guttevenner

[Gjest Miele]

Har samboer og vi planlegger bryllup til neste sommer, har det kjempefint med ham med unntak av en ting: jeg får IKKE lov til å ha guttevenner!

Hvis jeg snakker med en gutt på internett, er han stadig vekk bortom og skal snoke.. Hvis jeg sier at han ikke får se fordi jeg har lovt å holde noe hemmelig (ting som er pinlige/vanskelige men som overhodet ikke har noe med meg å gjøre, som da en av dem fortalte at han hadde prøvd å begå selvmord - ting som ikke har NOE med meg å gjøre) kan han furte i flere dager... Og å møte en gutt irl er fullstendig tabu.

Tilogmed om jeg blir invitert på fest av ei jente, så er det stygge blikk å få.. Siden det sikkert kommer til å være gutter også på den festen...

Har ingen jentevenner, har aldri hatt det, og når jeg ikke får være venn med gutter heller så blir jeg helt isolert...

Er dette normalt? Eller har noen noen bra argumenter jeg kan bruke neste gang han ikke vil la meg gjøre noe?

(Han sier ikke direkte nei, men han himler med øynene og furter i flere dager og om jeg iløpet av den tiden jeg er borte ikke svarer på ALLE meldinger han sender (og det kan bli mange) umiddelbart begynner han å anklage meg for å ha hatt sex med noen...)

[Gjest gjest1]

Dette er ikke normalt.

Og jeg vil anbefale deg å tenke deg veldig godt om, før du gifter deg med denne mannen.

Du har rett til å være venner med akkurat hvem du vil. Gift eller ikke spiller ingen rolle.

[Qtee]

Det hørtes utrolig slitsomt ut!

Tror nok han bare må innse at du også må ha venner. Men du kan jo starte med å ta han med når du skal møte vennene dine. Det er sikkert mye lettere for han å godta at du møter folk han vet hvem er. Da vil han se at dere er helt vanlige venner og at de ikke er noen trussel.

[Gjest Myumi]

Og du gifter deg med denne mannen fordi?...... :o

[Leo]

I overkant sjalu kanskje?

Min beste venn er en gutt/mann og han var også min forlover da jeg giftet meg! Min mann lurte litt i begynnelsen, men som jeg sa; Hadde vi hatt lyst til å være sammen som et par, hadde vi vært det for leeeenge siden.

[Gjest Miele]

Det hørtes utrolig slitsomt ut!

Tror nok han bare må innse at du også må ha venner. Men du kan jo starte med å ta han med når du skal møte vennene dine. Det er sikkert mye lettere for han å godta at du møter folk han vet hvem er. Da vil han se at dere er helt vanlige venner og at de ikke er noen trussel.

Han har møtt de fleste av dem, de har vært på fester sammen og han har snakket litt med dem på internett (men bare samtaler om tekniske ting, ikke noe personlig slik at han fikk følelsen av å kjenne dem, tror jeg).

Å ta ham med hadde sikkert vært lurt, og det er egentlig det jeg har prøvd på også - har i tre-fire år tatt ham med på de aller fleste fester jeg har vært invitert på, spurt om han ville være med å bade etc når jeg skulle det med "gjengen", og flere ganger vært ute på byen med bare ham og en eller to av disse vennene... Men han er sjenert av seg, sier nesten aldri noe, og de andre synes han legger veldig demper på stemningen da.. Spesielt siden de jo aldri klarer å bli kjent med ham da.

(han er veldig stille helt til han blir kjent med folk, og siden han virker ganske utilnærmelig kan det ta mange år.. når han først føler at han kjenner noen skravler han som en foss og er kjempemorsom).

Hadde vært greit nok om det var sjalusi som var problemet og at han kunne innrømme det, men han påstår at det IKKE er det.. Og da får vi jo ikke arbeidet med saken...

[Fakse]

Er han like streng på hvem han selv kan møte, eller er det greit at han har jentevenner eller er på fest hos en kompis der det kanskje kommer en jente?

Dette er IKKE normalt, jeg ville ha vært omtrent venneløs dersom jeg ikke hadde guttevenner, og mannen min har hatt noe å si på at jeg omgås venner av begge kjønn. En som er så kontrolerende i starten, blir vanligvis ikke bedre med årene. Dette er noe han må jobbe med, ikke et problem du skal måtte tilpasse deg. Det må han innse, ellers har du ingenting sammen med han å gjøre!

[Gjest Myumi]

En som er så kontrolerende i starten, blir vanligvis ikke bedre med årene. Dette er noe han må jobbe med, ikke et problem du skal måtte tilpasse deg. Det må han innse, ellers har du ingenting sammen med han å gjøre!

Helt enig med Ragnhild!!

Jeg ville sagt rett ut at med mindre han tar seg kraftig sammen så blir det ikke noe bryllup. Skal du tilbringe resten av livet uten venner? Tro meg, i tillegg til en partner trenger du også venner, det gjør alle, det er ikke noe å diskutere.

Og en mann som ikke engang kan argumentere men som furter... unnskyld meg men en slik fyr hadde jeg ikke kastet bort tiden på. Snakk om å være umoden.

Som Ragnhild sier, det er han som må jobbe med dette, det er ikke du som skal føye deg etter hans luner, da er du ute å kjøre og du beveger deg inn i ett farlig mønster hvor dere ikke lenger er likeverdige som mennesker.

[Gjest Miele]

Er han like streng på hvem han selv kan møte, eller er det greit at han har jentevenner eller er på fest hos en kompis der det kanskje kommer en jente?

Såvidt jeg vet har han ikke blitt invitert på ordentlige fester alene hele den tiden jeg har kjent ham, iallefall ikke gått på noen... Han har vært på noen skoletilstelninger tidligere, der det sikkert har vært noen jenter, men dette er som sagt lenge siden...

Han har ingen jentevenner på "vår" alder, alle jenter han kjenner er 16+/- litt, og det eneste han gjør med dem utenom snakking på msn er å hente dem etter at de har vært på fester og reparere datamaskinene deres..

Dette er IKKE normalt, jeg ville ha vært omtrent venneløs dersom jeg ikke hadde guttevenner, og mannen min har hatt noe å si på at jeg omgås venner av begge kjønn. En som er så kontrolerende i starten, blir vanligvis ikke bedre med årene. Dette er noe han må jobbe med, ikke et problem du skal måtte tilpasse deg. Det må han innse, ellers har du ingenting sammen med han å gjøre!

Saken er at han var IKKE så kontrollerende i starten. Det har egentlig forverret seg gradvis gjennom snart 10 år... Og jeg har ikke tenkt til å gi opp et så langt forhold så lett.

[Gjest glamourgirl]

Min eks-mann var sånn. Selv er jeg ei jente som alltid har hatt mest guttevenner. I følge eksen var ikke gutter ute etter damevenner, de ville bare ha sex, gutter sammen med damer tenkte kun på sex. Gutter som var ine kompiser var det kun fordi jeg var fin, og de ville pule...Til slutt trodde jeg på det, og vennekretsen vår besto kun av de som han ville at jeg skulle være sammen med. Jeg sier ikke at samboeren din er sånn, men jeg ser tydelig skumle signaler hos menn som vil bestemme for mye. Jeg var i et slikt forhold i lengste laget, vi gifta oss, og det var iike bra! Tenk deg nøye om!

Lykke til!

Klem fra glammy

[Gjest baby-E]

veit hvordan du har det.....Samboeren min er litt sånn han også!

Før jeg møtte han besto vennekretsen min av et overtall gutter.....Gutter som jeg har vært venn med siden ungdomskolen! Sakte men sikkert mistet jeg mer eller mindre kontakten med flesteparten av dem!

Men så kom det til et punkt hvor jeg tenkte at, denne mannen skal ikke få bestemme hvem jeg vil være venn med og ikke. Så nå har jeg begynt å ta opp igjen gamle vennskap....Vi var tross alt venner lenge før samboeren min kom inn i bildet!!

:blomst_opp:

[Fakse]

Dette burde virkelig få bjellene til å ringe hos deg! Det jeg sier er nettopp at han ikke vil bli bedre, men heller værre med tida. Og som du allerede ser er det tilfelle. Du kan ikke la deg undertrykke på denne måten. Enten må han forandre seg, eller du må finne noe bedre. Det er ikke å gi opp lett å gå fra en mann som nekter deg å ha venner!! Du må sette hardt mot hardt for ditt eget beste. Om han da ikke skjerper seg er det desverre ikke håp!

[Gjest Anonymous]

Jeg syns ikke det høres normalt ut...

Jeg giftet meg i sommer,med flere av mine guttevenner tilstede. Dette er noen av mine beste venner jeg har hatt siden jeg gikk på ungdomsskolen, og hadde jeg fått forbud om å treffe de.... :o

Mannen min ser på det som en selvfølge at jeg skal få ha mine venner (både gutte-og jentevenner), og han har fått god kontakt med guttevennene mine.

Derimot har jeg hatt vært sammen med en slik type som ikke tålte guttevennene mine (la spesielt en av dem for hat!) Kontrollerende og utrolig slitsomt!!! Jeg er glad jeg ikke valgte å dele resten av mitt liv sammen med han, for han fridde faktisk. Dette er noen år siden, og i dag kan jeg vel si at jeg er blitt litt klokere med tanke på valg av livslang partner.

Jeg sier meg enig med mange her inne, og mitt råd til deg er

WAKE UP!!! ...før det er for sent...