Den store kjærligeheten, han du aldri fikk

[Skarv]

Det er 22 år siden jeg så han sist.Like etter fikk jeg et brev,det sto at flammen ikke var sterk nokk,det var slutt.

I alle dise år har jeg sammenlignet alle jeg møter med han,ingen når opp.

Har et ønske om å få møte han igjen,snakke med han og kanske en gang få legge det bak meg.

Om han hadde sakt det til meg siste gangen vi var ilag tror jeg at jeg ville ha taklet det på en annen måte.

Slik det ble har jeg aldri klart å glømme han,fikk liksom aldri bli ferdig med min kjerlighet til han.

Kaspara

[lykkis]

Hei jenter, godt å se det er flere som har det sånn som meg. Jeg holder rett og slett på å bli gal. Min ex er i tenkeboksen, og jeg vet ikke hva som skjer videre. I begynnelsen hadde jeg alle slags følelser på en gang. Jeg gråt, hylte, var hysterisk, hatet og lo - helt merkelig hvor tett opptill hverandre slike følelser er.

MEN - klarer dere å se at hvert møte er en slags utfordring? Går det ikke, er det kanskje fordi vi skal lære noe av det. Det kan høres brutalt ut, men vi vokser jo på vonde ting. Skjer det et brudd er det vondt, men tar vi med oss erfaringene kan vi handle anderledes neste gang.

Prøver iallefall å trøste meg med slike ting, og prøver å se et lys i tunellen. "Sitter" på hendene mine for ikke å ringe - er redd for å være masete. Men jeg vil jo bare høre stemmen.

Sukk - går det galt vet jeg ikke hvor jeg skal hente styrke fra. Man er liksom bedre i teorien enn i praksis.

Nattevakten

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg skal møte han om to uker.

Da vil jeg se i øynene hans om det virkelig er over...

En del av meg nekter å tro det er ferdig.

Men samtidig gir han klar tale.

Han klarer ikke å gi alt...eller bremsen står på.

Han kan ikke forklare hvorfor.

Han tenker på avstanden og barna våres og mye annet.

Uff jeg tenker med gru på hva som vil skje den helgen.

Hva skal jeg gjøre hvis det ikke er noe mer.

Jeg elsker han mer enn noe annet.

Og jeg vet at han føler for meg også.

Jeg vet bare ikke hva som har skjedd siden han nå plutselig har endret seg.

Dette blir to vannvittige tunge uker.

Men jeg vet ikke om jeg klarer å bryte tvert all kontakt med han etter det uansett.

Jeg vil ikke miste han.

Og kan ikke jeg få han så vil ejg i hvertfall ha han som min gode venn.

Han har støttet meg og vært der for meg.

Uff nei dette gleder jeg meg ikke til.

Å se han i øynene ...å se om han ikke elsker meg lenger....eller om det er andre ting som gjør dette.

Hilsen meg

[Kylie]

Er det ikke litt godt å ha et sted å lette hjertet sitt litt. Det syns iallefall jeg, dette er liksom ting man ikke kan legge ut om til alle og enhver (for min egen del; ingen).

Jeg skal gå til en psykolog som er tilknyttet familievernkontoret her. Har fått time der i forbindelse med at vi går til rådgivning der på grunn av samlivsbrudd. REgner med at hun skal hjelpe meg med å få bearbeidet mine følelser ift bruddet, men jeg håper jo at jeg kan fortelle henne om dette også. Skal dit på fredag...12

[Gjest Anonymous]

Jeg vurderer også profesjonell hjelp for å komme meg videre og ut av det spindelvevet jeg henger fast i. Noen som har efaring med psykolog eller kanskje dere har noen andre gode tips til en som henger fast i følelseslivet?

[Venus]

Hei dere.

Det aner meg at Vimseguri ikke er så vimsete likevel når det kommer til stykket...

For hun hadde mye klokt å meddele oss !!!

Og Sander; jeg tror du er inne på noe vesentlig når du peker på lavt selvbilde som én av årsakene til at noen kvinner "nekter" å gå videre med livet sitt etter et forhold med DAVÆRENDE "drømmemann"...

Et positivt selvbilde er helt primært for et menneske å ha. Ellers vil man ofte gå i den samme fellen og nesten utslette seg selv til fordel for andre. (Les: Uoppnåelige menn.)

Det er IKKE verdt det !!! Dere fortjener så mye bedre. Og det er mange menn som kan være "riktige" for dere, bare dere er åpne for mulighetene som byr seg.

Drøm dere ikke igjennom livet, men LEV det !!!

Hjertelig fra Venus...

[Gjest Anonymous]

Hva pokker gjør man når den man drømmer om og elsker, og ikke kan få.puhhh.. stadig vekk spør etter en og sender signaler via andre om at kanskje........????

Jeg er i ferd med å bli gal. Never ending story, det er ikke lett å komme seg videre da..

[Kylie]

I know what u mean... HAr vært så flink denne uka. Ikke ringt, ikke sendt masse teksmld (bare svart på en jeg fikk fra han) ikke egentlig tenkt på han så mye at det har plaget meg, men så hadde han ringt på mobilen i kveld når jeg var på kino... vet ikke hva han ville, men det satte ihvertfall i gang en masse tanker og følelser...12

[Gjest Anonymous]

Jeg tror svaret ligger i setningen: den store kjærligheten, man aldri fikk.....

Det pleier å være sånn at de man ikke får, er de man mest vil ha.... Men selvfølgeli kunne/kan det ha vært "den store".

Jeg hadde det sånn i veldig "mange" år,dvs. jeg møtte han, ble forelska, også ble det ikke noe mere. Så gikk det ca. 3år, møttes igjen og ble kjærster. I dag er vi samboere. Vi har vært kjærster i 2 år nå. Men jeg er ikke så sikker lenger på om kjærligheten er nok..... Jeg er utrolig glad i han, mere enn i noen annen, men allikevel vet jeg ikke. Det er noe som heter å elske hverandre til døde....

[Gjest Anonymous]

Hadde et innlegg tidligere, der jeg fortalte at min store kjærlighet og hemmelige forhold var over. Alt såg så håpløst ut m/2 familier involvert. Vi "ga opp" hverandre. Nå har vi allikevel ikke klart å la være å ha kontakt; skal bare være venner å ha kontakt på tlf. Men jeg ser jo at det bare blir verre og verre følelsesmessig, og må være enig med Kylie at det eneste fornuftige er å bryte ALL kontakt. Jeg går også til familierådgivning og ba om en time alene, der jeg fikk lettet "hjertet" litt ang. den "andre". Rådet jeg her fikk var; selvfølgelig, å bryte all kontakt (dette visste jeg jo egentlig). Hun sa det var et klassisk eksempel, 2 treffes, men er i tvil pga barn og ektefeller. Å fortsette å ha kontakt på vennskapeligplan går som regel aldri, og det forholdet man er i har ingen sjanse så lenge man fortsatt har kontakt med den "andre". Nå har jeg ikke snakket med han på en uke, det er snart sommerferie hvor vi begge drar på ferie med vår familie; dvs 4-5 uker uten kontakt. Håper at jeg i denne perioden klarer å se ting litt klarere....

[LilleBille]

Det burde være en selvfølge at hvis du ønsker å avslutte et "hemmelig" forhold - må du kutte ut all kontakt. Det nytter ikke med "venskapstelefoner". Det er bare "seigpining" av følelsene. Du vil aldri kunne klare å komme videre hvis du stadig skal pleie de følelsene du ikke får leve ut.

Hvis dere egentlig er enige om å avslutte - så må dere gjøre det. Både av respekt for deres respektive partnere og også av respekt for hverandre. (Ellers vil det lett bli .. "hvem elsker mest...")

Hvordan skal da partneren din tro at du satser på at dere skal prøve å reparere forholdet - hvis du stadig skal ha kontakt/telefoner. (Det er jo mulig at han ikke vet det - og da er det vel nesten enda verre).

Uansett - lykke til med ferien - og håper du klarer å oppfylle intensjonene om et rent brudd.

[Gjest Anonymous]

Husk det at: Evig eies kun det tapte....

[Gjest Svett smil]

Har skumlest alle innleggene under dette temaet, og her er det ikke mye 'happy endings' å spore....

MEN finnes det ikke noen med en happy ending, da- for oss mener jeg -som befinner på den andre (ofte definert som feil side) av bordet. Altså oss som har funnet , men venter og venter på den store,- som ikke er tilgjengelig/opptatt/allerede etablert / itvil etc.

Kan ikke den som har opplevd /eller hørt om en SANN historie om da han møtte henne,- og faktisk brøt med det han/hun hadde.

Hva og Hvordan kom det endelige valget /løsningen?

Og hvordan gikk det med dem etterhvert?

Sånn for å holde håpet /motet oppe mener jeg...

GOD sommer til dere andre ulykkelige, nyt sommeren tross alt !!