Ovitrelle

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilet nå at jeg ikke har ord... Jeg var nå i gang med 3. IVF-forsøk, og aldri tidligere har det sett så bra ut. Jeg hadde flere eggposer enn tidligere, og har vært veldig spent på å ta ut nå på fredag, og evt sette inn på mandag... Og oppi dette presterer jeg å ta Ovitrelle 12 timer for tidlig, slik at eggløsningen skjer flere timer før uttak, og ergo er hele forsøket bortkastet . Jeg er helt knust og klarer heller ikke å slutte å være forbannet på meg selv. Det er jo, som mange av dere vet, en temmelig langvarig prosess, så det at jeg nesten var i mål, og så til de grader klarer å ødelegge for meg selv, er ikke noe annet enn forferdelig trist. Oppi mitt hode var jeg overbevist om at det var på formiddagen jeg skulle ta den sprøyten, så idiot som jeg var, så brød jeg meg ikke om å dobbeltsjekke på lappen jeg hadde fått. Jeg klarer ikke å slutte å ergre meg over dette. Hadde et lite håp om at det ville gå bra, men ringte sykehuset i sta, og da sa de at jeg måtte forberede meg på at det ikke var noen eggeposer der når jeg kommer på fredag.

Takk for at dere har tatt dere tid til å lese dette! Jeg måtte bare blåse ut litt frustrasjon.

[AnonymBruker]

fra meg

Vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg føler med deg!

[Athene]

Så trist å lese... det finnes vel lite man kan si som gir trøst.

Jeg har selv vært stor optimist ved to forsøk, alt har sett supert ut, så har de ringt på morgenen dagen for egginnsettet og sagt at alt er dødt. Følelsen du får akkurat da, etter alt du har gått gjennom og utsatt kroppen din for, all spenningen rundt de neste par ukene, alt blir ødelagt på sekunder. Man vet nesten ikke hvor man skal gjøre av seg, orker ikke å føle noe, skjelver og er nummen. Her er jo situasjonen nesten værre, da du i enda større grad føler at du er skyld i det selv.

Men forsøk å se det i et mer langsiktig perspektiv. Dette vil ikke telles som forsøk, så du har ikke kastet bort 3. forsøket. Om noen måneder er du i gang igjen. Du kan ikke vite at dette var gangen det skulle skje, det at du er i ferd med å henge deg opp i det kan være ødeleggende. Sannsynligheten for å lykkes på forsøk nr 3 er 10% og det er etter at egget er satt inn, uansett hvor bra det ser ut før uttak. Mine forsøk har sett supre ut, og det har plutselig gått rett til h likevel. Ikke det at det er store trøsten...men det er noe du skal ha i bakhodet når du får tanker om at du har ødelagt alt for deg selv.

På neste forsøk vet de enda mer om hvordan kroppen din reagerer på medisineringen, og kan gjøre enda et par korrigeringer. Slik sett blir andre runde av forsøk 3. enda bedre enn første runde av forsøk 3.

Ønsker deg lykke til videre, og forsøk å få tankene over på noe annet og finn på noe du liker å bruke tiden på nå i helgen.

[Mayami]

Huff, akkurat dette hadde jeg faktisk mareritt om forrige IVF-runde - kjenner følelsen av panikk bre seg bare jeg tenker på det... Stor fra meg - håper det går bra med dere til slutt!

[Moije]

stor

[AnonymBruker]

Hei til dere som har svart . Søte dere. TS her. Jeg må bare si at jeg ble varm om hjertet av omtanken og medfølelsen deres. Bare det å lette hjertet sitt hjelper i seg selv, men når man attpåtil får så fine ord tilbake så gjør det noe med meg . Tusen takk!

Jo, da. Jeg hadde fått beskjed om å møte opp på sykehuset til avtalt tid, i tilfelle det mot formodning hadde gått bra. - Og faktisk var det fortsatt eggposer der, og det var egg i fire av dem. Det var en helt merkelig følelse, vi kunne ikke helt forstå det. Attpåtil fikk vi vite dagen etter at to av eggene hadde blitt befruktet, men det var ikke tipp topp. Dagen etter der igjen fikk vi ny telefon med beskjed om at det ikke var noe håp for embryoene, og at det derfor ikke ville bli noe forsøk. Det som er litt rart, er at samboeren min og jeg faktisk ble litt glade; dette var jo egentlig vårt 3. og siste forsøk, og siden utgangspunktet (før jeg tok sprøyten for tidlig) virket veldig lovende, hadde vi håpet på å få satt inn to og fått to eller flere på frys. Dette ville vi nå ikke ha gjort, siden det i utgangspunktet så litt dystert ut for det ene embryoet, slik at vi sannsynligvis bare ville få satt inn ett. Dessuten teller nå ikke dette som forsøk, så om noen måneder satser vi igjen, og da har vi gode muligheter igjen, vil jeg tro .

Litt irritert er jeg fortsatt på meg selv, men jeg er samtidig optimist mtp neste forsøk. Og så har jeg lært meg at selv om jeg er sikker på noe, så MÅ jeg dobbeltsjekke tidspunkter for når de forskjellige tingene skal gjøres. Og det oppfordrer jeg dere også til å gjøre, for det er en forferdelig følelse å sabotere så totalt for seg selv og partneren! Lykke til kjære medsøstre !

[AnonymBruker]

Og du, Athene: TS her. Det nest siste avsnittet i innlegget ditt får jeg ikke lest ofte nok . Det har vært veldig til trøst og oppmuntring. til deg!

[Athene]

Så godt å høre at det går bra med deg. Og tusen takk for fine ord du også.