Jeg føler meg ubrukelig som mor

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har to barn. En på 7 og en på 3. 7 åringen har vært en utfordring siden småbarnsalder men det fikk vi regulert gjennom samarbeid med barnevernet og ved å bruke teknikker og metoder som vi ble gitt. Det har fungert veldig godt frem til nå nylig. De siste 2 månedene har det blitt mer og mer problemer.

For eksempel kommer ikke 7 åringen hjem fra skolen. SElv om vi gir klar beskjed om at i dag har vi planer og det er ikke mulig å bli med noen hjem så er det ikke noe å se til h*n før et par timer etter skolen er slutt. Etter det skjedde veldig mange ganger på kort tid begynte vi å kjøre til skolen den lille kilometeren det er snakk om kun for å hente. Etter en måneds tid med henting tenkte vi at nå var det kanskje tid for å se om det var blitt bedre. Og det var stor forbedring i en uke. Alle beskjeder ble fulgt, turen hjem fra skolen gikk helt problemfritt, og det har faktisk vært veldig rolig i huset.

Helt frem til i dag. Kom hjem på ganske grei tid og spurte om h*n fikk være med noen hjem. Jeg sa at det ikke passet akkurat i dag, og at det måtte vente til en annen dag. Da var det skriking og hyling utenfor og h*n gikk likevel. Jeg prøvde å gå etter, men med en 3 åring med trassanfall på armen er det ikke bare-bare å løpe over bakker heller....

Det er helt normalt at det blir mye surskap her. Og det er som regel uten noen særlig grunn. Det kan være fordi vi sier at det ikke blir noe tv-titting hele dagen, at det ikke er kun coco pops til frokost, og hva som helst annet tull som normalt sett ikke burde vært noe problem.

Vi venter på utredning for ADD. Jeg har kjent igjen tegnene for lenge siden. Men helt plutselig så har det eskalert i en rivende fart og jeg kjenner at jeg har fått nok. Jeg orker ikke mer av dette, og akkurat nå er min villeste fantasi å pakke kofferten å bare forsvinne her fra. Jeg er lei, og jeg føler meg mislykket.

Vi ble spurt om vi ville ha avlastningshjem gjennom barnevernet i tilfellet det blir for mye for oss i perioder men akkurat da hadde vi faktisk kontroll og så ikke behovet for det. Nå høres det veldig fristende ut. Enten det eller så må jeg bare bort herfra for en periode. Jeg trenger en pause, og jeg trenger ro og fred. For en gangs skyld.

Jeg føler meg mislykket og totalt ubrukelig som mor. Jeg elsker begge barna over alt på jord men nå klarer jeg bare ikke mer

[Halkatla]

Kutt ut sukker og såkalte raske karbohydrater og invester i fettsyretilskuddet EyeQ.

Virkningen av fettsyrer

[Strawberrygirl]

Så flott at dere har fått hjelp med metoder dere kan bruke, og at de fungerte! Jeg ville kanskje tatt kontakt med barnevernet igjen og fortalt situasjonen (dere har sikkert en kontaktperson der?) og hint om at det kanskje hadde vært greit med avlastning av og til. Jeg har jobbet i avlastningstjenesten for barn og unge, og der har vi noen barn som ligner på din sønn. I avlastningstjenesten er det erfarne mennesker som har jobbet med utfordrende atferd i mange år. hvis du ikke vil gå kommunalt finnes det andre typer for avlastning også. For eksempel avlastning på gård? Som regel må man ha hjemmel i en eller annen lov for å bli plassert på disse også, men da kan jo barnevernet hjelpe deg.

Ikke gi opp- du har allerede gjort mye! Utfordrende atferd kommer og går i perioder, og da gjelder det å ha energi til å takle disse periodene som er tyngst (og da kan avlastning være en god idè så dere som foreldre får samlet energi, men også gjort andre ting med deres andre barn).

[AnonymBruker]

Kutt ut sukker og såkalte raske karbohydrater og invester i fettsyretilskuddet EyeQ.

Virkningen av fettsyrer

Sukker er kun i svært lav mengde i helgene. Raske karbohydrater finnes ikke her. Vi spiser kun de groveste tilgjengelige produktene.

Og tro det eller ei: EyeQ'en står i kjøleskapet....

Så flott at dere har fått hjelp med metoder dere kan bruke, og at de fungerte! Jeg ville kanskje tatt kontakt med barnevernet igjen og fortalt situasjonen (dere har sikkert en kontaktperson der?) og hint om at det kanskje hadde vært greit med avlastning av og til. Jeg har jobbet i avlastningstjenesten for barn og unge, og der har vi noen barn som ligner på din sønn. I avlastningstjenesten er det erfarne mennesker som har jobbet med utfordrende atferd i mange år. hvis du ikke vil gå kommunalt finnes det andre typer for avlastning også. For eksempel avlastning på gård? Som regel må man ha hjemmel i en eller annen lov for å bli plassert på disse også, men da kan jo barnevernet hjelpe deg.

Ikke gi opp- du har allerede gjort mye! Utfordrende atferd kommer og går i perioder, og da gjelder det å ha energi til å takle disse periodene som er tyngst (og da kan avlastning være en god idè så dere som foreldre får samlet energi, men også gjort andre ting med deres andre barn).

Jeg har diskutert litt med mannen på telefon. Vi har bestemt oss for at vi skal til barnevernet på fredag morgen slik at vi får snakket med tidligere saksbehandler der om avlastningshjem eller om det finnes andre muligheter. Det her går i hvert fall ikke. Frem til en evt. diagnose MÅ vi ha en form for "krisehjelp".

TS

[AnonymBruker]

Avlastningshjem høres ut som riktig løsning, samtidig som dere må få igang et mye tettere samarbeid med barnevernet, og i eventuelle fremtidlige gode perioder.

[Gjest Turid]

Dere har kommet gjennom mye allerede, og tror de aller fleste foreldre kjenner seg igjen i at man kan ha god lyst til å pakke kofferten og RØMME innimellom! Jeg har iallfall tenkt det hundre ganger! Inntil dere får avlastningshjem; kan dere avlaste hverandre innimellom, så dere får pauser hver for dere? Det funker hos oss... Jeg og mannen reiser litt vekk, noen timer eller evnt en helg, og kommer tilbake litt mer klar for hverdagen med to barn. Vi har ikke noen spesiell problematikk rundt våre barn, kun mye nattevåk, likevel er hverdagen krevende...

Hold ut! En dag vil dagene bli bedre, det kan komme før du aner!

[AnonymBruker]

Hei, TS igjen her.

Tenkte at det kunne være greit med en liten oppdatering:

VI har fått tak i lederen av barnevernstjenesten her i kommunen. Saksbehandler var sykemeldt i 2 uker så vi fikk ikke tak i henne.

Når det kom til besøkshjem var det ingenting i veien for at det skulle gå i orden, men det måtte gjennom fast prosedyre slik at det ikke blir nå med det samme.

Ellers har vi hatt noen veldig fine dager etter onsdagen. Helt frem til nå i kveld. Nå er det i full gang med surskap, frekkheter, og krangling på grunn av at det ikke passet h*n å legge seg nå. Akkurat nå føles det som om det bare blir verre og verre, men vi har i hvert fall et aldri så lite lys i enden av tunellen nå.

Men kan slike ting bli utløst av hvem barn leker med? I dag har h*n vært sammen med en venn som er ganske vill og som egentlig ikke har særlig med grenser hjemme. Foreldrene selv har sagt at de har gitt opp å prøve å regulere atferden fordi det er jo slik alltid likevel. Kan dette ha påvirket vårt barn til å komme i dette humøret igjen?

TS

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd å komme med, men du er iallefall ikke en ubrukelig mamma

[AnonymBruker]

Er det ikke relativt vanlig at en syvåring ikke hører på foreldrene og blir sint når h*n ikke får være med noen hjem eller får se på tv når h*n vil? Og krangling om legging? Skulle nok ha søkt om avlastningshjem her i huset også, skjønner jeg.

[AnonymBruker]

Er det ikke relativt vanlig at en syvåring ikke hører på foreldrene og blir sint når h*n ikke får være med noen hjem eller får se på tv når h*n vil? Og krangling om legging? Skulle nok ha søkt om avlastningshjem her i huset også, skjønner jeg.

Jada, noe krangling er vel normalt, men du ser vel i hovedinnlegget at dette ikke er vanlig krangling? Herregud, snakk om å inbille seg at en har fasiten på alt

[AnonymBruker]

Jada, noe krangling er vel normalt, men du ser vel i hovedinnlegget at dette ikke er vanlig krangling? Herregud, snakk om å inbille seg at en har fasiten på alt

Du, jeg har lest HI flere ganger. Kanskje det er noe TS ikke forteller. men barnet

- kommer ikke alltid hjem etter skolen til avtalt tid

- blir sint når h*n ikke får spise coco puffs til frokost

- blir sint når h*n ike får se tv

- blir sint når h*n må legge seg før h*n vil

- Blir sint når h*n ikke får være med andre hjem

Dette trodde jeg faktisk var helt vanlig. Vår gutt var også veldig viljesterk og ble rasende når han ikke fikk det som han ville. Vi måtte lære oss å takle sinnet, det var aldri noe alternativ å sende han på avlastningshjem. Men det er muligens værre enn det TS skrive i HI.

[Gjest Gjest]

du må gi belønning for oppnådd mestring. vis dere voksne ikke gir nok oppmerksomhet når ting er bra,vil den negative oppmerksomheten ta veldig stor plass.

jeg har en gutt selv som har vert mye problemer med og han er til utreding hos bup nå.

men jeg fortalte en tante om problemene og hun sa : ja du har det nok tøft nå,men husk på at han har bare deg. det er du som må ta ansvaret og følge opp alt.ja hun hadde virkelig rett i det,vi kan ikke gi opp våre barn. stå på og se deg litt rundt hjemme hvordan er stemningen mellom dere hjemme(dere voksne) lykke til og ikke gi opp!

si foreksempel at vis han gjør leksene hver dag og kommer hjem som avtalt en hel uke,får han 20,-

[AnonymBruker]

Du, jeg har lest HI flere ganger. Kanskje det er noe TS ikke forteller. men barnet

- kommer ikke alltid hjem etter skolen til avtalt tid

- blir sint når h*n ikke får spise coco puffs til frokost

- blir sint når h*n ike får se tv

- blir sint når h*n må legge seg før h*n vil

- Blir sint når h*n ikke får være med andre hjem

Dette trodde jeg faktisk var helt vanlig. Vår gutt var også veldig viljesterk og ble rasende når han ikke fikk det som han ville. Vi måtte lære oss å takle sinnet, det var aldri noe alternativ å sende han på avlastningshjem. Men det er muligens værre enn det TS skrive i HI.

Jada, det er helt vanlig at de blir sure for det. Men det er IKKE vanlig at leker flyr gjennom rommet og at de skriker i timesvis på grunn av slike bagateller.

Greit nok at jeg ikke oppgav alle detaljer men det sier seg selv at en ikke vurderer å pakke kofferten for normal surskap og sånn.

Så vær så snill, legg bort den der holdningen din. Hvis du ikke vet hvordan det er å leve med en slik tilstand som mitt barn har så har du heller ingen grunnlag for å uttale deg om at "alle burde hatt tiltak fra barnevernet og avlastning".

du må gi belønning for oppnådd mestring. vis dere voksne ikke gir nok oppmerksomhet når ting er bra,vil den negative oppmerksomheten ta veldig stor plass.

jeg har en gutt selv som har vert mye problemer med og han er til utreding hos bup nå.

men jeg fortalte en tante om problemene og hun sa : ja du har det nok tøft nå,men husk på at han har bare deg. det er du som må ta ansvaret og følge opp alt.ja hun hadde virkelig rett i det,vi kan ikke gi opp våre barn. stå på og se deg litt rundt hjemme hvordan er stemningen mellom dere hjemme(dere voksne) lykke til og ikke gi opp!

si foreksempel at vis han gjør leksene hver dag og kommer hjem som avtalt en hel uke,får han 20,-

Belønningssystem bruker vi. Det er ikke det det står på. Normalt sett så kan et slikt system eliminere slikt i veldig stor grad, for normalt sett så er det ikke noe dypere som ligger til grunn. Det er ikke tilfellet her, og i dårlig perioder så hjelper absolutt ingenting. Vi kunne hatt en egen McDonalds-restaurant som belønning en uke i en veldig dårlig periode med mye surskap og greier uten at det hjalp.

TS

[AnonymBruker]

Jada, det er helt vanlig at de blir sure for det. Men det er IKKE vanlig at leker flyr gjennom rommet og at de skriker i timesvis på grunn av slike bagateller.

Greit nok at jeg ikke oppgav alle detaljer men det sier seg selv at en ikke vurderer å pakke kofferten for normal surskap og sånn.

Så vær så snill, legg bort den der holdningen din. Hvis du ikke vet hvordan det er å leve med en slik tilstand som mitt barn har så har du heller ingen grunnlag for å uttale deg om at "alle burde hatt tiltak fra barnevernet og avlastning".

Da kunne du vel ha sagt det med en gang! Du trenger ikke å ta den sure tonen der bare fordi du ga for lite opplysninger i HI. Lykke til med ungen din.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du står i, TS. Har vært igjennom noe av det samme. Ikke lett å ta sånne ting på "rett" måte når man har et mindre barn som gjør at man må være tilstede og ha øynene på. Jeg har ingen råd til deg, men ser at du heldigvis er inne i systemet og at du får hjelp.

[AnonymBruker]

Da kunne du vel ha sagt det med en gang! Du trenger ikke å ta den sure tonen der bare fordi du ga for lite opplysninger i HI. Lykke til med ungen din.

Godt mulig at det ikke var enkelt å forstå for alle, men en får ikke sendt en søknad om utredning for ADD med mindre skole, PPT, og andre relevante har anbefalt det. Bare det burde egentlig si mer enn nok om hvordan situasjonen er. En får ikke sendt en slik søknad for vanlig surskap.

Beklager om jeg virket unødvendig sur. Det er nok (dessverre) bare denne perioden vi har vært inne i som har påvirket meg litt...

TS

[Strawberrygirl]

Hei, TS igjen her.

Tenkte at det kunne være greit med en liten oppdatering:

VI har fått tak i lederen av barnevernstjenesten her i kommunen. Saksbehandler var sykemeldt i 2 uker så vi fikk ikke tak i henne.

Når det kom til besøkshjem var det ingenting i veien for at det skulle gå i orden, men det måtte gjennom fast prosedyre slik at det ikke blir nå med det samme.

Ellers har vi hatt noen veldig fine dager etter onsdagen. Helt frem til nå i kveld. Nå er det i full gang med surskap, frekkheter, og krangling på grunn av at det ikke passet h*n å legge seg nå. Akkurat nå føles det som om det bare blir verre og verre, men vi har i hvert fall et aldri så lite lys i enden av tunellen nå.

Men kan slike ting bli utløst av hvem barn leker med? I dag har h*n vært sammen med en venn som er ganske vill og som egentlig ikke har særlig med grenser hjemme. Foreldrene selv har sagt at de har gitt opp å prøve å regulere atferden fordi det er jo slik alltid likevel. Kan dette ha påvirket vårt barn til å komme i dette humøret igjen?

TS

Flott at dere har kommet i kontakt med barnevernet igjen, da blir det nok en ordning med avlastning etter hvert.

I forhold til det med at barn kan påvirke hverandre har jeg stor tru på det ihvertfall. Siden jeg jobber i avlastningstjenesten, har jeg noe erfaring med det. Enkelte av barna der kan vi ikke ha inne sammen, for de girer hverandre så opp at det eskalerer og atferden blir deretter. I din situasjon vet jeg ikke helt hva du skal gjøre, for det er jo vanskelig å holde barn unna hverandre slik på fritiden. Trur det er viktig at dere som foreldre blir enige om hvordan dere skal reagere når han begynner med denne utfordrende atferden, avlaste hverandre (Som er nevnt tidligere) ha fokus på positiv atferd til sønnen deres, men også det positive hos dere som foreldre. Jeg merker hvertfall at hvis vi på jobb ikke er enig i hvordan vi skal være i enhver situasjon, blir barnet usikkert og tester grenser og utagerer mer enn dersom vi har diskutert på forhånd hvordan vi skal være i situasjonen dersom det oppstår noe.

[AnonymBruker]

Jeg tenker hvertfall at han bør ha veeldig klare grenser og forutsigbarhet. Aldri Coco til frokost, aldri tv utenom barnetv fast tid. Jeg hadde nok fortsatt å hente ham på skolen jeg. Fast leggetid hver kveld som han aldri får skyve på. Han er jo egentlig ganske liten fortsatt stakar. Kanskje han kan begynne med en litt fysisk fritidsaktivitet så han får slitt seg ut litt? Lykke til, kjempebra at du får hjelp!

[Sugerøret]

Har ingen konkrete råd, må bare si at en dårlig mamma ville ikke brydd seg.

Du er en flott mamma og med litt hjelp så håper jeg dere finner ut av ting.

Nic waal senteret er forresten utrolig flinke.De hjelper slitne mamma'r og pappa'r og ikke minst: de ser barnet og hjelper til med grensesetting,samspill osv.

[Gjest kittycat]

Mye greier å ta hensyn til ser jeg, men bedre sent enn aldri med utredgning for ADD. Alle har forskjellige symptomer på ADHD/ADD, men det kan gå riktig gale om du får diagnosen som 16-åring f eks. Jeg utviklet psykiske problemer siden jeg var uten medisin. Medisine er ikke for alle, men sånn at du vet det. Hvis ungen din har ADD kommer sikkert flere ting på plass. OG du er ikke en dårlig mor !!