelsgård

[Gjest Cappella]

Heisann!

Skal prøve så godt jeg kan å gjøre en lang og komplisert sak kort og lettforståelig...

Jeg (kvinne, 31) og samboeren (mann, 31) har vært sammen i 12 år. For 10 år siden kjøpte jeg odelsgården min fra faren min, og jeg og samboeren har bodd her siden. For 5 år siden fikk vi et barn sammen. Samboeren min jobber innen industrien, jeg jobber som frilanser. Vi har ingen produksjon på gården, leier ut all jorda til andre gårdbrukere.

Problemet er det at vi sliter noe voldsomt i forholdet vårt. Vi kangler om det aller meste, har ikke hatt sex med hverandre på flere år, stoler ikke på hverandre... Det er ikke så mye som fungerer. Vi sover på hvert vårt rom, drar på turer hver for oss og lever i bunn og grunn separate liv. De siste 3 årene har vi vært hos familievernkontoret på megling, parterapi og individuell terapi, uten at det har gjort saken noe bedre. En del av problemet kan komme av at jeg sliter med ganske sterke depresjoner, i tillegg til at samboeren har brutt tilliten et par ganger for mye.

I fjor høst toppet kranglingen seg, så da flytta han ut herfra og inn til faren sin, som bor 5 min. unna. Det fungerte greit en liten stund. Sønnen vår trivdes med å bo hos oss annenhver uke, jeg og samboeren kommuniserte for første gang på lenge veldig godt, og alt var OK. Men så kom vinteren, og jeg ble deprimert, som jeg blir hver vinter. I tillegg var familien min fly forbanna på meg for at jeg hadde kasta ut eksen, uten å ha noen ny mann som kunne flytte inn (fakta), så de skjelte meg ut ved hver anledning de fikk. Jeg klarte ikke å jobbe så mye som jeg burde (frilanser), dermed ble økonomien etter hvert uutholdelig.

Samboeren min, som ikke likte seg så godt sammen med faren sin, foreslo etter hvert at han kunne flytte tilbake, og jeg, som både savna barnet vårt de ukene han ikke var hos meg og syntes kommunikasjonen mellom oss var så mye bedre, sa ja. Men det gikk ikke lang tid før vi var tilbake på ville veier, og der er vi fortsatt. Nå er vi begge enige om at vi må få til en slags løsning, før barnet vårt tar skade av kranglingen.

Problemet er, kort og godt, gården her. Det er min odelsgård, og familien min (2 yngre søstre, begge etablerte med hus, mann og barn) har gjort det klart og tydelig at hvis jeg prøver å selge den, kommer de til å sette hardt mot hardt for å unngå det. I tillegg liker jeg meg veldig godt her - jeg vokste opp her, og har alltid sett for meg at mine barn skulle vokse opp på dette stedet. Både jeg og barnet mitt har alle vennene våre her. MEN jeg klarer bare ikke å ha eneansvaret for denne gården, verken praktisk eller økonomisk. I tillegg er det litt slitsomt å ha en alkoholisert far i nabohuset...

Spørsmålet er da: hva gjør vi?? Vi har diskutert det litt, og kommet frem til et par alternativer:

1. Vi blir boende sammen, som "single samboere." Jeg fortsetter å eie gården, men vi går inn for å samarbeide best mulig. Begge er vi single, men uten å dra noen tredjepart inn i huset her. Minuset blir da at vi begge sannsynligvis må leve et liv uten kjærlighet...

2. Jeg selger gården til eksen min, men jeg og barnet får lov til å bo i ett av husene på gården (faren min har borett i våningshuset, mens vi andre bor i kårboligen). Familien min kommer da, som nevnt, til å bli rasende, de har bl.a. truet med rettssak hvis jeg velger å selge gården ut av familien. Men eksen er veldig gira på dette, siden han elsker både gården og det å ha ansvar.

Jeg er ganske sliten for tiden, sover hele tiden, spiser bare junkfood og gråter konstant pga denne situasjonen, som føles helt håpløs. Jeg orker bare ikke så veldig mye mer styr. Og å prøve å lappe sammen dette forholdet føler jeg er nytteløs, jeg har verken kjærlighet eller tillit igjen til han. Dermed står disse alternativene igjen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Derfor spør jeg dere: hva ville dere ha gjort? Hvis dere har noen som helst innspill, eller noen bedre alternativer enn de jeg ser, hadde jeg satt uendelig stor pris på dem!!

[AnonymBruker]

Vil søsknene dine beholde gården i familiens eie får de kjøpe ut hvertfall eksen din da..

[Gjest Cappella]

Vil søsknene dine beholde gården i familiens eie får de kjøpe ut hvertfall eksen din da..

TS her

Det kom nok ikke godt nok frem, men det er jeg som står som eier av gården. Begge søstrene mine er kjøpt ut, og de har begge familier og gårder hver for seg.

[Gjest Gjest]

Er det noen mulighet for at du kan leie ut gården en periode da? Enten til eksen din eller noen andre?

[Gjest Blondie65]

Hva med at du fortsatt bor på gården og at eks'en din flytter i en kårbolig og at dere fortsatt samarbeider om barnet, er fri til å finne dere ny kjærlighet, lager en avtale om hvordan samarbeidet om gården skal være hvis så skjer etc?

[Gjest Gjest]

Er det noen mulighet for at du kan leie ut gården en periode da? Enten til eksen din eller noen andre?

Jo, det kunne kanskje gått, eksen min har tidligere nevnt det at han kunne leie den. Men han er litt bekymret for å sitte igjen uten noen rettigheter - tenk hvis jeg finner meg en ny mann, som virkelig ønsker å bo på gården? Da frykter han at han bare kan bli kasta rett ut, etter å ha lagt ned mye tid og arbeid her. Jeg ville aldri gjort noe slikt mot ham, altså, men det er det han frykter. Han sier han ville følt seg mye tryggere hvis han fikk kjøpe den.

Og å leie den ut til noen andre er det vel ingen vits i, så lenge eksen virkelig ønsker å være her, og kommer til å gjøre en helt fantastisk jobb på gården...?

TS

[AnonymBruker]

Hva med at du fortsatt bor på gården og at eks'en din flytter i en kårbolig og at dere fortsatt samarbeider om barnet, er fri til å finne dere ny kjærlighet, lager en avtale om hvordan samarbeidet om gården skal være hvis så skjer etc?

Dette skulle jeg også til å foreslå!

[Gjest Blondie65]

Jo, det kunne kanskje gått, eksen min har tidligere nevnt det at han kunne leie den. Men han er litt bekymret for å sitte igjen uten noen rettigheter - tenk hvis jeg finner meg en ny mann, som virkelig ønsker å bo på gården? Da frykter han at han bare kan bli kasta rett ut, etter å ha lagt ned mye tid og arbeid her. Jeg ville aldri gjort noe slikt mot ham, altså, men det er det han frykter. Han sier han ville følt seg mye tryggere hvis han fikk kjøpe den.

Og å leie den ut til noen andre er det vel ingen vits i, så lenge eksen virkelig ønsker å være her, og kommer til å gjøre en helt fantastisk jobb på gården...?

TS

AVTALE FESTET da vet du. Hva skjer hvis ... om ... osv.

Og nei han kan ikke investere i gården eller slikt, bare drive den.

[Gjest Cappella]

Hva med at du fortsatt bor på gården og at eks'en din flytter i en kårbolig og at dere fortsatt samarbeider om barnet, er fri til å finne dere ny kjærlighet, lager en avtale om hvordan samarbeidet om gården skal være hvis så skjer etc?

Hmm, kanskje ikke en så veldig dum idé... Høres faktisk ganske fristende ut, om jeg skal være ærlig. Da får jeg bo her jeg alltid har bodd, barnet vårt får vokse opp her og eksen får ta ansvaret for gårdsarbeidet, som han alltid har drømt om. Men ville du i så fall ha stått som eier selv, eller ville du ha leid den ut/evt. solgt den til han? Og hvem ville du ha tatt kontakt med for å få i stand en slik avtale, som jo må være ganske pottetett - en advokat, kanskje?

TS

[Gjest Cappella]

AVTALE FESTET da vet du. Hva skjer hvis ... om ... osv.

Og nei han kan ikke investere i gården eller slikt, bare drive den.

TS her

Så at du hadde svart mens jeg skrev mitt forrige innlegg, så da har jeg vel egentlig fått svar på det jeg spurte deg om.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg særlig peiling på lover og regler ang odelsgårder, men kan søstrene dine dra deg for retten ved ett evt salg, når de allerede er kjøpt ut av gården?

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg særlig peiling på lover og regler ang odelsgårder, men kan søstrene dine dra deg for retten ved ett evt salg, når de allerede er kjøpt ut av gården?

Det lurer jeg og på. De har vel ingen rettigheter når du har kjøpt dem ut.

Altså faren min kan ikke komme å saksøke mamma hvis hun selger huset sitt nå, hun kjøpte han ut for 13 år siden... Så jeg tror ikke de kan saksøke deg. MEN de kan jo fryse deg ut og bli sure.. Men tviler på at de kommer noen vei med en rettsak.

[Gjest Blondie65]

TS her

Så at du hadde svart mens jeg skrev mitt forrige innlegg, så da har jeg vel egentlig fått svar på det jeg spurte deg om.

Man lager avtalen hos advokat. Jeg vil anbefale å sette et langtids perspektiv på den - f.eks. 10 år, med mulighet til å forlenge den med nye 10 år eller med et år av gangen eller noe slikt. Det må også være klasul for å tre ut - hva skjer hvis han ikke vil mer - hva skjer hvis du ikke ønsker det mer.

Husk at det jo kan hende at dere - av en eller annen grunn ikke utstår synet av hverandre etter en stund og da må det være mulig å si opp avtalen.

Forøvrig synes jeg dine søsken kan ta seg en bolle: det er slik her i verden at man ikke kan tvinge noen til å eie et bestemt objekt uten at man selv gjør en innsats. Ønsker de å beholde gården i familien får de bla opp.

[Gjest Tine]

Jeg henger meg litt opp i at du er deprimert hver vinter, og at du er inne i en depresjon nå. Dette kan tyde på at du ikke har fått tilstrekkelig hjelp, går du jevnlig til psykolog, får du de medisinene du trenger?

[Gjest Gjest]

Heisann!

Skal prøve så godt jeg kan å gjøre en lang og komplisert sak kort og lettforståelig...

Jeg (kvinne, 31) og samboeren (mann, 31) har vært sammen i 12 år. For 10 år siden kjøpte jeg odelsgården min fra faren min, og jeg og samboeren har bodd her siden. For 5 år siden fikk vi et barn sammen. Samboeren min jobber innen industrien, jeg jobber som frilanser. Vi har ingen produksjon på gården, leier ut all jorda til andre gårdbrukere.

Problemet er det at vi sliter noe voldsomt i forholdet vårt. Vi kangler om det aller meste, har ikke hatt sex med hverandre på flere år, stoler ikke på hverandre... Det er ikke så mye som fungerer. Vi sover på hvert vårt rom, drar på turer hver for oss og lever i bunn og grunn separate liv. De siste 3 årene har vi vært hos familievernkontoret på megling, parterapi og individuell terapi, uten at det har gjort saken noe bedre. En del av problemet kan komme av at jeg sliter med ganske sterke depresjoner, i tillegg til at samboeren har brutt tilliten et par ganger for mye.

I fjor høst toppet kranglingen seg, så da flytta han ut herfra og inn til faren sin, som bor 5 min. unna. Det fungerte greit en liten stund. Sønnen vår trivdes med å bo hos oss annenhver uke, jeg og samboeren kommuniserte for første gang på lenge veldig godt, og alt var OK. Men så kom vinteren, og jeg ble deprimert, som jeg blir hver vinter. I tillegg var familien min fly forbanna på meg for at jeg hadde kasta ut eksen, uten å ha noen ny mann som kunne flytte inn (fakta), så de skjelte meg ut ved hver anledning de fikk. Jeg klarte ikke å jobbe så mye som jeg burde (frilanser), dermed ble økonomien etter hvert uutholdelig.

Samboeren min, som ikke likte seg så godt sammen med faren sin, foreslo etter hvert at han kunne flytte tilbake, og jeg, som både savna barnet vårt de ukene han ikke var hos meg og syntes kommunikasjonen mellom oss var så mye bedre, sa ja. Men det gikk ikke lang tid før vi var tilbake på ville veier, og der er vi fortsatt. Nå er vi begge enige om at vi må få til en slags løsning, før barnet vårt tar skade av kranglingen.

Problemet er, kort og godt, gården her. Det er min odelsgård, og familien min (2 yngre søstre, begge etablerte med hus, mann og barn) har gjort det klart og tydelig at hvis jeg prøver å selge den, kommer de til å sette hardt mot hardt for å unngå det. I tillegg liker jeg meg veldig godt her - jeg vokste opp her, og har alltid sett for meg at mine barn skulle vokse opp på dette stedet. Både jeg og barnet mitt har alle vennene våre her. MEN jeg klarer bare ikke å ha eneansvaret for denne gården, verken praktisk eller økonomisk. I tillegg er det litt slitsomt å ha en alkoholisert far i nabohuset...

Spørsmålet er da: hva gjør vi?? Vi har diskutert det litt, og kommet frem til et par alternativer:

1. Vi blir boende sammen, som "single samboere." Jeg fortsetter å eie gården, men vi går inn for å samarbeide best mulig. Begge er vi single, men uten å dra noen tredjepart inn i huset her. Minuset blir da at vi begge sannsynligvis må leve et liv uten kjærlighet...

2. Jeg selger gården til eksen min, men jeg og barnet får lov til å bo i ett av husene på gården (faren min har borett i våningshuset, mens vi andre bor i kårboligen). Familien min kommer da, som nevnt, til å bli rasende, de har bl.a. truet med rettssak hvis jeg velger å selge gården ut av familien. Men eksen er veldig gira på dette, siden han elsker både gården og det å ha ansvar.

Jeg er ganske sliten for tiden, sover hele tiden, spiser bare junkfood og gråter konstant pga denne situasjonen, som føles helt håpløs. Jeg orker bare ikke så veldig mye mer styr. Og å prøve å lappe sammen dette forholdet føler jeg er nytteløs, jeg har verken kjærlighet eller tillit igjen til han. Dermed står disse alternativene igjen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Derfor spør jeg dere: hva ville dere ha gjort? Hvis dere har noen som helst innspill, eller noen bedre alternativer enn de jeg ser, hadde jeg satt uendelig stor pris på dem!!

Hei.

Du har det ikke lett TS. Dette er ofte et problem som du belyser på gårder ved samlivsbrudd.

Det som er at din x samboer har krav på halve verdiøkningen av gården i hvertfall siden dere fikk barn.Dette klarer de fleste å få til men ikke i ditt tilfelle.

Altså har gården øket sin salgsverdi med 1 mill.siden du kjøpte den har din partener krav på 500000. Du bør kontakte advokat inne området unasett når det er gård inn i bildet.

Det er slik på gårder slik at den skal kunne beholdes lettere. Har du ikke penger som din x har krav på og heller ikke kan låne eksempelvis 500000 sliter du.

Du hadde heller ikke økonomi til å drive og vedlikeholde gården slik som det er i dag.

Altså du må kvitte deg med den.

Selger du til din x vil deres sønn arve gården etterpå om ha ikke selger.Får han flere barn skal hans arv deles på alle barna.

Selger du til dine søsken kan de leie ut gården til de vil eller drive den selv.

Vil og kan dine søsken kjøpe gården?

Ser det fra din xs side at han ikke vil leie og ikke eie gården. Han er gitt eiers intresser.

Siden du ønsker beholde kontakten med dine søsken ville jeg først prøvd å selge til de. Foreslå møte med advokat som kan forklare de dine muligheter om de ikke har evner til å sette seg inn i dine forutsettninger for videre eierskap av gården.

Kan ikke eller vil ikke søsken kjøpe ser jeg ikke noen annen mulighet enn å selge til x. Det er det nærmeste du kommer familien da dere har ett felles barns sammen som på sikt vil arve av dere begge også sammen med evt. andre barn dere skulle få hver for dere.

Du kan ikke fortsette slik som du beskriver din situasjon, de rundt deg bør se det mennesklige opp i dette men det virker som de ikke gjør.

Lykke til.

en mann.

[Gjest Gjest]

Tullete løsninger som skjærer seg på sikt. Det VIL komme en tredjepart inn og lage problemer. Exn finner seg en dame, som vil bo sammen med han, så blir hun gravid...

Osv.

http://no.wikipedia.org/wiki/Odelsrett Søsken og øvrig familie vil kunne lage et jæskla leven om du forsøker å selge. Selv om de er betalt ut. Med forkjøpsrett osv. Odelsretten er helt spesiell i norske forhold og det er ikke så enkelt som at man kjøper ut slekta.

Jeg stemmer for at du gjør noe med helsa di og blir mer selvstendig i første omgang. Og at du snakker med en advokat om alt sammen.

[I Grosny]

Tullete løsninger som skjærer seg på sikt. Det VIL komme en tredjepart inn og lage problemer. Exn finner seg en dame, som vil bo sammen med han, så blir hun gravid...

Osv.

http://no.wikipedia.org/wiki/Odelsrett Søsken og øvrig familie vil kunne lage et jæskla leven om du forsøker å selge. Selv om de er betalt ut. Med forkjøpsrett osv. Odelsretten er helt spesiell i norske forhold og det er ikke så enkelt som at man kjøper ut slekta.

Jeg stemmer for at du gjør noe med helsa di og blir mer selvstendig i første omgang. Og at du snakker med en advokat om alt sammen.

Jeg tror gjest er inne på noe. Du bør snakke med en advokat.

Har du mulighet til å få deg en ordentlig jobb? Fast ansettelse? Hvis det går så blir livet ditt mye enklere.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare forpakte bort gården til x da ?

[Gjest Cappella]

Hei igjen, og tusen takk for mange og konstruktive svar! Jeg setter utrolig stor pris på det!

Man lager avtalen hos advokat. Jeg vil anbefale å sette et langtids perspektiv på den - f.eks. 10 år, med mulighet til å forlenge den med nye 10 år eller med et år av gangen eller noe slikt. Det må også være klasul for å tre ut - hva skjer hvis han ikke vil mer - hva skjer hvis du ikke ønsker det mer.

Husk at det jo kan hende at dere - av en eller annen grunn ikke utstår synet av hverandre etter en stund og da må det være mulig å si opp avtalen.

Forøvrig synes jeg dine søsken kan ta seg en bolle: det er slik her i verden at man ikke kan tvinge noen til å eie et bestemt objekt uten at man selv gjør en innsats. Ønsker de å beholde gården i familien får de bla opp.

Nå har jeg og eksen nettopp snakka sammen, faktisk, og det som kom frem, er at han ikke holder ut tanken på å se meg med en annen mann. Han sier at han fortsatt har følelser for meg, innerst inne, og at han kanskje aldri kommer til å gi opp håpet om at det skal bli oss to igjen. Men jeg har ikke lyst til å leve resten av livet uten kjærlighet, og mine følelser for eksen er virkelig helt, helt borte. Dermed håper jeg nok at jeg finner en annen, med tid og stunder. Men jeg tror nok det kan bli litt vanskelig å bo i nabohuset til eksen da...

Og det å selge til noen i familien min tror jeg ikke er aktuelt. Faren min har ingen interesse av gården lenger, sier han, han sier rett ut at han er sjeleglad for å være kvitt ansvaret. Han er veldig deprimert, og han har et stort alkoholproblem.

Min eldste søster og samboeren kjøpte nabogården her for 7-8 år siden, og bodde her noen år. Det gikk ikke så bra... Samboeren hennes er IKKE glad i bygda her, han havna i krangel med ca. halvparten av de voksne mennene i nabolaget... I tillegg er han veldig flink til å begynne på ting, uten å fullføre dem, dermed ble huset de kjøpte etterhvert et ordentlig kråkeslott, med halvfullførte oppussingsprosjekter overalt. De flytta herfra i 2009, og huset de bodde i står fortsatt halvferdig. I tillegg har de ekstremt store økonomiske vansker, så... Nei.

Min yngste søster har nettopp kjøpt seg nytt hus sammen med samboeren, faktisk, og hun har alltid sagt at hun vil ikke eie noe her, men hun vil gjerne kunne komme på besøk. Noe som er fair enough, det er jo tross alt barndomshjemmet vårt det er snakk om...

Så jeg vet ikke, jeg...

TS

[Brusebukken87]

Du kan selge til eksen uten problemer. Det er din sønn som er nestemann i odelsrekka. Og han beholder sin odelsrett selv om faren skulle kjøpe det. Så slekta de har ingenting å si i denne saken.