Alltid jeg som tar kontakt først

[løpejenta]

Okei. Fakta er det:

Har vært singel i et drøyt år nå etter et veldig langt forhold. Har datet litt det siste året, men uten noe veldig hell. Trolig nok fordi jeg ikke var helt klar for et nytt forhold heller.

Men nå. Som julekvelden på kjerringa har jeg truffet en fantastisk fyr. Vi jobber i samme bedrift, men to ulike avdelinger. Det hele begynte med, fra min side, en veldig spontan invitasjon på øl siden han hadde vært så behjelpelig og reddet hele uken min. Invitasjonen min var det og da bare et resultat av pure glede over at han hadde hjulpet meg. Svaret hans tok meg derimot veldig på senga fordi det var nærmest et stort og rungende JA, og det momentant.

Vi tok øl påfølgende dag, og jeg hadde en helt nydelig kveld. Pratet masse, spaserte sammen ned Karl Johan sammen og avtalet ny date. Neste date var om mulig enda bedre. Vi var hos han, spiste god mat, drakk god vin og hørte nydelig musikk. Jeg overnattet og vi hadde en fantastisk natt og en nydelig neste morgen. Alt er veldig voksent. Ikke noe stress, mas, press osv. Han hadde til og med snappet opp hva favoritt isen min var, og kjøpt det til dessert. Vi har sagt at når vi er på jobb så er vi på jobb. Ingen skal få vite noe på en stund, da vi vil se hva som skjer.

Men så er det jeg da. Som kjenner at det kribler i magen, og er livredd for at jeg overanalyserer.. Og det er alltid jeg som sender sms først. Men svarene jeg får bærer jo på ingen måte preg av "jaja, jeg får jo bare svare for å få henne til å holde kjeft". Til uken skal vi ut å spise, og denne uken har vi to ganger spasert hjem fra jobb og gått hvert til vårt på Jernbanetorget. Det har vi kysset, midt på lyse dagen.

Hva tror dere? Er jeg bare håpløst betatt og han kanskje bare er en mann som ikke sender like mye sms som oss damer?

[AnonymBruker]

Okei. Fakta er det:

Har vært singel i et drøyt år nå etter et veldig langt forhold. Har datet litt det siste året, men uten noe veldig hell. Trolig nok fordi jeg ikke var helt klar for et nytt forhold heller.

Men nå. Som julekvelden på kjerringa har jeg truffet en fantastisk fyr. Vi jobber i samme bedrift, men to ulike avdelinger. Det hele begynte med, fra min side, en veldig spontan invitasjon på øl siden han hadde vært så behjelpelig og reddet hele uken min. Invitasjonen min var det og da bare et resultat av pure glede over at han hadde hjulpet meg. Svaret hans tok meg derimot veldig på senga fordi det var nærmest et stort og rungende JA, og det momentant.

Vi tok øl påfølgende dag, og jeg hadde en helt nydelig kveld. Pratet masse, spaserte sammen ned Karl Johan sammen og avtalet ny date. Neste date var om mulig enda bedre. Vi var hos han, spiste god mat, drakk god vin og hørte nydelig musikk. Jeg overnattet og vi hadde en fantastisk natt og en nydelig neste morgen. Alt er veldig voksent. Ikke noe stress, mas, press osv. Han hadde til og med snappet opp hva favoritt isen min var, og kjøpt det til dessert. Vi har sagt at når vi er på jobb så er vi på jobb. Ingen skal få vite noe på en stund, da vi vil se hva som skjer.

Men så er det jeg da. Som kjenner at det kribler i magen, og er livredd for at jeg overanalyserer.. Og det er alltid jeg som sender sms først. Men svarene jeg får bærer jo på ingen måte preg av "jaja, jeg får jo bare svare for å få henne til å holde kjeft". Til uken skal vi ut å spise, og denne uken har vi to ganger spasert hjem fra jobb og gått hvert til vårt på Jernbanetorget. Det har vi kysset, midt på lyse dagen.

Hva tror dere? Er jeg bare håpløst betatt og han kanskje bare er en mann som ikke sender like mye sms som oss damer?

Jeg er i samme situasjon og det er ikke lett Men saken er at vi ikke har hatt kontakt på over en måned så ....

[Gjest finurlig]

Fra hva jeg kan tolke fra ditt innlegg virker han genuint interessert, men kanskje bare litt treg. Det at han ikke er flink til å ta kontakt er ikke en enebetydning for at han ikke er interessert.

Men om det kan hjelpe, kan du ta det opp med han neste gang dere møtes? At du gjerne skulle sett mer til hans interesse?

[Testosteron]

Jeg er veldig enig med Finurlig ovenfor her. Han virker definitivt interessert i deg. Det at det er du som sender sms først, kan være fordi han vanligvis ikke pleier å kommunisere ved sms.

[Lizbeth]

Jeg ville latt ham ha sjansen til å savne deg litt, og skrive til deg først =) Ikke noe spill i det hele tatt, men det er viktig å savne hverandre litt også, og ikke minst at han skal ta kontakt først av og til

[Neket]

Kan det ikke være så enkelt som at han ikke vil virke overivrig? Mange synes jo det er så turnoff...

[AnonymBruker]

Er faktisk i akkurat samme situasjon! Nesten litt skummelt å lese! Vi jobber i samme bedrift, forskjellige avdelinger. Hva tenker du om det og om det eventuelt skulle bli seriøst? Hvor gamle er dere? (Beklager for OT)

Angående det du spør om virker han utvilsomt interessert!

[løpejenta]

Er faktisk i akkurat samme situasjon! Nesten litt skummelt å lese! Vi jobber i samme bedrift, forskjellige avdelinger. Hva tenker du om det og om det eventuelt skulle bli seriøst? Hvor gamle er dere? (Beklager for OT)

Angående det du spør om virker han utvilsomt interessert!

Helt ærlig har jeg ikke tenkt SÅ mye på det enda. Siden alt så utrolig ferskt. Men til tross for det så føles det så riktig. Jeg vil nok foretrekke at vi holder det for oss selv så lenge som mulig, da det er mest praktisk. Men det kan jo tenkes at det vil gjennomskues etterhvert. Tror vi evt. tar det litt som det kommer.. Vi er i slutten av 20 og 30 årene, så utvilsomt innenfor kategorien voksne (selv om det ikke føles like behagelig å skrive)

Forøvrig er det nok bare jeg som overanalyserer Klem og flere kyss når vi gikk hvert til vårt idag etter jobb! :D