Borgelig konfirmasjon, ikke egentlig en konfirmasjon?

[Maddebs]

Jeg kom over en kommentar i tråden "Alkohol i konfirmasjon", en kommentar jeg synes var unødvendig.

Ab mente at en borgelig konfirmasjon praktisk talt ikke var noen konfirmasjon. Noe jeg kjente jeg ble rasende på.

Jeg husker veldig godt da jeg skulle konfimeres, hvor besteforeldre og nær familie ga beskjed om at "Dersom du ikke går i kirka, blir det ingen gaver."

Tiltross for det, valgte jeg likevel borgelig. Hvor jeg lærte første hjelp, menneskerettigheter og hvordan en flyktning hadde det på flykt. Lærerikt var det, en opplevelse for livet.

Jeg husker og godt at alle som hadde konfirmert seg den søndagen, hvor jeg da konfirmerte meg lørdagen, fikk gratulasjoner av læreren vår. For hun som AB i tråden "Alkohol i konfirmasjon," annså ikke det vi borgelige hadde vært gjennom som det samme.

Jeg forstår at en konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen. Ligger litt i ordet. Men i dag er det vel mer en feiring at barna stiller seg i de voksenes rekker? Vi lever i 2012, ikke 1920. Det må være lov å ta et standpunkt å si "Jeg tror ikke på gud, jesus eller kristendommen, jeg vil ikke konfirmere meg i kirken." Hva er så galt med det?

Hadde det vært bedre, eller annerledes hvis man kalte den borgelige konfirmasjonen for noe annet? Er det greit da?

Puh, måtte bare lufte litt..

[AnonymBruker]

Konfirmasjon er en bekreftelse på dåpen, og har egentlig ingenting med overgangen til voksenlivet å gjøre. Det er en betydning som har kommet i senere tid.

Det gjør ikke den nye betydningen til mindre riktig. Ritualer og seremonier endres over tid, noe faller vekk, annet kommer til. Konfirmasjon anno 2012 er noe helt annet enn konfirmasjon i 1852 var, og det må vi ta inn over oss.

Min konklusjon: Borgerlig konfirmasjon er like "ekte" som kirkelig, den har bare nyere innhold.

[Maddebs]

Konfirmasjon er en bekreftelse på dåpen, og har egentlig ingenting med overgangen til voksenlivet å gjøre. Det er en betydning som har kommet i senere tid.

Det gjør ikke den nye betydningen til mindre riktig. Ritualer og seremonier endres over tid, noe faller vekk, annet kommer til. Konfirmasjon anno 2012 er noe helt annet enn konfirmasjon i 1852 var, og det må vi ta inn over oss.

Min konklusjon: Borgerlig konfirmasjon er like "ekte" som kirkelig, den har bare nyere innhold.

Det var vel nøykatig det jeg mener og! godt å se at det er fler som tenker slik!

[AnonymBruker]

Kristelig konfirmasjon er jo også (som veldig mange andre "kristne" tradisjoner) stjålet fra eldre og helt andre tradisjoner.

Så at noen mener at de skal ha en slags "rett" på å bruke ordet konfirmasjon vitner om kunnskapsløshet og kanskje også en smule hysteri.

[AnonymBruker]

Man kunne kanskje kalt borgerlig konfirmasjon for noe annet enn konfirmasjon, siden ordet som du sier betyr bekreftelse. Men så lenge ikke alle som konfirmerer seg kristelig først og fremst gjør det for å bekrefte dåpsløftet, synes jeg ikke det er noe mindre riktig å kalle den borgerlige versjonen for konfirmasjon enn den kristelige. Ordet konfirmasjon har uansett fått en litt annen betydning med tiden, og jeg tror nok de aller fleste assosierer det mer med et rituale i overgangen barn-voksen, enn en ren religiøs prosess. Dette reflekteres jo også i taler, dikt som brukes på kort o.l. i forbindelse med konfirmasjoner: man går over i de voksnes rekker.

Innholdsmessig synes jeg den borgerlige konfirmasjonen har mer for seg enn den kristelige, og jeg synes den kristelige burde integrere en del av temaene fra den borgerlige.

[Gjest Solsmil]

i ordets rette betydning, så er jeg enig i at en humanistisk konfirmasjon ikke egentlig er en ordentlig konfirmasjon. Men som den rollen konfirmasjon har fått for de fleste i dag, så går jo kristen og humanistisk konfirmasjon for det samme. For det egentlige formålet med en konfirmasjon er jo noe helt annet enn det kirken praktiserer - så på den måten kan man jo si at verken kristen eller humanistisk konfirmasjon er ordentlig konfirmasjon.

[Belima]

Hos oss ble det ingen konfirmasjon! Tror ikke på gud var svaret jeg fikk. Borgerlig var helt uaktuellt, for det var bare for å få gaver og penger.

Var enig jeg.

Ingen er voksne sånn som i gamle dager når de er 14-15 år nå. De fleste konfirmerte i gamle dager begynte å jobbe når de var konfirmert. Når en var 15 år så kunne en dra til sjøs den gangen.

Ikke noe av dette er vanlig lengre, så for meg så er borgerlig konfirmasjon ikke ordentlig konfirmasjon.

Mye av det som læres under den borgerlige konfirmasjonen kan en f eks også lære i Røde Kors.

[AnonymBruker]

http://no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon

[Maddebs]

http://no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon

Her sier de jo faktisk at det er en markering overgangen ungdom - voksen..

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke borgerlig konfirmasjon er ordentlig konfirmasjon. I vårt samfunn gjør vi så stor stas på "barna" når de fyller 18, at jeg synes det er det som er feriringen av overgang til de voksnes rekker. Konfirmasjon er bekreftelse av dåpsløftene, ikke noe annet. Altså er det bare tull hvis du ikke er kristen.

[Grønt blad]

Konfirmasjonen er vel en bekreftelse av dåpen, og jeg mener derfor det blir feil å kalle den humanistiske seremonien for konfirmasjon. Det er heller ikke en "nå har du blitt voksen"-fest. Som 14-/15-åring er man ikke voksen, men fortsatt et barn eller ungdom.

Selvfølgelig er det lov om man tar et standpunkt, uavhengig av om man er troende eller ei. Jeg synes det er akkurat like greit med humanistisk opplegg som et kristent opplegg. Jeg tror en del av den eldre garde synes borgelig konfirmasjon er en "dårlig hermeopplegg" som kun er der for at ungdommen skal få ha en stor fest med masse gaver, uten at de må gå i kirken. Jeg tror nok mange også ikke kjenner til forberedelsesopplegget til humanetisk forbund, og derfor er skeptisk.

Min personlige mening er at man burde slutte med alt det som er rundt konfirmasjonen, slik at de som konfirmerte seg eller hadde en humanistisk seremoni/opplegg gjorde det fordi de hadde tatt et standpunkt, og ikke fordi "alle andre" gjør det eller fordi man vil ha alle pengene eller gavene. Og det er jo ingen tvil om at de færreste hadde konfirmert seg hvis det kun handlet om tro/ta standpunkt, og det ikke var fest og masse gaver (les: penger) involvert.

[Brunhilde]

Jeg synes ikke borgerlig konfirmasjon er ordentlig konfirmasjon. I vårt samfunn gjør vi så stor stas på "barna" når de fyller 18, at jeg synes det er det som er feriringen av overgang til de voksnes rekker. Konfirmasjon er bekreftelse av dåpsløftene, ikke noe annet. Altså er det bare tull hvis du ikke er kristen.

Det er er jo bare svada!

Konfirmasjonen er ikke en bekreftelse av dåpsløftet lenger, det ble endre i 1981. Nå er det en forbønnshandling. Skal man være så firkantet som du tilsynelatende er, så er ordet konfirmasjon altså like feil (eller like rett) å bruke både når det er snakk om religiøs og ikke-religiøs seremoni.

Sjak man følge dine tanker videre, så bør altså det kirkelige ritualet også fjernes, man feirer jo når barna fyller 18...

Det er i grunnen du som bare er tull, men det er verst for deg.

[Maddebs]

For meg var det å velge konfirmasjons måte, en måte og markere hvem jeg var og hva jeg sto for. Uavhengi av gaver og fest. Det ble det nemlig ikke noe av.

Da jeg ble 18, meldte jeg meg ut av statskirken.

Jeg giftet meg på tinghuset og har ikke døpt datteren min.

Men dette er meg, hvis datteren min vil døpes, forså å konfirmeres i kirken er det hennes valg. Noe jeg kommer til å støtte henne i. Selv om det for meg er helt feil.

Jeg synes vel bare at man skal være litt mer åpen for at ikke alle er like. At ikke alle vil det samme. Av den grunn synes jeg det er fantastisk at humanetiskforbund har laget et tilbud til unge. Men, det hadde ikke gjort meg noe om de ga sermonien et annet navn. Gjordt det til sitt eget.

[Gjest Spinell]

Jeg forstår at en konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen.

Konfirmasjon er en bekreftelse på dåpen,

Man kunne kanskje kalt borgerlig konfirmasjon for noe annet enn konfirmasjon, siden ordet som du sier betyr bekreftelse. Men så lenge ikke alle som konfirmerer seg kristelig først og fremst gjør det for å bekrefte dåpsløftet,

Konfirmasjon er bekreftelse av dåpsløftene, ikke noe annet.

Konfirmasjonen er vel en bekreftelse av dåpen,

Når skal man lære seg at konfirmasjonen ikke har vært en bekreftelse av dåpsløftet på årevis? Som Brunhilde sier, konfirmasjonen er en ren forbønnshandling, og intet annet, og det har den vært i over 30 år. Kirken skriver ett eller annet ullent på sine nettsider om at det er gud som bekrefter noe overfor konfirmanten gjennom denne handlingen.

Enten man er konfirmert i kirken eller har tatt et aktivt standpunkt mot kirkelig konfirmasjon er tydeligvis denne vrangforestillingen svært levende.

[Grønt blad]

Beklager, Spinell, at jeg har gått rundt i uvitenhet og skrevet noe som ikke stemmer. Takk for at du opplyser meg!

Ser nå at konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. Ikke skjønner jeg hvorfor man må være døpt for å få denne forbønns- og velsignelseshandlingen, men slik er det jo bare.

Mer om konfirmasjon i Den norsk kirke: http://kirken.no/?event=doLink&famID=206

[Gjest Spinell]

Beklager, Spinell, at jeg har gått rundt i uvitenhet og skrevet noe som ikke stemmer. Takk for at du opplyser meg!

Ser nå at konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. Ikke skjønner jeg hvorfor man må være døpt for å få denne forbønns- og velsignelseshandlingen, men slik er det jo bare.

Mer om konfirmasjon i Den norsk kirke: http://kirken.no/?event=doLink&famID=206

Uff, jeg hørtes fryktelig arrogant og nedlatende ut i den forrige tråden.

Det er bare så rart at "alle" mener det er helt opplest og vedtatt at konfirmanten bekrefter dåpsløftet.

[Okapi]

Det er bare så rart at "alle" mener det er helt opplest og vedtatt at konfirmanten bekrefter dåpsløftet.

Jeg ble selv fortalt dette før min konfirmasjon, av både lærere, familie og prest under konfirmasjonsundervisning. Ble konfirmert i 1998.

Hva var det som skjedde i 1981 som endret på dette?

[Jolene]

Borgelig "konfirmasjon" (burde virkelig IKKE kalles dette) er for meg å tigge etter penger/gaver. Derfor jeg ikke konfirmerte meg, da jeg ikke er kristen.

[Gjest Maruwan]

Borgelig "konfirmasjon" (burde virkelig IKKE kalles dette) er for meg å tigge etter penger/gaver. Derfor jeg ikke konfirmerte meg, da jeg ikke er kristen.

Kudos. Så reflektert var ikke jeg da jeg var så ung, men Statskirka var sikkert glad for det da.

[Gjest Spinell]

Jeg ble selv fortalt dette før min konfirmasjon, av både lærere, familie og prest under konfirmasjonsundervisning. Ble konfirmert i 1998.

Hva var det som skjedde i 1981 som endret på dette?

Enten har lærere og familie vært uvitende og presten drevet vranglære/vært ullen, eller så er det en misforståelse inne i bildet.

Etter 1981 ble konfirmasjonen utelukkende en "bekreftelse fra gud". Fra da av var ikke konfirmasjonen noen bekjennende/bekreftende handling fra konfirmantens side.

Før 1981 kunne konfirmasjonen foregå på to ulike måter: noen steder bekreftet konfirmanten dåpsløftet, andre steder ble de kun velsignet (fikk guds bekreftelse). Dette helt tilbake til 1912. Derfor er det faktisk mulig at både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre til medlemmer her inne er konfirmert helt uten at de har bekjent dåpsløftet sitt, selv om "alle" mener de har gjort det.

Kilde.