Det dummeste du har sagt/gjort på jobbintervju

[Snikk]

Dette er ment som en morsom tråd hvor man mimrer som teite ting man greide å øse ut av seg eller gjøre på jobbintervju.

Jeg har gjort flere dumme ting:

- Fikk spørsmål om hvilke spesialområder jeg likte best å jobbe med, jeg greide å si at jeg liker alt jeg. Det var ganske dumt, for de var på jakt etter noen som hadde enkeltområder som spesialfelt. I tillegg kom jeg 10 min for sent til intervjuet, tror ikke det hjalp heller.

- For mange år siden ble jeg spurt om mine negative egenskaper. Altfor ærlig som jeg var, svarte jeg at jeg kunne fort bli lei meg hvis noen hadde det gøy på min bekostning osv. Da svarte sjefen "Ja det er jo litt dumt da, for her har vi et miljø hvor vi tuller mye med hverandre og har det gøy". Han tolket meg nok som at jeg ikke ville ha det gøy i det hele tatt. Ikke sikker på om jeg ville hatt den jobben uansett

Mine historier er jo ikke så ille, men hva med dere andre?

Endret 22. april 2012 av Snikk

[Gjest Koala Lompa]

Fikk det typiske spørsmålet; nevn 5 positive egenskaper og 5 negative egenskaper.

Jeg ramset først opp noen positive og fikk fullstendig jernteppe. Jeg ble så fokusert på at jeg måtte nevne noen negative sider, hjernen gikk på høygir og gikk i total spinn, alt jeg tenkte var nå må du nevne noe negativt nå mååå du si noe negativt kom igjen kom igjen du vet du har masse negative sider.

Jeg fremsto sikkert som en person som ikke eide selvinnsikt i det hele tatt. Følte meg helt forferdelig i ettertid.

[Gjest Tekola]

På mitt første jobbintervju (for en slags butikkjobb) var jeg fryktelig kjapp med å nevne tre positive ting og så sleit jeg skikkelig med å finne tre negative. Endte med at jeg sa at jeg av og til er litt sjenert, er dårlig med å regne ut beløp og slikt i hodet og så klarte jeg ikke å finne noe på en tredje ting. Merkelig nok fikk jeg jobben allikevel

[AnonymBruker]

"Hvorfor vil du ha akkurat denne jobben?"

blablabla noen jeg kjenner jobber her og har fortalt mye bra om bedriften...

"Hvem kjenner du?"

Jeg kjenner Gunnar, han har sagt mye positivt - ja og så Erlend, da, han jobber vel her!

"Gunnar, han er vi glad for å ha med på laget! Men ehhh... Erlend???? Erlend hvem? Vi har ingen Erlend her... "

Det var siste gangen jeg har hørt på venner som sier at felles venner/bekjente av oss jobber et sted (Og nei, jeg fikk selvfølgelig ikke jobben, hele intervjuet var en fiasko. Like greit, egentlig, for ut fra intervjuet synes jeg ikke det virket som noen trivelig arbeidsplass, noe venner av meg (som faktisk jobber/et der ) senere kunne bekrefte. Jeg fikk meg en fin jobb et annet sted.)

[Dolce]

Jeg tror ikke at jeg har sagt så mye dumt, men jeg har gjort litt av hvert

1. Snublet over en diger yuccapalme på vei inn på rommet der jobbintervjuet skulle foregå. Palmen veltet, og "jorda" besto av mange, mange små kuler. De lå strødd utover halve kontorlandskapet.

2. Veltet Farris-glasset mitt utover papirene til han som intervjuet meg.

3. Svarte på ørten sms'er og eposter om jeg trengte veibeskrivelse. Jeg svarte på alle; nei, jeg klarer da fint å finne frem på egenhånd. Resultat: Jeg måtte ringe dem 5 minutter etter at intervjuet skulle ha startet og si: Ok, I am lost...

[AnonymBruker]

Jeg var på intervju for en butikkjobb, og fikk spørsmål om hva jeg ville gjøre hvis jeg så at jeg ikke rakk å komme frem for å åpne butikken i tide en dag. Jeg tenkte så det knakte, men klarte ikke komme på noe annet enn "jeg kommer aldri for sent". Forhåpentligvis trenger jeg aldri gå på intervju for butikk igjen, men for ordens skyld, finnes det noe godt fasitsvar på et sånt spørsmål? Hva gjør dere som har ansvar for å åpne butikken hvis dere ikke rekker det? Dette var en liten butikk hvor jeg ville jobbet alene, så hadde ikke vært mulig å ringe noen andre ansatte heller.

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke finne nummer til referansene mine. Hører med til historien at jeg hadde lagt dem ved søknaden, men sjefen der fant dem ikke han heller. Men note to self and others: Ta alltid med kopi av all dokumentasjon selv om du har sendt det inn før. Gjør seg dårlig å insistere overfor nysjefen at neei, det ER han som har rotet det bort... :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at jeg har sagt så mye dumt, men jeg har gjort litt av hvert

1. Snublet over en diger yuccapalme på vei inn på rommet der jobbintervjuet skulle foregå. Palmen veltet, og "jorda" besto av mange, mange små kuler. De lå strødd utover halve kontorlandskapet.

2. Veltet Farris-glasset mitt utover papirene til han som intervjuet meg.

3. Svarte på ørten sms'er og eposter om jeg trengte veibeskrivelse. Jeg svarte på alle; nei, jeg klarer da fint å finne frem på egenhånd. Resultat: Jeg måtte ringe dem 5 minutter etter at intervjuet skulle ha startet og si: Ok, I am lost...

FiKk du likevel jobben?

[Antlers]

Jeg var på intervju for en butikkjobb, og fikk spørsmål om hva jeg ville gjøre hvis jeg så at jeg ikke rakk å komme frem for å åpne butikken i tide en dag. Jeg tenkte så det knakte, men klarte ikke komme på noe annet enn "jeg kommer aldri for sent". Forhåpentligvis trenger jeg aldri gå på intervju for butikk igjen, men for ordens skyld, finnes det noe godt fasitsvar på et sånt spørsmål? Hva gjør dere som har ansvar for å åpne butikken hvis dere ikke rekker det? Dette var en liten butikk hvor jeg ville jobbet alene, så hadde ikke vært mulig å ringe noen andre ansatte heller.

Ring sjefen (h*n som intervjuet deg?), slik at vedkommende evt. får åpnet. Om butikken er en del av et senter får man jo bøter om man ikke åpner når man skal

[Zakuro]

[AnonymBruker]

Ring sjefen (h*n som intervjuet deg?), slik at vedkommende evt. får åpnet. Om butikken er en del av et senter får man jo bøter om man ikke åpner når man skal

Sjefen bodde langt unna, og hvis jeg ble sittende fast på banen eller forsov meg så lurte han på hva jeg ville gjøre. Det lurer jeg fortsatt på den dag i dag.

[Antlers]

Sjefen bodde langt unna, og hvis jeg ble sittende fast på banen eller forsov meg så lurte han på hva jeg ville gjøre. Det lurer jeg fortsatt på den dag i dag.

Da høres det ikke ut som om du hadde noe annet valg enn å insistere på at du hverken forsov deg eller kom til å bli berørt av stans i kollektivtrafikken.

Det eneste jeg kan komme på er at du kaprer en taxi og får den til å kjøre 180 km/t - straka vegen til jobb, men det blir jo en smule urealistisk, da

[Gjest Surrehodet]

Jeg var på intervju til en jobb jeg virkelig ikke ville ha.

Hvorfor jeg ikke bare takket nei skjønner jeg egentlig ikke den dag i dag.

Men jeg troppet nå opp og bestemte meg for å gjøre dårlig figur

På eget initiativ sa jeg at jeg var fryktelig dårlig med autoriteter, og da hun spurte på hvilken måte?

Lirte jeg av meg noe svada om at jeg ikke hørte etter og at jeg svarte frekt tilbake

Overhode ikke sant, og jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Men jeg hadde alt pakket hybelen min og var på flyttefot ut av byen, så mulig jeg bare hadde behov for å "avslutte" mitt forhold til den byen.

[Tabris]

En av de første jobbintervjuene jeg var på, var for en Kiwi-butikk. Jeg ble spurt hva jeg ville gjort hvis det sto flere folk i kø og en kunde ville kjøpe en pakke pålegg som det ikke var prislapp på. Jeg hadde egentlig ingen anelse, og svarte at jeg ville gått for å se etter noen andre ansatte for å finne prisen.

Det rette svaret var visst å bare slå inn en antatt pris for at køen ikke skulle vokse seg så stor. Jeg fikk ikke jobben.

[Chord]

1. Snublet over en diger yuccapalme på vei inn på rommet der jobbintervjuet skulle foregå. Palmen veltet, og "jorda" besto av mange, mange små kuler. De lå strødd utover halve kontorlandskapet.

Ååh, dagens latterkrampe! Kan tenke meg at det var litt flaut!

Jeg var på mitt første intervju ever, og det var snakk om en kioskjobb. Jeg var langt ifra forberedt, hadde ikke lest et eneste ord om jobbintervju, og var såpass ung at det nærmeste jeg hadde kommet arbeid tidligere var arbeidsuka på ungdomskolen.

Anyway, jeg ble bedt om å nevne 3 negative ting om meg selv. Fikk totalt hjerneteppe, klarte ikke å komme på noe.

Etter noen lange sekunder med stillhet (som ikke akkurat tok bort det hjerteteppet...) fikk jeg sagt at jeg var rotete. Jeg var rotete i den tiden, så jeg skal ihvertfall ha poeng for at jeg var ærlig. Men en rotete person i en kiosk.. Mja..

Det var ihvertfall med på å sørge for at jeg ikke fikk den jobben.

Man lærer så lenge man lever

[katinkatinka]

Han spurte om mine negative egenskaper, og jeg utbrøt "Jeg kan jo ikke si det til deg, da kommer du i hvertfall ikke til å ansette meg!" Det var egentlig ment som en spøk, men det ble bare kronglete da jeg selv ble overrasket over spøken, og det ikke kom tydelig frem hva jeg egentlig mente, så jeg tenkte jeg kunne spøke bort spøken.

"Jeg blir veldig lett sint på kunder og overordnede" la jeg til, "og hvis jeg ikke får til det jeg vil så hender det at jeg ikke får stanset tårene, særlig i pressede situasjoner". Intervjueren ble helt stille, før jeg la til "He-he." Da lo han litt for krafitig, så ble vi begge helt stille.

Merkelig nok fikk jeg jobben, selv om jeg snublet i PCledningen på annengangsintervjuet og bad om rapportkjema til HMSavdelingen for nestenulykker på arbeidsplassen.

Mitt største problem er pinlig humor når jeg blir nervøs. Får ikke stoppet meg selv, og innser ikke hvor tåplig jeg er før etterpå. Heldigvis kan hysterien av og til forvekseles med nervøs sjarm. Sjefer liker sånt.

Kjenner jeg ble lilla i toppen bare ved å skrive dette.

[AnonymBruker]

Det var ikke jeg som gjorde disse brølerne, men de er så morsomme at de fortjener å fortelles. Jeg jobbet sammen med en svenske for mange år siden. Dette var før det ble mer vanlig enn uvanlig at "söta bror" kom over grensen for å finne jobb. Han fortalte om da han var på sitt første jobbintervju i Norge, og da han lærte at enkelte svenske ord har en helt annen betydning på norsk... Samt at enkelte svenske ord med dobbel betydning kun er kjent for den ene betydningen her i Norge...

På spørsmålet: "Hva liker du å gjøre på fritiden?" svarte vår svenske venn "Neej... då brukar jag pula med lite av värje!" Av den kvinnelige intervjuerens reaksjon forsto han at dette nok betyr noe annet på norsk enn på svensk. Han ville prøve å rette opp inntrykket og sa: "Nej, altså - till exempel, på hälgarna brukar jag och några kompisar gå ut och dricka bajs". Det hadde ikke helt den virkningen han hadde håpet

Heldigvis ble misforståelsene oppklart, og han fikk jobben - og vi ble kollegaer

[otilie]

jeg ble spurt om å fortelle en vits (var et litt sånt alternativt intervju med mange rare spørsmål). Jeg er en person som kan tulle om mye rart med vennene mine, spesielt grove og litt slemme vitser.

Så det eneste jeg kom på var en ganske slem vits... jeg husker ikke i farta hvilken vits det var (det er over ett år siden jeg var på det intervjuet). Men jeg fikk nå bare et merkelig blikk, og en fake latter tilbake... ble ikke kontakta igjen etter det gitt

Husker jeg angra meg skikkelig etterpå...

på et annet intervju skulle jeg selvfølgelig ramse opp negative sider. Jeg er litt sjenert, så jeg sa jo selvfølgelig det. Det var for en jobb i et serviceyrke der man har mye kontakt med kunder, og jeg kom på med en gang at det var da virkelig en dum ting å være sjenert i sånne yrker.. så jeg begynte å bortforklare meg... "men altså, jeg er mest sjenert i sosiale settinger da"

"men kan dette være negativt i forhold til jobben?"

"Kanskje. altså jeg er ikke den som står og babler med kundene liksom. Jeg kan si hei og være hyggelig og sånn.... og kanskje slå av en prat, men jeg står ikke der og prater skikkelig lenge med kunden liksom. Blir ikke kompis liksom. Vil bare gjøre jobben min og bli ferdig med det".. ettellerannet sånt. Rodde og rodde og dreit meg bare mer ut Kom bare svada ut tilslutt.... tror hun intervjuern ble litt forvirra...

[otilie]

haha også den gangen faren min skaffa meg ett jobbintervju Han hadde sett en annonse i avisa at dem trengte folk på europris, men du måtte være over 20. jeg var under 20 så jeg sa til pappa at da var det ikke noe vits for meg i å søke.

plutselig en dag kommer han til meg og sier han hadde vært og snakka med sjefen på europris og at de skulle ringe meg inn til intervju. Det skjedde ikke, og han dro ned dit en gang til og nesten forlangte at jeg måtte inn til intervju.... så jeg fikk lov da. Og da intervjuet fant sted kjørte han meg ned personlig og var med og hilste på sjefen.

Jeg var dritflau, og intervjuet var kort og ikke mye skjedde. Fikk egentlig ganske rask beskjed om at jeg ikke kom til å få jobben uansett fordi de ønsket folk over 20....

Men de holdt nå intervjuet for å få min far til å bli fornøyd >.<

[FoxyFish]

Mitt aller første jobbintervju som 16-åring gikk rakt åt skogen. Dette var på smykkebutikken Glitter, og mot slutten av intervjuet påpeker sjefen at jeg har på meg øredobber fra butikken. Hun lurer på om det er noe jeg har tatt på meg i anledning møtet, hvorpå jeg svarer at ja, det er det. Vanligvis bruker jeg dem aldri.

Brutal ærlighet fører sjelden frem i slike situasjoner.