Bedt på date

[AnonymBruker]

Trenger litt råd her nå altså

Venninnen min fortalte meg her om dagen at en veldig god kompis av henne og kjæresten hennes har vist litt interesse for meg, og etter mye om og men spurt henne om vi alle fire kunne finne på noe en dag, typ dobbeldate, dersom jeg var interessert. Både hun og kjæresten (begge kjenner meg temmelig godt) er overbevist om at han og jeg er en bra match og jeg må innrømme at han er temmelig sjarmerende av seg. Problemet er bare at jeg er så usikker på om jeg tør, har skjedd så innmari mye dårlig i mine tidligere forhold og jeg er livredd for å slippe en ny mann innpå meg, for å være ærlig. Samtidig sitter jeg og overbeviser meg selv om at han er ikke så interessert, og at det er dømt til å ende med at jeg blir brukt eller skuffa. Uansett hvor mye fint vennene mine sier om ham, jeg klarer ikke å tro at han er noe bedre enn alle de andre som allerede har såret meg.

Første gangen venninna mi spurte sa jeg at vi sikkert kunne treffes, men at jeg ikke kom til å legge noe særlig i det, og uansett måtte det bli litt senere siden både hun og jeg har eksamen i disse dager. Han har visstnok "mast" litt om ikke det skal skje noe snart, så temaet kom opp på nytt da jeg møtte henne i går. Jeg sa igjen at vi må ta eksamen først, noe hun er helt enig i, men jeg er så usikker...føler meg egentlig veldig slem som tenker sånn om ham uten å ha noen grunn til det, og skjemmes litt over hvor vanskelig jeg har for å styre tankene vekk fra alt de potensielle, negative scenarioene som dukker opp i hodet.

Siste eksamen er på torsdag neste uke, så da er det isåfall neste helg som blir første reelle mulighet til å finne på noe.

Noen råd?

[KristinL]

Du taper jo ingenting på å reise på en date....

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klart blitt med på en dobbeltdate. Kan jo ikke bli en klein stemning av at 4 voksne finner på noe sammen.

[AnonymBruker]

TS igjen, jeg glemte en temmelig viktig opplysning; han og jeg skal veldig trolig jobbe sammen til høsten, på et prosjekt. Altså ikke noe langvarig, men en 2-4 mnd ca, og vi kommer til å jobbe temmelig tett.

[Steinar40]

Noen råd?

Det er ingen ulempe at venninna di og kjæresten hennes kjenner denne fyren godt og går god for ham.

Men det betyr selvfølgelig ikke at du kommer til å føle at han er den rette for deg. Bare en måte å finne ut av det på.

Du kan ta det med ro og se åssen det utvikler seg. Dessuten kan du da bli bedre kjent med ham til høsten når dere jobber sammen. Hvis det fortsatt er noen interesse for det. Ellers får du bare være profesjonell.

Lykke til!

Endret 22. april 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

Takk for svar

Dere har nok rett - jeg synes også det føles litt tryggere at vi går ut alle fire, av en eller annen grunn føles det som litt mindre "press" enn en "vanlig" date.

Steinar: ja, de sier veldig mye fint om ham, noe som forsterker det positive inntrykket, men igjen er jeg litt redd for at noen av superlativene kanskje kan komme av et genuint (misforstå meg rett, det er jo hyggelig av dem) ønske fra deres side om at det skal skje noe mellom ham og meg...de "selger" ham bra, for å si det slik - nesten til den grad at jeg tenker at han er litt for bra for meg - eller snarere litt for god til å være sann. Altså, de legger ikke skjul på at han har sine negative sider, men sammenlignet med de positive virker det ganske ubetydelig.

Huff, kanskje jeg egentlig bare er nervøs og stresser meg opp for ingenting? Eller at eksamensstresset har skadet hjernen min midlertidig? Men jeg kan ikke si at jeg er superbegeistret for at jobb henger over oss på den måten det gjør - han gjør det innmari bra innen den bransjen jeg utdanner meg til, og han har mulighet til å åpne veldig mange dører for min karriere...jeg er veldig skeptisk til å blande jobb og privatliv, og har ungått relasjoner til kolleger i fortiden.

[Steinar40]

Huff, kanskje jeg egentlig bare er nervøs og stresser meg opp for ingenting?

Ta det helt med ro og se åssen det hele utvikler seg