pappa skal flytte til utlandet

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfart at deres far har flyttet til utlandet da du var barn? eller noen som vet om noen som har opplevd dette? Det er akkuratt det som skjer i mitt liv nå. Han har tatt det valg å flytte bort fra meg og mine småsøsken. Det føles uvirkelig og vanskelig å forstå de valg han tar. Håper noen kan svare meg i denne vanskelige tiden...

[rachel who]

Har ikke noen erfaringer å dele, men ønsker bare å si at jeg forstår din sorg. Har du snakket med han om det?

[AnonymBruker]

Har ikke noen erfaringer å dele, men ønsker bare å si at jeg forstår din sorg. Har du snakket med han om det?

takk for svar Ja, har snakket med han og han sier at han har tatt et valg. Det er vel ikke så mye mer jeg kan gjøre. Er helt grusomt

[rachel who]

takk for svar Ja, har snakket med han og han sier at han har tatt et valg. Det er vel ikke så mye mer jeg kan gjøre. Er helt grusomt

Det forstår jeg. Har du snakket med moren din om det? Er det noen andre du kan snakke med for å hjelpe deg med sorgen? Helsesøster kanskje?

[Gjest Annaires]

Ja. Min pappa flytter til Afrika da jeg var i starten av tennårene. Veldig tøft, men heldigvis Flyttet han tilbake etter et års tid..

[AnonymBruker]

Ja. Min pappa flytter til Afrika da jeg var i starten av tennårene. Veldig tøft, men heldigvis Flyttet han tilbake etter et års tid..

å.. fikk det noe konsekvenser for søsknene dine? hvis du har da.. er så redd for at de skal føle anger og ikke ville ha et forhold med han etter dette skjer.. Han skal selvfølgelig komme opp på besøk en uke hver 5 uke.. men alikevel.. er så bekymret for alt jeg

[Gjest Annaires]

å.. fikk det noe konsekvenser for søsknene dine? hvis du har da.. er så redd for at de skal føle anger og ikke ville ha et forhold med han etter dette skjer.. Han skal selvfølgelig komme opp på besøk en uke hver 5 uke.. men alikevel.. er så bekymret for alt jeg

Hadde ikke mindre søsken på det tidspunktet, men det gikk definitivt ut over vårt forhold. Jeg følte han reiste fra meg når jeg var på det mest sårbare.

Det er først nå de siste årene hvor vi har begynt å få et godt forhold igjen (jeg nærmere meg 30).

[AnonymBruker]

Hadde ikke mindre søsken på det tidspunktet, men det gikk definitivt ut over vårt forhold. Jeg følte han reiste fra meg når jeg var på det mest sårbare.

Det er først nå de siste årene hvor vi har begynt å få et godt forhold igjen (jeg nærmere meg 30).

forstår det veldig godt. Og vil tro at mine småsøsken vil forstå over tid når de også blir eldre.. Valg blir gjort. Valg vi ikke forstår eller har aaaaning om hvorfor skjer. Jeg har et veldig godt forhold til min far, og det har jo mine søsken også. Blir såklart et savn. Det blir jo som en flukt, føler jeg.

[ToveM]

Nå flyttet ikke far min til utlandet da, men han var sjømann i hele min oppvekst. I starten var han borte i 2 år, så ble det litt bedre etterhvert med 1 år og ned til 9mnd. Men det var jo ikke mye vi så han da jeg var liten. Feiret min første jul med far min da jeg var 12 år eller noe slikt. Har alltid hatt et godt forhold til far min, og ser jo idag at han alltid har involvert seg mye i de barnebarna som bor i nærheten. (Og mine og, når de har vært på besøk her.)Antagelig for å få ta litt igjen den småbarnstiden han mistet med meg og mine søsken.

[AnonymBruker]

Nå flyttet ikke far min til utlandet da, men han var sjømann i hele min oppvekst. I starten var han borte i 2 år, så ble det litt bedre etterhvert med 1 år og ned til 9mnd. Men det var jo ikke mye vi så han da jeg var liten. Feiret min første jul med far min da jeg var 12 år eller noe slikt. Har alltid hatt et godt forhold til far min, og ser jo idag at han alltid har involvert seg mye i de barnebarna som bor i nærheten. (Og mine og, når de har vært på besøk her.)Antagelig for å få ta litt igjen den småbarnstiden han mistet med meg og mine søsken.

Tusen takk for svar Ja, det kan jo alltids ende godt. Jeg håper bare at mine søsken ikke vil bli sinte eller noe når de vokser opp. Håper de forstår at det var ikke på grunn av dem.. Jeg er ei jente som er veldig opptatt av familie, noe som betyr masse for meg.

[Binta Ba]

Her skal faren til barnet mitt til Afrika i ca 6mnd uten oss, for å gå på skole. Kan bli noen mnd til også, det vet vi ikke før etter nærmere 5mnd..Og det kan fint hende at vi bestemmer oss for å flytte ned dit når barna våre er 18-19år, så fremt de bor for seg selv og ikke trenger oss på den måten lengere.

[Gjest Quake]

Min far flytter to timer unna når jeg var 15. Og vi så han maks en gang i året, noen ganger bare annenhvert år. Han "hadde ikke tid til besøk" han var for opptatt med den nye familien sin.

Så det er ikke avstanden det står på, men hvor villing han er til å besøke eller ha dere på besøk =)

[Binta Ba]

Min far flytter to timer unna når jeg var 15. Og vi så han maks en gang i året, noen ganger bare annenhvert år. Han "hadde ikke tid til besøk" han var for opptatt med den nye familien sin.

Så det er ikke avstanden det står på, men hvor villing han er til å besøke eller ha dere på besøk =)

Er litt sånn jeg også tenker.

Jeg kjenner til familier hvor faren bor to timer unna, og ser ungen(e) maks to timer i året, og andre familier hvor faren er i utlandet, og har de hos seg en-to ganger i året, minst tre uker av gangen.

[AnonymBruker]

Her er holdninger kjempeviktig, både hos far og barn. Far må skjønne barnas savn og ta ansvar for å holde god kontakt via msn, skype, telefon etc. Og komme hjem på besøk så ofte han kan, og barna på besøk til han så ofte som mulig. Hver femte uke høres veldig mye ut for en som bor i et annet land, så hvis han klarer å holde det så blir det jo hyppig samvær. Men vær forberedt på at både økonomi og praktiske ting kan gjøre at samværet blir sjeldnere enn det som er forespeilet. Ting blir ikke alltid slik som man tror.

Men dere barna, og særlig du som er eldst, kan selv være med på å gjøre dette til en lettere opplevelse ved å ha en positiv innstilling. Klart dere kommer til å savne pappaen deres, men det er ikke som om han blir borte for alltid heller. Hva som ligger til grunn for hans valg vet ikke jeg noe om, men man kan kanskje gå ut fra at han har tenkt nøye gjennom dette og funnet ut at dette er den beste løsningen totalt sett?

Det er mange barn (og voksne) her i landet som har foreldre som bor i et annet land. Det betyr ikke at oppveksten nødvendigvis blir fæl eller at de "mister" den forelderen som bor i utlandet. Det meste blir hva man gjør det til. Ser man det som "grusomt, skrekkelig, katastrofalt og horribelt dårlig gjort" av far så blir forholdet antakelig anstrengt. Men om man prøver å se det som "trist, men nødvendig, spennende og et nytt kapittel i familiens liv" så tror jeg forholdet mellom far og barn forblir godt.

[AnonymBruker]

Noen foreldre tar valg hvor hensyn til barn blir underordnet. Det er de selv som står en nærmest og som blir viktig i forhold til livet generelt.

Dersom dette er en far som har vært involvert i ungene sine og tatt ansvar så vil han nok følge opp dette etter at han flytter. Det er mange måter å ha kontakt på selv om det ikke er fysisk. Dersom far velger f.eks. å kun ha kontakt en gang pr. måned så er det et svik.