Fast base og ett hjem best????

[Bronce]

Jeg skrev et innlegg på tråden "samværsform", og velger nå å lage en egen tråd om fast base og ett hjem.

Bruker mitt innlegg fra den forrige tråden, og gleder meg til synspunkter

Til de som mener at barn bare skal ha ett hjem, fysjom fy! Kall det hva dere vil, men så lenge barnet tilbringer fast tid i BY sitt hjem så HAR det 2 hjem.

Min datter sier ofte at hun har 2 hjem, det er mange ganger viktig for henne å få frem at hun hører til hos pappa like mye som småsøsknene der gjør!

Da en av hennes søsken(hos pappan) skulle døpes, sa hun at hun skulle i dåpen men at hun kunne ikke overnatte hos pappa for det var ikke soveplass til henne

Selv skulle vi reise bort denne helgen og det var for sent å gjøre om planene så enten måtte min datter bli med(vår helg egentlig)eller være til overnatting hos pappa. Hun ble rasende på meg for jeg "ødela alt" for henne, ettersom hun roet seg sa hun at hun skulle høre med pappan om hun kunne få sove på en madrass nedenfor senga hans :evil:

Hvordan kan noen sette et lite menneskebarn på 6 år i denne situasjonen, hvor mye verdt følte hun seg i forhold til søsken der i huset, besteforeldre, gudforeldre, venner av familien og hvem som ikke var der og overnattet. Joda vår datter fikk være hos pappan den helga, han hadde "ikke ment det sånn"

Vi har alltid hatt et greit samværsforhold, og min ex har med få unntak alltid fått JA til bytte av samvær.

Ville det ikke vært naturlig å foreslå å bytte samvær eller ha et ekstra samvær under slike omstendigheter? Her var familie og venner fra fjern og nær tilstede en hel helg, og vår datter skulle etter pappans plan bare være noen timer sammen med dem under dåpen????? Er det å være en naturlig del av familien?

Jeg tror min ex skjønte poenget når jeg "leste teksten" for han Ihvertfall har jenta vår sitt eget rom, sine egne ting, sitt eget lille privatliv der også

Dette har med tilhørighet å gjøre, barna skal slippe å føle seg som et tilfeldig besøk, mindre verdt enn de andre familiemedlemmene OSV

Min reservesønn er hos oss med ukers mellomrom pga lang avstand og pga en mor som ikke ser at barnet trenger min mann og vår familie også

Vi gjør alt for at han skal føle at dette er HANS hjem også, eget rom, egne ting, privatliv med mulighet til å ha kompiser her uten å invadere søsknenes rom. Besøk med seg fra stedet han bor nå :blunke:

Han må også ta del i vanlige gjøremål, har de samme regler som de andre barna her, vi prøver å ikke lage "fest" hver gang han er her, til tross for at det er dette vi har lyst til siden han er her så sjelden. Å lage fest vil være urettferdig i forhold til søsken her, og urettferdig i forhold til mamman, urettferdig i forhold til gutten.

Min stesønn sliter med å tilpasse seg, med å finne "plassen" sin når det er lenge mellom samvær.

"kan jeg se i kjøleskapet?"

"kan jeg ta meg kveldsmat?"

"kan jeg låne telefonen?"

Han er på utsiden, prøver å finne sin plass og sin rolle, setter seg for seg selv ett stykke fra oss andre. Han må starte på nytt, hver gang, bli kjent med oss, føle seg frem, venne seg til at pappa og reservesøster har et samspill som han savner osv Det går en dag eller to, så er han seg selv, tredje dagen reiser han HJEM! Sommer,jul og påskesamvær er annerledes, da får vi se gutten slik han virkelig er, trist men sant.

Denne gutten kunne hatt det bedre!

Hvis mamman skulle fått lov å fortsette sin kamp om "fast base", "ett hjem", mindre og mindre samvær, ja da ville gutten til slutt følt seg så fremmed og utilpass her at han ikke ville komme hit til slutt. Mammaen ville faktisk klart å bryte båndene, mellom sønn, far og fars familie

Men vi har jobbet for kontakten og intressen til gutten, etter mye positivt "strev" så vil gutten til oss, han og pappan har telefonkontakt nesten hver dag, og han er begynnt å "legge seg opp i" samværsformen, ettpar år til så vil han nok bestemme mye selv

Barn med skilte foreldre har rett til 2 hjem, til å føle seg likestillt og elsket i begge hjem, til å få være der på samme premisser som de "fastboende", til å være en naturlig del av familien, til å få delta på spesielle dager i familien osv (under normale omstendigheter selvsagt)

Ihvertfall bør dette være utgangspunktet, velger barna av egen vilje uten press fra noen kanter å avstå fra samhørigheten så er det lite å gjøre. Men GI BARNA valget!!!

Beste hilsner fra Bronce som av en eller annen grunn ikke blir pålogget????

Dette ble mye, men jeg er engasjert, kanskje litt rotete siden jeg har så mange tanker i hodet på en gang :oops:

[Gjest Anonymous]

Jeg er litt enig med deg, men ikke helt.. I en ideell situasjon, hvor partene har god kommunikasjon, hvor avstanden mellom hjemmene ikke er så alt for stor, og hvor begge parter klarer å tenke mer på barnet og barnets beste enn seg selv og sin egoisme, så er jeg enig.. Men.. min egen erfaring tilsier at det er best med en fast base;

For min stesønn, ser jeg veldig tydelig at han har det aller aller best med ett hjem. Han har en fast base, et sted hvor han føler seg helt trygg og hvor forholdene har vært stabile så lenge han kan huske - og så er han på besøk hos den andre forelderen så ofte han selv ønsker - og i hvertfall i samværshelgene. Der er det flere barn på samværshelg samtidig med ham - de har ikke egne rom og dermed ikke samme mulighet til privatliv som når han er hjemme. Han lever også, desverre, med frykten om at samværet skal stoppe for kortere eller lengre periode, det er ikke alltid det "passer" å ha barnet... Det hender også at vedkommende ordner med barnevakt for en hel helg, i stedet for å ta opp telefonen, ringe og ordne bytting.. Gutten kommer hjem etter "samvær", og skjønner ikke helt hvorfor han ikke kunne være hjemme i stedet...

Nå venter vi et felles barn - jeg er spent på hvordan min stesønn vil reagere på dette, det blir jo enda en å forholde seg til, en som får lov til å være sammen med oss hele tiden.. I mitt hode er begge barna like mye verdt, både han som var her fra før og han eller hun som kommer snart - og jeg vil at de skal føle seg som fullverdige søsken. På samme måte som jeg vil at han skal føle sine halvsøsken på den andre siden som fullverdige søsken også.

Som du skjønner - jeg har også mange tanker om dette, og desverre ikke like god erfaring med fordeling av disse barna som det du har.

[Gjest Tule ikke i log]

Jeg er litt enig med deg, men ikke helt.. I en ideell situasjon, hvor partene har god kommunikasjon, hvor avstanden mellom hjemmene ikke er så alt for stor, og hvor begge parter klarer å tenke mer på barnet og barnets beste enn seg selv og sin egoisme, så er jeg enig.. Men.. min egen erfaring tilsier at det er best med en fast base;

For min stesønn, ser jeg veldig tydelig at han har det aller aller best med ett hjem. Han har en fast base, et sted hvor han føler seg helt trygg og hvor forholdene har vært stabile så lenge han kan huske - og så er han på besøk hos den andre forelderen så ofte han selv ønsker - og i hvertfall i samværshelgene. Der er det flere barn på samværshelg samtidig med ham - de har ikke egne rom og dermed ikke samme mulighet til privatliv som når han er hjemme. Han lever også, desverre, med frykten om at samværet skal stoppe for kortere eller lengre periode, det er ikke alltid det "passer" å ha barnet... Det hender også at vedkommende ordner med barnevakt for en hel helg, i stedet for å ta opp telefonen, ringe og ordne bytting.. Gutten kommer hjem etter "samvær", og skjønner ikke helt hvorfor han ikke kunne være hjemme i stedet...

Nå venter vi et felles barn - jeg er spent på hvordan min stesønn vil reagere på dette, det blir jo enda en å forholde seg til, en som får lov til å være sammen med oss hele tiden.. I mitt hode er begge barna like mye verdt, både han som var her fra før og han eller hun som kommer snart - og jeg vil at de skal føle seg som fullverdige søsken. På samme måte som jeg vil at han skal føle sine halvsøsken på den andre siden som fullverdige søsken også.

Som du skjønner - jeg har også mange tanker om dette, og desverre ikke like god erfaring med fordeling av disse barna som det du har.

hei

er ikke helt enig med deg her, vis han er hos sin pappa har han jo to hjem han også det er synd at farne ikke har klart og jøre det stabilt uansett så syns jeg det er det beste vis man kan få til det

hilsen

[Gjest Anonymous]

Jeg skrev et innlegg på tråden "samværsform", og velger nå å lage en egen tråd om fast base og ett hjem.

Bruker mitt innlegg fra den forrige tråden, og gleder meg til synspunkter

Til de som mener at barn bare skal ha ett hjem, fysjom fy! Kall det hva dere vil, men så lenge barnet tilbringer fast tid i BY sitt hjem så HAR det 2 hjem.

Min datter sier ofte at hun har 2 hjem, det er mange ganger viktig for henne å få frem at hun hører til hos pappa like mye som småsøsknene der gjør!

Da en av hennes søsken(hos pappan) skulle døpes, sa hun at hun skulle i dåpen men at hun kunne ikke overnatte hos pappa for det var ikke soveplass til henne

Selv skulle vi reise bort denne helgen og det var for sent å gjøre om planene så enten måtte min datter bli med(vår helg egentlig)eller være til overnatting hos pappa. Hun ble rasende på meg for jeg "ødela alt" for henne, ettersom hun roet seg sa hun at hun skulle høre med pappan om hun kunne få sove på en madrass nedenfor senga hans :evil:

Hvordan kan noen sette et lite menneskebarn på 6 år i denne situasjonen, hvor mye verdt følte hun seg i forhold til søsken der i huset, besteforeldre, gudforeldre, venner av familien og hvem som ikke var der og overnattet. Joda vår datter fikk være hos pappan den helga, han hadde "ikke ment det sånn"

Vi har alltid hatt et greit samværsforhold, og min ex har med få unntak alltid fått JA til bytte av samvær.

Ville det ikke vært naturlig å foreslå å bytte samvær eller ha et ekstra samvær under slike omstendigheter? Her var familie og venner fra fjern og nær tilstede en hel helg, og vår datter skulle etter pappans plan bare være noen timer sammen med dem under dåpen????? Er det å være en naturlig del av familien?

Jeg tror min ex skjønte poenget når jeg "leste teksten" for han Ihvertfall har jenta vår sitt eget rom, sine egne ting, sitt eget lille privatliv der også

Dette har med tilhørighet å gjøre, barna skal slippe å føle seg som et tilfeldig besøk, mindre verdt enn de andre familiemedlemmene OSV

Min reservesønn er hos oss med ukers mellomrom pga lang avstand og pga en mor som ikke ser at barnet trenger min mann og vår familie også

Vi gjør alt for at han skal føle at dette er HANS hjem også, eget rom, egne ting, privatliv med mulighet til å ha kompiser her uten å invadere søsknenes rom. Besøk med seg fra stedet han bor nå :blunke:

Han må også ta del i vanlige gjøremål, har de samme regler som de andre barna her, vi prøver å ikke lage "fest" hver gang han er her, til tross for at det er dette vi har lyst til siden han er her så sjelden. Å lage fest vil være urettferdig i forhold til søsken her, og urettferdig i forhold til mamman, urettferdig i forhold til gutten.

Min stesønn sliter med å tilpasse seg, med å finne "plassen" sin når det er lenge mellom samvær.

"kan jeg se i kjøleskapet?"

"kan jeg ta meg kveldsmat?"

"kan jeg låne telefonen?"

Han er på utsiden, prøver å finne sin plass og sin rolle, setter seg for seg selv ett stykke fra oss andre. Han må starte på nytt, hver gang, bli kjent med oss, føle seg frem, venne seg til at pappa og reservesøster har et samspill som han savner osv Det går en dag eller to, så er han seg selv, tredje dagen reiser han HJEM! Sommer,jul og påskesamvær er annerledes, da får vi se gutten slik han virkelig er, trist men sant.

Denne gutten kunne hatt det bedre!

Hvis mamman skulle fått lov å fortsette sin kamp om "fast base", "ett hjem", mindre og mindre samvær, ja da ville gutten til slutt følt seg så fremmed og utilpass her at han ikke ville komme hit til slutt. Mammaen ville faktisk klart å bryte båndene, mellom sønn, far og fars familie

Men vi har jobbet for kontakten og intressen til gutten, etter mye positivt "strev" så vil gutten til oss, han og pappan har telefonkontakt nesten hver dag, og han er begynnt å "legge seg opp i" samværsformen, ettpar år til så vil han nok bestemme mye selv

Barn med skilte foreldre har rett til 2 hjem, til å føle seg likestillt og elsket i begge hjem, til å få være der på samme premisser som de "fastboende", til å være en naturlig del av familien, til å få delta på spesielle dager i familien osv (under normale omstendigheter selvsagt)

Ihvertfall bør dette være utgangspunktet, velger barna av egen vilje uten press fra noen kanter å avstå fra samhørigheten så er det lite å gjøre. Men GI BARNA valget!!!

Beste hilsner fra Bronce som av en eller annen grunn ikke blir pålogget????

Dette ble mye, men jeg er engasjert, kanskje litt rotete siden jeg har så mange tanker i hodet på en gang :oops:

hrei

jeg er enig med deg jeg mener det er syn at foreldre som er mer opptatt avseg selv en barna sine for omsorgen bare for sitt kjønn, det er feil at ikke barns rett til samver går foran foreldrenes rett til obstettnig, når er det heldigvis lbit endringe i loven, vis en mor eller far med samveravtal vil flytte lsik at det lbir mindre samver må avtalen forlehandles om før foreldren kan flytte jeg syns det er bra jeg foreldre har for mye rettigheter det bør gjøres noe

hilsen

[Bronce]

Takker for innspill :D

Jeg prøver å få fram at begge foreldre bør ha et hjem til barna der de føler seg trygge, velkomne, at tilhørigheten er til stede, at ungene stiller likt med barna som evt bor der osv

Jeg mener ikke at 50/50 er den ideelle løsning for alle barn, men annenhver helg er ihvertfall ikke det beste for alle :o

Og hver 5 helg er TRAGISK!

Hvis barnet har den tryggheten jeg beskriver i begge hjem, hvis mor og far viser barnet at det er GREIT at det trives begge steder, at det er GREIT å bli glad i reserveforeldre/søsken nye søsken osv.

Ja, da vil barnet ha det bra, da vil barnet tørre å si sin mening, noe som er viktig.

Min manns ex mener at vi ikke skal ha så mye som en truse til barnet her, at barna våre er HALVE søsken, at samvær skal være sjelden og helst BARE med far for resten av oss trenger barnet strengt tatt ikke å ha noe forhold til :evil: Hun mener at barnet skal ha ett hjem med stabilitet og trygghet, og helst skulle far komme dit å ha samvær :hår:

I ditt tilfelle "gjest", så er det ikke deres feil at barnet ikke har det slik i samværshjemmet.

Var jeg dere så ville jeg prøvd å snakke samværsforelder til rette, for alt jeg vet så har dere prøvd, da er det bare å gi barnet masse kjærlighet og trygghet å håpe på at barnehjertet ikke blør for mye

Du skal se at stesønnen din blir begeistret for et lite søsken Når min stesønn kommer så jubler lillesøster og hopper på han, da er han våt i øynene av glede

Til Tule: Da min manns ex skulle flytte ville hun ikke lage samværsavtale, noe som ble etpar års mareritt i ettertid :x

Skulle ønske dette hadde vært "påbudt" i den tia, for da hadde hun mest sannsynlig aldri flyttet :-?

klem

[Gjest Anonymous]

...og med det siste innlegget ditt, Bronce, så har du "overbevist" meg om at vi egentlig er ganske så enige :-)

Det som egentlig betyr noe - og det som er viktigst å formidle til barna, er at begge foreldrene er glade i dem!

[Gjest Tule ikke i log]

...og med det siste innlegget ditt, Bronce, så har du "overbevist" meg om at vi egentlig er ganske så enige :-)

Det som egentlig betyr noe - og det som er viktigst å formidle til barna, er at begge foreldrene er glade i dem!

hei

fin da er vinenige alle

hilsen

[Mortie]

Jeg har en sønn på 8, som har delt bosted, og som ikke vil endre på det for allt i verden. Han er veldig opptatt av at det skal være rettferdig med akkurat like mange dager hos hver av foreldrene. Han ser mange positive ting ved å ha to baser og dobbelt sett med både ste-foreldre og ste-besteforeldre.

Jeg selv har bestandig trodd at dette i utgangspunktet vil være det beste for barna, det er hva som kommer nærmest at foreldrene bor sammen for barna sin del.

Men det finnes selvfølgelig unntak, jeg håper de blir færre og færre i fremtiden...............

[Dina]

Jeg har en sønn på 8, som har delt bosted, og som ikke vil endre på det for allt i verden. Han er veldig opptatt av at det skal være rettferdig med akkurat like mange dager hos hver av foreldrene. Han ser mange positive ting ved å ha to baser og dobbelt sett med både ste-foreldre og ste-besteforeldre.

Jeg selv har bestandig trodd at dette i utgangspunktet vil være det beste for barna, det er hva som kommer nærmest at foreldrene bor sammen for barna sin del.

Men det finnes selvfølgelig unntak, jeg håper de blir færre og færre i fremtiden...............

Sånn har mine barn det også! Min ex har ny samboer, mens jeg bor alene (men jeg har en kjæreste som de treffer innimellom, og har blitt veldig glad i etter 4 år...)! Jeg tror poenget for at dette skal fungere er godt samarbeid mellom foreldrene, og gjerne at man bor nær hverandre. Vi har vært på juletrefest med min ex og hans nye samboer, hennes sønn, min kjæreste og mine barn! Vi har ingen problemer med å sitte rundt samme bord og drikke kaffe og spise kake... barna syns det er supert! Selv om barn alltid helst ønsker at foreldrene skal være sammen, så er en løsning som denne en god "nestbeste" situasjon...!

Dina