Hjelp med utgifter

[AnonymBruker]

Foreldrene våre vet vi skal gifte oss neste sommer, men ingen har snakket om å skulle hjelpe til med utgifter. Synes det er et vanskelig tema å snakke om..

Spurte dere foreldrene deres rett ut om hjelp med penger eller betalte dere alt selv?

[Evie]

Vi tar utgangspunkt i å betale alt selv så får det heller være en hyggelig overraskelse om de vil bidra.

[Gjest Annaires]

Spurte ikke om en krone.

Fikk pengegaver av alle foreldrene den dagen vi hadde bryllupsfest.

[Amens]

Vi spurte vel egentlig bare faren til min forlovede om litt penger, men han gav jo og litt støtte når min svigerinne giftet seg. Resten av våre foreldre har tilbudt seg å gi oss litt støtte i gave.

Vi sa vel egentlig til min fremtidige svigerfar at vi heller ville ha litt støtte til bryllupet i stedet for en gave.

[AnonymBruker]

Kunne aldri falt meg inn å spørre om penger til bryllup, er man gammel nok til å gifte seg er man gammel nok til å dekke kostnadene selv. Alt som blir tilbudt er velkommen, men jeg syns det er frekt å spørre om de vil være med å dekke deres bryllup. Derfor var ikke det noe vanskelig tema i det hele tatt for oss, for vi sto for kostandene selv og fikk gave av våre foreldre på dagen vår.

[Daraya]

Jeg hadde aldri spurt. Det kan gjøres når brudeparet er veldig ung og ikke har hatt mulighet å spare penger, men voksne mennesker med hus og jobb bør da virkelig betale for det selv. Tilby foreldre å betale en del takker man man pent, men kan ikke forvente det.

[Skjønningen]

Vi har tenkt å gifte oss i 2013 og siden begge to fremdeles studerer (vi er 23 og 22 år gamle) så er det naturligvis vanskelig å spare penger. Vi har likevel 40 000 til rådighet før bryllupet (feriepenger, igjen på skatten og oppspart). Dato er ikke satt og vi har enda ikke kunngjort at vi gifter oss. Vi har likevel luftet tanken til alle sammen. Svigerfar har på eget initiativ sagt at han gjerne ønsker å hjelpe oss dersom vi bestemmer oss for giftemål, men utover dette har vi ikke hørt noe fra svigermor eller mine foreldre.

Jeg synes ikke det er uhøflig å spørre om hjelp, men da blir dette bryllupsgaven. Jeg tror også at foreldre skjønner at det er vanskelig å ordne alt selv når man ikke er i fast arbeid. Jeg er av den mening at man ikke skal vente med å gifte seg men gjøre det når det føles rett og ikke bare fordi man føler at det er på tide. Slik er også min mors holdning.

Dersom jeg merker at pengene ikke strekker til når jeg er ferdig med budsjettet og har kunngjort bryllupsplanene så kommer vi sammen til å spørre våre foreldre om de ønsker å gi sin gave i form av penger til bryllupet. Det må nevnes at vi i utgangspunktet kommmer til å prøve alt vi kan å holde oss innenfor vårt stramme budsjett, og vi inviterer bare 40 gjester.

[Gjest Mahareth]

Vi spurte ikke foreldrene våre selv nei. De sa selv fra i god tid før bryllupet om hva de kunne/ville bidra med.

Hadde de ikke sagt noe ville jeg gått ut fra at de ikke hadde tenkt å bidra med noe.

[viren]

Jeg synes det er vanvittig av voksne mennesker å be om penger fra familien fordi de selv velger å gifte seg. Hvis familien selv tilbyr seg - vel og bra, men å tigge om penger til et arrangement man selv har valgt blir utrolig sært for meg.

[AnonymBruker]

Vi planla bryllupet ut fra hva vi selv hadde råd til. Ble altså budsjettbryllup. men da datoen nærmet seg, kom foreldrene våre med tilbud om hjelp - mine foreldre dekte noen av kostnadene til koldtbordet, og hans foreldre ordnet med transporten av gjester (leie av buss). De fleste ønsker kanskje å bidra litt i form av penger eller praktisk hjelp. Men foreldre er ofte ikke klar over hvor tidlig man begynner med planleggingen av bryllup nå for tiden, og at det kan være kjekt å få høre om eventuell hjelp en god stund i forvegen.

[Gjest Annaires]

Syns ikke man som student eller annen person uten fast jobb/inntekt heller kan spørre jeg. Da får man vente med å gifte seg til man har råd selv.

[Eudyptula]

Vi betalte alt selv. Jeg er enig med dem som sier at det kan være litt uheldig å sørre om penger. Det kan være ubehagelig å bli spurt, dersom man faktisk ikke har tenkt å hjelpe økonomisk, eller ikke har mulighet. Man kan føle seg presset til å gi penger, eller får dårlig samvittighet ved å si nei.

[Gjest Doh]

Kunne aldri falt meg inn å spørre foreldrene mine om penger til bryllupet. Men fikk penger likevel da, slik som mine eldre søsken. Bryllupet ble planlagt ut fra hva vi kunne betale selv.

[AnonymBruker]

Dersom du TS ikke har råd til bryllupet selv så får du bare vente. Jeg synes det er frekt å spørre. Ta det heller som et pluss dersom noen av foreldrene tilbyr seg. Jeg kommer ikke til å gjøre det i forhold til egne unger.

[TøydukkeAnna]

Kunne aldri falt meg inn å spørre om penger til bryllup, er man gammel nok til å gifte seg er man gammel nok til å dekke kostnadene selv. Alt som blir tilbudt er velkommen, men jeg syns det er frekt å spørre om de vil være med å dekke deres bryllup.

Enig med deg. Det er dere som velger å bli gift, ikke foreldrene deres..

[AnonymBruker]

Vi har tenkt å gifte oss i 2013 og siden begge to fremdeles studerer (vi er 23 og 22 år gamle) så er det naturligvis vanskelig å spare penger. Vi har likevel 40 000 til rådighet før bryllupet (feriepenger, igjen på skatten og oppspart). Dato er ikke satt og vi har enda ikke kunngjort at vi gifter oss. Vi har likevel luftet tanken til alle sammen. Svigerfar har på eget initiativ sagt at han gjerne ønsker å hjelpe oss dersom vi bestemmer oss for giftemål, men utover dette har vi ikke hørt noe fra svigermor eller mine foreldre.

Jeg synes ikke det er uhøflig å spørre om hjelp, men da blir dette bryllupsgaven. Jeg tror også at foreldre skjønner at det er vanskelig å ordne alt selv når man ikke er i fast arbeid. Jeg er av den mening at man ikke skal vente med å gifte seg men gjøre det når det føles rett og ikke bare fordi man føler at det er på tide. Slik er også min mors holdning.

Dersom jeg merker at pengene ikke strekker til når jeg er ferdig med budsjettet og har kunngjort bryllupsplanene så kommer vi sammen til å spørre våre foreldre om de ønsker å gi sin gave i form av penger til bryllupet. Det må nevnes at vi i utgangspunktet kommmer til å prøve alt vi kan å holde oss innenfor vårt stramme budsjett, og vi inviterer bare 40 gjester.

Jeg hadde syntes et sånt spørsmål hadde vært ubehagelig. Jeg håper jeg ikke får det. Jeg har ikke tenkt å avstå fra f.eks. ferie for å betale for barns bryllup.

Du synes ikke det er uhøflig å be om hjelp, men sier at det da er bryllupsgave fra foreldre. Hva forventer du deg da i bryllupsgave? Er du fornøyd om en forelder spytter inn 1000 kr eller forventer du gaver i en helt annen størrelsesorden?

[LukaFrost]

Vi sparer selv. Har man ikke råd til å gifte seg, kan man vente.

[Gjest Solstråla88]

Vi legger opp til opp til og betale alt selv, om våre foreldre ønsker og bidra med noe, må de velge helt selv. Jeg er av denne mening, at skal man gjøre noe sånt, må man faktisk kunne betale selv, hva foreldre velger og spytte inn med selv, må de avgjøre selv.

synes det blir direkte frekt og spørre om noe sånt. Vi har spart 1400 i mnden i halvannet år, før vi har råd til hele festen. Uansett hvor tøft økonomisk vi har hatt det, har vi prioritert sparing til dette.

[AnonymBruker]

Foreldrene våre vet vi skal gifte oss neste sommer, men ingen har snakket om å skulle hjelpe til med utgifter. Synes det er et vanskelig tema å snakke om..

Spurte dere foreldrene deres rett ut om hjelp med penger eller betalte dere alt selv?

Nei, man spør ikke rett ut! Det er ingen selvfølge at foreldre skal hjelpe til lenger!

Mange har en mor som sier hun vil betale kjolen, en far som sier han vil dekke alkoholen, eller noen få som sier de vil dekke hele greie....mens mange rett og slett regner med brudeparet ordner opp selv.

Har foreldrene dekket til andre søsken vil jeg se på det som naturlig at de gir samme beløpet, enten som å dekke utgivter, eller i ren pengegave.

Men noen få tenker heller ikke sånn, de bruker det de har der og da....hadde de god råd når Ola giftet seg la de kanskje ut 20.000,- mens når Kari 10 år etter skulle gifte seg hadde de nettop kjøpt hytte, og hadde da bare råd til 5000,-

(Ja noen er faktisk sånn dessverre!)

Så det du må gjøre er å ha nok til å dekke alt dere skal bruke, så får eventuelle pengegaver vere en gledelig overraskelse

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke relevansen av argumentet om at det er mer naturlig/forventet å få støtte fordi man er student/ung?

Man må da ikke gifte seg innen X antall år - ergo man kan fint vente til man har råd selv.

Vi ønsker oss ingen gaver av noen, dog foreldre har uttrykt ønske om å gi noe. Jeg aner ikke hva det er, og forventer intet.

Vi er i 30 årene, og buker omlag 30 000 på bryllupet vårt - vi har rett og slett ikke råd eller ønske om å bruke mer.

Med mindre man har enormt romslig privatøkonomi er det jo faktisk sinnsvakt å forvente å kunne bruke opp mot og over hundretusenkroners-klassen.