Trenger råd..

[Hanne20]

Hei.

Jeg har en samboer, og vi har et barn på 4 mnd sammen. Vi er forlovet.

Men for første gang har tanken om å gå fra han streifet meg! Han er verdens beste kjæreste, og er rett og slett herlig. Men nå er lei dritlei oppførselen hans! Et eksempel under:

I går fikk han barnefri fra meg, og reiste bort til naboen for å ta et par øl. Han kom i krangel med naboen over oss, han ble sur og overreagerte på hele krangelen! Han havna i krangel med far sin fordi han ikke fikk låne penger til å ut til byen. Så ble han grinete og sur og umulig. Det ble så ille at moren hans måtte komme og snakke med han. Han forteller meg aldri ting!..

I dag har han sagt på facebook; «noen som vet om en billig hybel til leie»? og mange andre mer negative statuser!!

I dag har vi pyntet dåpsbordet (dåp i morgen), men han bidro ikke noe særlig og overlot alt til meg! (typisk gutter) Men ikke nok med det. I hele dag har jeg nesten ikke fått tid til å slappe av . Han er mer opptatt av dataen enn å kose med babyen! Så jeg har hatt hendene fulle siden jeg stod opp. Jeg har holdt på med den lille, funnet frem bunader, skjorter og babyens klær, stryket alt sammen og fjernet hår og flekker fra plaggene. Har pyntet dåpsbord og nå har jeg igjen å vaske tåteflasker, fylle de, pakke stellevesken til i morgen, koke vann, rydde stue, kjøkken og bad! Har hatt så mye å gjøre i dag. Har ikke fått tid til å slappe av en gang! Så gikk han å la seg! Han var visst sliten og trøtt…hva faen tror du eg er da?! Han har ikke gjort en dritt i dag!

Han er 39 år! Og oppfører seg som en barnslig og trass 3 åring! Han har vært verre en det som er blitt skrivd ned…

Det er ikke koselig å være med han, når han ikke greier å være positiv ovenfor meg og babyen! Er greit at det har skjedd en krangel og at han er sur, men han behøver ikke gå rundt som om det var skikkelig ille og la det gå utover meg og babyen! Er så forbanna her jeg sitter!

Typisk han er at hver gang en krangel kommer sier han «skal flytte vi» på facebook! Så i går fikk eg nok så det holdt! Skreiv « ja, god flytting. Jeg og babyen blir her»

Det som er fortalt hørtes kanskje ikke ut som et problem og en grunn til å reise fra samboeren. Men det har vært mye verre enn det som er skrevet ned!

Men hvis det skulle skje, at jeg valgte å gå fra han;

Begge har lyst på foreldreansvaret for babyen. Så hvordan hadde dere gjort det? Kan jeg ta med meg babyen og gå, eller hvordan fungerer det?

Vil helst ha fornuftige og ordentlige svar, for dette er ikke noe gøy i det hele tatt!!

Beklager så mye surrete skriving.er så trøtt!!

[AnonymBruker]

Kanskje skaffe dere noen timer rådgivning på familievernkontoret? Skjønner godt at du blir sint og frustrert.

Småbarnsperioden, og kanskje spesielt spedbarnsperioden, kan virke ganske hardt inn på forholdet, men i utgangspunktet tror jeg ikke at denne perioden er en særlig ideel periode å revurdere forholdet sitt i.

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du ikke ta med deg babyen og gå.

Når han skriver på facebook at han ser etter et bosted uten deg, så er det vel på tide å innse at dette forholdet er ikke han interessert i, og at du bør gjøre deg selv en tjeneste ved å gå. Når en 39 åring oppfører seg som om det er han som er 20 og ikke du, så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor du gidder holde ut med han.

Du må belage deg på at han selvsagt og har rett til å se barnet, og at du må forholde deg til han resten av livet.

Det er noe du burde ha tenkt på før du fikk barn med han.

[Gjest Tine]

Dersom han har signert på farskapsattest, kan du ikke bare ta barnet å gå. Men jeg vil anta at så lenge barnet kun er måneder gammelt, og du fremdeles ammer, er det uaktuelt at han kan kreve at barnet blir lenge borte fra deg om gangen i nærmeste framtid.

Føler med deg, og vil anbefale parterapi. Synes han virker veldig umoden og synes ikke det er merkelig at du vurderer brudd på grunn av oppførselen hans.

[Gjest Gjest]

Han er ikke noe å samle på. Be om hjelp fra slekt/venner. Snakk med bank og advokat. Finn ut hvor du står økonomisk, hvordan du kan klare deg. På sikt kan han kreve samvær med babyen, men enn så lenge har han ikke mye han skulle ha sagt. Kan du bo i sokkel etc hos foreldre?

Det er bedre å smi mens jernet er varmt, dvs sålenge babyen er såpass liten. Ikke bli hos han. Finn en vei ut. Drit i familierådgivning, det er bare preik, slik du beskriver han - og han er 39!! - er han ikke verdt tiden. Ikke si noe til han før du vet hvordan du og babyen skal klare deg.

[Glynis]

Han er verdens beste kjæreste, og er rett og slett herlig.

Nei.