Kan man lære seg å like vin?

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år prøvd å drikke vin. Men jeg klarer det ikke. Til og med lukten får meg til å brekke meg. Det er den karakteristiske sterke/skarpe lukten og smaken som jeg bare ikke takler.

Har smakt en slurk av venners viner, de sier jo at den er sååå god. Men jeg brekker meg

Finnes det viner som ikke er så skarpe? Skjønner dere forresten hva jeg mener? Han smakt viner med veldig lav prosent, men likevel kjenner jeg den vonde smaken, så det avhenger tydeligvis ikke så mye av prosent.

Forslag til vin jeg kan prøve?

(Husker ikke alt jeg har smakt på, men blant annet Black Tower, Asti)

[AnonymBruker]

Jeg har det helt samme problemet, jeg takler hverken rosevin, hvitvin eller rødvin. Dessverre er det slik at det forventes i sosiale settinger at man skal drikke vin, og jeg ønsker også å "lære" meg å i det minste tolere det uten at hele ansiktet går i rykninger

[AnonymBruker]

Man trenger jo ikke å drikke vin eller alkohol.

Nå er jeg altdrikkende, men jeg forstår hva du mener med den karakteristiske sterke/skarpe lukten og smaken. Før tenkte jeg alltid at rødvin er rødvin, det smaker jo mer eller mindre likt uansett. Det var til jeg fikk anbefalt en vin til maten på en restaurant i Ungarn. Ett glass kostet 200 kr og var dyrere enn hovedretten, men det var første gang jeg tenkte at; oi, det er jo forskjell på vin, denne var faktisk god! Den nærmest smeltet på tunga, og satte ingen ekle ettersmaker. Vet dessverre ikke hva denne het…

Er du innstilt på at du skal drikke vin, anbefaler jeg at du tar deg en tur på vinmonopolet og spør om hjelp der. Forklar at du egentlig ikke liker vin og hva du ikke liker med dem du har smakt. Det er stort sett flotte kundebehandlere på polet som vet hva de snakker om. Ikke gå for de vinene som koster 80-100 kr, gå opp til 200-300kr.

[Gjest Herr Drue]

En venn av meg som ikke likte vin, pleide å bøtte innpå (fra kartong!) med en vin som het "chill out". Den smakte nesten ingenting.

[AnonymBruker]

Beaujolais Nouveau, lett rødvin som skal drikkes kald.

[Gjest Spinell]

Mange kan lære seg å drikke vin, men som med så mye annet er det ikke alle som kan lære seg å like alt. (Jeg lærer meg f.eks aldri å like whisky. Har forsøkt utallige varianter, skotsk, irsk, ameriansk, single malt, blended osv i omtrent 20 år.)

Hvis du er helt bestemt på å forsøke; se på symbolene på hyllene på polet. De fleste vil starte med minst mulig tørrhet (tørrhet er det "sure"), og gjerne mye fruktighet. Hvitviner er ofte enklest å begynne med, og (nå banner jeg i kirken) jo kaldere vin - jo mindre smak

Av rødviner vil du ha minst mulig garvesyre og minst mulig eikepreg.

[Belle de Jour]

Man kan jo lære det, syntes ikke akkurat det var godt første gangen jeg smakte det. Nå finnes det jo utrolig mange typer vin, men jeg kan vel forstå at du ikke liker vinsmaken (nå synes jeg forøvrig at Black Tower smaker fy). Jeg har det litt på samme måte når det gjelder sterkere saker, og tenker at om jeg en gang liker det så gjør jeg det, men ikke noe jeg går så veldig aktivt inn for å like. med unntak av akevitten i jula og en sjelden gang congnac.

[AnonymBruker]

Vinen jeg begynte å drikke var solbærvin. Den smaker som solbærsaft omtrent, og koster ikke mer enn 100 lappen. Prøv den Jeg begynte med den, så prøvde jeg nye typer etter en stund. Nå digger jeg vin!

Btw, jeg tipset solbærvinen til en veninne som hadde akkuratt samme problem som deg. Nå liker hun også vin.

[AnonymBruker]

Jeg var på akkurat samme måte, helt til jeg fant hvitvinen Riesling. Prøv den!

[Gjest Herr Drue]

Riesling er en drue, og ikke én vin!

[Gjest Fiolett]

Jeg smakte rødvin, og likte det ikke i det HELE tatt. Neste gang jeg smakte det, fikk jeg det plutselig ned uten problemer. Det er nok som med det meste av mat og drikke (og forsåvidt det meste annet i livet også) - man må øve seg, men så går det!

[Dolce]

I yngre dager var min oppfatning av vin:

Rødvin: Sure greier som man drakk i bryllup.

Hvitvin: Noe søtt (tysk) som jeg drakk meg sanseløs og sjuk på i russetiden.

Så jeg styrte unna vin i mange, mange år. Helt til jeg var på en finere restaurant med noen kollegaer. De synes det var ille at jeg ikke likte vin, så de bestilte noen viner som var helt annerledes enn alt jeg hadde smakt før. (veldig dyre også). Den kvelden smakte jeg rødvin som definitivt ikke smakte surt, og en hvitvin som var som en smak av sommer og blomster. Den hvitvinen glemmer jeg aldri.

Etter det lærte jeg at det er forskjell på vin. Misforstå meg ikke, det trenger ikke å være dyr vin. Men man må smake seg frem.

Og kanskje det også er som med kaffe og øl? De færreste liker dette ved første smaking.

[frøkna]

jeg likte ikke vin i begynnelsen, men lærte meg å like det etter hvert. Dog jeg tror noen aldri klarer å lære seg å like vin!

Det er kanskje rett og slett ikke noe for deg.

Det er samme med kaffe, man må lære seg å like det, men det er jo ikke for absolutt alle :gjeiper:

[Gjest Bobler]

Jeg har det helt samme problemet, jeg takler hverken rosevin, hvitvin eller rødvin. Dessverre er det slik at det forventes i sosiale settinger at man skal drikke vin, og jeg ønsker også å "lære" meg å i det minste tolere det uten at hele ansiktet går i rykninger

Du får heller gjøre som meg, be om en pils!

[Lyra]

Jeg har samme problemet. Men jeg liker hverken vin eller øl da, er veldig dumt siden det stort sett er dette man får servert når man får alkohol til maten. Beste tipset mitt er iskald vin med litt sitronbrus oppi (det er jo faktisk en drink, spritzer). Det jeg klarer å få i med er Martini Asti og Königsmosel Riesling. Men egentlig har jeg gitt opp hele vinen, har prøvd i mange år nå (er 28) og drikker heller noe jeg liker de få gangene jeg drikker istedenfor å tvinge i meg noe jeg ikke liker.

Men om jeg ikke har noe valg: en god dæsj sitronbrus gjør de fleste viner tolererbare vertfall

[Longgone]

Jeg også var sånn. Men til slutt klarte jeg å drikke nok hvitvin til å like det. Jeg har nettopp begynt å drikke rødvin da kjæresten min er blitt hektet på det og skal omtrent bare drikke det når det er alkohol inne i bildet. Så da måtte jeg tvinge meg selv til å like det også, og nå går det bra

[AnonymBruker]

Jeg lærte meg å like rødvin i voksen alder. Jeg fant ut problemet faktisk hadde vært at alt jeg var blitt anbefalt som nybegynnerviner var smakløst skvip, som liksom skulle smake så lite at det var mulig å få det ned.

Det ble helt feil for min del, jeg trodde jo all rødvin smakte slik, men det gjør den jo heldigvis ikke.

Men det er faktisk ikke noe dårlig tips å drikke vinen litt kaldere (ikke kjøleskapskald) enn anbefalt til å begynne med, men for all del, drikk kvalitet.

Jeg elsker tunge, fruktige, smaksrike rødviner. Ikke nybegynnerviner, visstnok, men det er de som passer min smak.

[OhSerendipity]

Så absolutt! Det er en vanesak. Jeg trodde aldri på det jeg heller, men det er virkelig det. Men selv nå som jeg liker vin, er jeg jo ikke alltid enig med andre om hvilke viner som er gode og ikke. Så det er også veldig individuelt.

Mitt tips, som du sier, er å begynne med lite kompliserte viner som ikke smaker så mye, gjerne litt søte viner med lav prosent.

Dette er viner jeg anså som "ikke det jævligste jeg har smakt" da jeg begynte å drikke vin.. nå synes jeg de er gode, men velger dem likevel bort fremfor "ordentlig" vin. Så hvis du begynner med noe sånt, vil du sakte men sikkert bli vant til smaken av vin og kanskje til og med foretrekke den.

Pink Prosecco, koster ca 115 kr på Vinmonopolet. Den er ikke spesielt søt, men den er veldig mild.

En Rieslingvin (tysk) som er ganske mild og har relativt lav prosent. Koster under hundrelappen

Martini Asti. Kan vel egentlig ikke klassifiseres som "vin", men den er veldig søt (synes den er for søt nå, men elsket den før) og har en rimelig pris.

Hvis alt annet feiler, kan du jo alltids prøve deg på Cassandra Solbærvin :gjeiper: Den smaker bare solbærsaft, så jeg vet ikke hvor mye den hjelper til å venne seg til smaken av vin... men lett å få ned, dét er den!

Endret 21. april 2012 av OhSerendipity

[Gjest Blondie65]

Jeg har i mange år prøvd å drikke vin. Men jeg klarer det ikke. Til og med lukten får meg til å brekke meg. Det er den karakteristiske sterke/skarpe lukten og smaken som jeg bare ikke takler.

Har smakt en slurk av venners viner, de sier jo at den er sååå god. Men jeg brekker meg

Finnes det viner som ikke er så skarpe? Skjønner dere forresten hva jeg mener? Han smakt viner med veldig lav prosent, men likevel kjenner jeg den vonde smaken, så det avhenger tydeligvis ikke så mye av prosent.

Forslag til vin jeg kan prøve?

(Husker ikke alt jeg har smakt på, men blant annet Black Tower, Asti)

Det er ikke rart du brekker deg. Black Tower - fy flate. Asti ... ueeeergh ...

Jeg vil egentlig anbefale deg å gå på en vinsmaking der en profesjonell forteller om vinen og der du får smake den med mat. Da slipper du slike "flate" smaker som Asti og Black Tower.

Hilsen en som bare hadde smakt Liebfraumilch og sur hvitvin og derfor ikke likte vin!

[AnonymBruker]

Man er da ikke nødt å lære dette! Kan fint leve uten å like vin. Jeg er ikke begeistra for det. Drikker veldig veldig sjelden.

Men anbefallinga mi er - prøv de søte!!!! Dei derimot er gode