Hjelp med utgifter

[AnonymBruker]

Vi har tenkt å gifte oss i 2013 og siden begge to fremdeles studerer (vi er 23 og 22 år gamle) så er det naturligvis vanskelig å spare penger. Vi har likevel 40 000 til rådighet før bryllupet (feriepenger, igjen på skatten og oppspart). Dato er ikke satt og vi har enda ikke kunngjort at vi gifter oss. Vi har likevel luftet tanken til alle sammen. Svigerfar har på eget initiativ sagt at han gjerne ønsker å hjelpe oss dersom vi bestemmer oss for giftemål, men utover dette har vi ikke hørt noe fra svigermor eller mine foreldre.

Jeg synes ikke det er uhøflig å spørre om hjelp, men da blir dette bryllupsgaven. Jeg tror også at foreldre skjønner at det er vanskelig å ordne alt selv når man ikke er i fast arbeid. Jeg er av den mening at man ikke skal vente med å gifte seg men gjøre det når det føles rett og ikke bare fordi man føler at det er på tide. Slik er også min mors holdning.

Dersom jeg merker at pengene ikke strekker til når jeg er ferdig med budsjettet og har kunngjort bryllupsplanene så kommer vi sammen til å spørre våre foreldre om de ønsker å gi sin gave i form av penger til bryllupet. Det må nevnes at vi i utgangspunktet kommmer til å prøve alt vi kan å holde oss innenfor vårt stramme budsjett, og vi inviterer bare 40 gjester.

Hvis dere ikke har råd til å gifte dere, får det bare vente.

Dere kan jo ikke forvente at andre skal betale gildet deres... makan til frekkhet...

[Skjønningen]

Hvis dere ikke har råd til å gifte dere, får det bare vente.

Dere kan jo ikke forvente at andre skal betale gildet deres... makan til frekkhet...

Jeg skriver ikke noe sted at vi forventer at foreldra våre skal betale gildet. Jeg forventer slettes ingenting, og jeg ser helst at vi klarer alt på egenhånd. Vi bestiller pynt og slikt fra ebay og kjolen får jeg også rimlig. Jeg synes 40 000 er mye penger, så jeg mener at vi har råd til å gifte oss.

Det eneste jeg skriver er at jeg har et såpass avslappet forhold til mine foreldre at jeg ikke er redd for å spørre dem om gava deres vil gå til å hjelpe til med å finansiere bryllupet, dersom jeg møter på en smell underveis og noe koster mer enn planlagt. Jeg vet at de vil svare meg ærlig og jeg respekterer dem for det valget de måtte ta. Jeg synes ikke det er frekt i det hele tatt, men der har vi tydeligvis forskjellige meninger.

Jeg tror ikke det er noen brud der ute som ikke hadde satt pris på å få hjelp dersom det trengtes. Jeg er redd for at det jeg skrev om at jeg synes ikke folk bør vente med å gifte seg ble mistolket. Man må selvsagt spare det man klarer å spare sammen og planlegge bryllup ut i fra de penger man har til rådighet. Dersom man har lite penger kan man ikke invitere 80 stykker til middag på en restaurant, det sier seg selv. Min mor foreslo i første omgang at jeg kunne gifte meg på tinghuset og invitere bare med de aller nærmeste, men det er ikke helt slik meg og min utkårede ønsker å feire vår dag. Derfor har vi spart sammen disse 40 000 og inviterer 40 stykker til et koldtbord i stedet.

[AnonymBruker]

Broren til mannen min skulle gifte seg, og foreldrene hans hadde tenkt å spytte i med noen tusen. Men det ble det ikke noe av, da the-bride-to-be (etter sikkert å ha mast på han hun skulle gifte seg med uten at han tok det opp), tok skjea i egen hånd og spurte ved middagsbordet om hvor mye de hadde tenkt å bidra med. Da kom det resolutt fra svigerfar: "Ingenting. Hvis de absolutt skulle drive med dette gifte-styret, fikk de da dekke kostnadene selv!"

[Evie]

Ehhh... men ts, det står jo ikke at du har et avslappet forhold til foreldrene dine. Det står at de vet at du skal gifte deg, og ingen har nevnt å bidra. Du syns det er et vanskelig tema og lurer på hvordan du skal ta det opp...

[Evie]

Jeg er student nå mens vi er forlovet og vi venter med å gifte oss til jeg er ferdig slik at vi får spart penger. Jeg har et veldig avslappet forhold til mine foreldre, og de har god økonomi men ville ikke falt meg inn å spørre om penger. Dette er jo mitt valg, de får heller gi det de ønsker i gave..

[regine]

For å si det sånn: er man voksen nok til å gifte seg, er man også voksen nok til å betale!

Å gifte seg er forøvrig HELT gratis. Det som koster er selvsagt hvis man vil ha selskap. Selvsagt forståelig om man vil ha det - men har man ikke råd, så bør man jo legge det opp etter det. Og ikke forvente at ens foreldre skal bidra.

[Skjønningen]

Jeg hadde syntes et sånt spørsmål hadde vært ubehagelig. Jeg håper jeg ikke får det. Jeg har ikke tenkt å avstå fra f.eks. ferie for å betale for barns bryllup.

Du synes ikke det er uhøflig å be om hjelp, men sier at det da er bryllupsgave fra foreldre. Hva forventer du deg da i bryllupsgave? Er du fornøyd om en forelder spytter inn 1000 kr eller forventer du gaver i en helt annen størrelsesorden?

Jeg såg ikke denne før nå. Jeg hadde blitt glad for 1000 kroner, for det er mye for noen som ikke tjener egne penger og lever på stipend. Hvis de brukes rett kan de utgjøre en stor forskjell. En kan f.eks. kjøpe mye mineralvann for 1000 kroner, mye pynt på ebay, mye alkohol i Sverige og så videre. Som sagt så holder jeg et stramt budsjett og hvis det først skjer at det ikke riktig strekker til så er det nok ikke et stort beløp som trengs for å rette opp i det, men stort nok når du lever på 4000 i måneden (når husleiga er betalt). :D Jeg er ikke sikker på hva foreldra mine planlegger å gi meg i bryllupsgave for det har ikke vært noen andre før meg, så for alt jeg vet kan det være 1000 kroner.

[Skjønningen]

Ehhh... men ts, det står jo ikke at du har et avslappet forhold til foreldrene dine. Det står at de vet at du skal gifte deg, og ingen har nevnt å bidra. Du syns det er et vanskelig tema og lurer på hvordan du skal ta det opp...

Ok, jeg vet ikke om det er tifelle, men dersom du blander meg med trådstarter så er vi ikke samme person Bare så det er sagt.

[fridr]

Vi spurte ikke om hjelp. Men mamma har sagt i hele oppveksten min at de skal ordne med maten til bryllupet.

Så det får vi

Svigermor har bestilt hotellrom til oss på bryllupsnatta og hun sier hun skal betale blomstene siden hun jobber på blomsterbutikk.

Vi regnet ikke med noen av disse tingene, så det er veldig hyggelig at de er så gavmilde

Det kunne ikke falle meg inn å spørre etter penger. Det er jo VI som skal gifte oss.

[Skjønningen]

Vi spurte ikke om hjelp. Men mamma har sagt i hele oppveksten min at de skal ordne med maten til bryllupet.

Så det får vi

Svigermor har bestilt hotellrom til oss på bryllupsnatta og hun sier hun skal betale blomstene siden hun jobber på blomsterbutikk.

Vi regnet ikke med noen av disse tingene, så det er veldig hyggelig at de er så gavmilde

Det kunne ikke falle meg inn å spørre etter penger. Det er jo VI som skal gifte oss.

Er faktisk de foreldre som forventer at barna deres ber om hjelp dersom de trenger det. Hvis ikke så tar de det som en selvfølge at paret klarer å ordne alt selv. Synes ikke det er noe bedre å få alt i henda enn det er å spørre om hjelp.

Jeg synes TS bare burde spørre sine foreldre dersom dette er noe hun ønsker, ikke ha forventinger, og ta et nei for et nei dersom det er svaret. Da har hun i alle fall ingenting å angre på i ettertid. MEN det blir helt feil å spørre dersom man ikke har en god slump penger selv, da får man heller spare opp så man ikke avhenger av hjelpen og kan holde bryllupet likevel. Det er forskjell på støtte og at hele bryllupet påspanderes.

[AnonymBruker]

Jeg skriver denne som anonym siden jeg har opptrådd litt annerledes enn flertallet her ville gjort:

Jeg og kommende ektemann valgte begge å spørre våre foreldre om de ønsket å bidra økonomisk til bryllupet vårt da vi bestemte oss for å gifte oss. Hans foreldre både ønsket det og kom med et konkret beløp, mine foreldre sitter litt trangere i det og ønsket derfor ikke å love noe. Begge deler er selvfølgelig helt greie svar

Grunnen til at vi spurte var rett og slett fordi vi ville vite hvor mye penger vi hadde å bruke før vi begynte planleggingen. Dersom foreldrene våre ikke hadde ønsket å bidra hadde det vært helt i orden, vi er som andre sier voksne mennesker og i stand til å betale bryllupet vårt selv, selv om det uten økonomisk hjelp nødvendigvis hadde blitt helt annerledes enn det nå blir. Jeg skjønner derfor TS godt dersom tanken er å finne ut hvor mye penger de kan bruke på bryllupsfeiring.

Man kan selvfølgelig diskutere om det er frekt å be om penger eller ikke, men jeg mener det er forskjell på å spørre om de har lyst til å bidra og faktisk forvente det. Vi forventet ingenting, men ble selvfølgelig glade for de pengene vi har fått

[Anglofil]

Vi betalte selvsagt alt selv, det er vi som skal gifte oss, ikke dem. Å spørre om hjelp er frekt, synes jeg. Men, våres foreldre hjalp til, da uten at vi spurte om dette. Fikk dog pengene som gave, og disse er i stedet satt inn til sparing, dvs boligsparing.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Fy fader, du er ikke lite frekk ts!!

[AnonymBruker]

Jeg skriver ikke noe sted at vi forventer at foreldra våre skal betale gildet. Jeg forventer slettes ingenting, og jeg ser helst at vi klarer alt på egenhånd. Vi bestiller pynt og slikt fra ebay og kjolen får jeg også rimlig. Jeg synes 40 000 er mye penger, så jeg mener at vi har råd til å gifte oss.

Jeg tror ikke det er noen brud der ute som ikke hadde satt pris på å få hjelp dersom det trengtes. Jeg er redd for at det jeg skrev om at jeg synes ikke folk bør vente med å gifte seg ble mistolket. Man må selvsagt spare det man klarer å spare sammen og planlegge bryllup ut i fra de penger man har til rådighet. Dersom man har lite penger kan man ikke invitere 80 stykker til middag på en restaurant, det sier seg selv. Min mor foreslo i første omgang at jeg kunne gifte meg på tinghuset og invitere bare med de aller nærmeste, men det er ikke helt slik meg og min utkårede ønsker å feire vår dag. Derfor har vi spart sammen disse 40 000 og inviterer 40 stykker til et koldtbord i stedet.

40.000,- er mye penger ja. Men i bryllupsammenheng er vel det veldig lite.

Vi bruker sikkert samme summen til konfirmasjon

[AnonymBruker]

Er faktisk de foreldre som forventer at barna deres ber om hjelp dersom de trenger det. Hvis ikke så tar de det som en selvfølge at paret klarer å ordne alt selv. Synes ikke det er noe bedre å få alt i henda enn det er å spørre om hjelp.

Jeg synes TS bare burde spørre sine foreldre dersom dette er noe hun ønsker, ikke ha forventinger, og ta et nei for et nei dersom det er svaret. Da har hun i alle fall ingenting å angre på i ettertid. MEN det blir helt feil å spørre dersom man ikke har en god slump penger selv, da får man heller spare opp så man ikke avhenger av hjelpen og kan holde bryllupet likevel. Det er forskjell på støtte og at hele bryllupet påspanderes.

Bryllupsfest er nå virkelig ikke en slik livskrise man trenger hjelp til, da. Det er helt gratis å gifte seg, nemlig. Det er den gigantomaniske festen, bløtekakekjolen og reisen jorden rundt som koster...

[Skjønningen]

40.000,- er mye penger ja. Men i bryllupsammenheng er vel det veldig lite.

Vi bruker sikkert samme summen til konfirmasjon

Hehe Ja, folk bruker penger forskjellig. Jeg vet om folk som har brukt 40-50tusen på sitt bryllup og fått drømmedagen for pengene så jeg er ikke så redd for at det ikke skal strekke til Jeg skjønner at kommende bruder med catering og lokaler til dobbelt pris av mitt budsjett synes rammen virker skremmende.

[Skjønningen]

Bryllupsfest er nå virkelig ikke en slik livskrise man trenger hjelp til, da. Det er helt gratis å gifte seg, nemlig. Det er den gigantomaniske festen, bløtekakekjolen og reisen jorden rundt som koster...

Hehe, det har du jammen meg rett i. Og nettopp derfor forventer vi ikke å få hjelpen. Derfor kan det være foreldre ikke forventer å bli spurt heller, og derfor heller ikke spør selv? Det er jo meget mulig. Bløtkakekjole til ti tusen blir det ikke i mitt tilfelle, ei heller bryllupsreise Den får vi ta siden.

[Anglofil]

Hehe Ja, folk bruker penger forskjellig. Jeg vet om folk som har brukt 40-50tusen på sitt bryllup og fått drømmedagen for pengene så jeg er ikke så redd for at det ikke skal strekke til Jeg skjønner at kommende bruder med catering og lokaler til dobbelt pris av mitt budsjett synes rammen virker skremmende.

Tja, vi hadde 4-retters middag med catering og diverse, og betalte 85.000 kr for alt (da mener jeg alt fra kjole til mat). Det som kostet var dog ikke den frie baren og 4-retters middag, selv om vi måtte kjøpe alt gjennom stedet vi hadde vielse og fest. Det som faktisk kostet var f.eks liveband, fotograf, filming av bryllup osv. Nå synes jeg det var vel verdt pengene, mye fordi filmen og bildene er jo det vi sitter igjen med i dag.

I stedet for å spørre noen om penger, så sparte jeg helt alene til hele kalaset. Brukte rundt tre år på det. Heller det, enn å spørre om noen vil bidra.

Mvh Yvonne

Endret 20. april 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Ojsann ts, det virker som om du lever i din egen lille boble.

Du kommer med masse teite smileys som viser at de svarene du ikke vil ha er teite. Du håner rett og slett svarene du får her.

Folk som lever i sin egen boble er skumle...

[Skjønningen]

Jeg skriver denne som anonym siden jeg har opptrådd litt annerledes enn flertallet her ville gjort:

Jeg og kommende ektemann valgte begge å spørre våre foreldre om de ønsket å bidra økonomisk til bryllupet vårt da vi bestemte oss for å gifte oss. Hans foreldre både ønsket det og kom med et konkret beløp, mine foreldre sitter litt trangere i det og ønsket derfor ikke å love noe. Begge deler er selvfølgelig helt greie svar

Grunnen til at vi spurte var rett og slett fordi vi ville vite hvor mye penger vi hadde å bruke før vi begynte planleggingen. Dersom foreldrene våre ikke hadde ønsket å bidra hadde det vært helt i orden, vi er som andre sier voksne mennesker og i stand til å betale bryllupet vårt selv, selv om det uten økonomisk hjelp nødvendigvis hadde blitt helt annerledes enn det nå blir. Jeg skjønner derfor TS godt dersom tanken er å finne ut hvor mye penger de kan bruke på bryllupsfeiring.

Man kan selvfølgelig diskutere om det er frekt å be om penger eller ikke, men jeg mener det er forskjell på å spørre om de har lyst til å bidra og faktisk forvente det. Vi forventet ingenting, men ble selvfølgelig glade for de pengene vi har fått

Tøft av deg og spørre! Så flott at de vil hjelpe deg å gjøre dagen din enda bedre. Vi har nok ganske like meninger angående dette. Foreldre flest vet å sette grenser og sier klart ifra dersom noe ikke lar seg gjøre. Det burde de i alle fall, for grensesetting er noe alle foreldre burde være drevne på. Stakkars avkom, hvis ikke.