Ekstremt vanskelig forhold med barnas far

[Gjest Nenne Mae]

Jeg trenger sårt noen synspunkter og råd i forhold til samarbeid med mine barns far. Vi har et forferdelig kommunikasjonsproblem, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Vi har nettopp vært gjennom en rettsak om barna. Far fikk den daglige omsorgen i en tilnærmet 60/40 deling. Hovedgrunnen var at jeg ble sett på som psykisk syk. Jeg har levd i et over seks års langt psykisk mishandlende forhold med mannen, og har etter at jeg kom meg ut av forholdet gått i behandling for å lære meg at verden er annerledes enn da jeg levde sammen med han. Jeg trenger ikke lenger være så redd og på vakt hele tiden. Og jeg er ikke så verdiløs, stygg og jævlig, som han lærte meg opp til at jeg var.

Men i rettsaken ble dette sett negativt på for min del, og mine uttalelser om det som foregikk i forholdet, både mot meg og mot barna, ble sett på som noen overhysteriske uttalelser fra min side.

I rettssaken ble det også klart at sakkyndig anså far som den som mest la til rette for at jeg skulle ha god nok kontakt med barna og at han var den som var mest opptatt av å få til et godt samarbeide oss i mellom.

Nå er det litt over to måneder siden rettsaken var over. Barna mine er 5 år og 3,5 år. Etter rettsaken så har faren nå nektet meg å kunne følge med på barnas organiserte aktivitet med kor og allidrett fordi det ikke faller inn på mine dager. Han vil begrense min kontakt med barna, han vil nekte meg å ringe mer enn to ganger til dem i perioden de er hos han (de er fem dager hos meg og så ni dager hos ham), og han vil ikke at jeg skal sende god natt meldinger til dem, slik jeg nå gjør.

Barna mine er såpass små og det er min mening at når barna er så mye vekk fra den ene forelderen, så er det viktig at de får høre og vite at den forelderen fortsatt er der. Og jeg gjør det ved å skrive god natt til dem.

Dog han selv og sakkyndig mente at han la alle muligheter til rette for at barna skal ha god kontakt med meg hvis han fikk hovedomsorgen, og samtidig mente at det var han som var mest for et godt samarbeide, så vil han nå begrense barnas muligheter til kontakt med moren til et minimum. Er dette riktig? Er jeg helt gal som mener at dette er så feil og motsigende som det kan bli?

I tillegg blir jeg hele tiden kritisert av far økonomisk. Jeg har veldig dårlig råd. Etter at han fikk hovedomsorgen gav jeg umiddelbart beskjed til NAV om resultatet, slik at jeg ikke lenger fikk noe bidrag eller barnetrygd. (Vi hadde delt omsorg før.) Noe som gav meg ytterligere dårligere råd. Jeg gav også beskjed til bhg at de nå måtte sende hele regningen til far, -vi betalte halvparten før.

Nå som han har hovedomsorgen, så har han også det økonomiske ansvaret, -mener jeg. Jeg har ingen midler til å stille opp økonomisk. Og jeg blir kraftig kritisert og skjelt ut av han, fordi jeg nå sier at han må stå for utstyr barna trenger i bhg og slikt. Det barna trenger av klær og utstyr hos meg, det ordner jeg selvfølgelig selv. Men jeg blir kalt for en veldig dårlig mor, egoistisk og han kan ikke forstå at jeg har samvittighet til dette, og at det er barna jeg straffer i siste instans.

Er dette riktig????

Jeg mener at når han har hovedomsorgen, så har han også hovedansvaret for det økonomiske. HAN får støtte og HAN får hjelp. Det er hans ansvar. Jeg har samvær og skal konsentrere meg om gutta mine når jeg har dem. Han påpeker sterkt at jeg kun har samvær når han nekter meg å følge med på barnas organiserte aktivitet. Men kaller meg for dårlig mor, når det gjelder økonomi. Da har jeg tydeligvis ikke bare samvær lenger, men stiller på lik linje som han med det økonomiske ansvaret.

Og til sist nå. Om seks uker reiser jeg på utenlandsferie med barna mine. Jeg har bedt om pass fra far siden desember. Jeg har sagt at vi skal møte på politistasjonen sammen. Det vil han ikke. Han sier han kan ta med barna, og det er greit det. Men jeg sender ingen fullmakt og kopi av legitimasjon til han. Jeg har tidligere blitt overvåket så til de grader av han, at jeg sender ingenting til han. Så jeg sier at jeg skal sende fullmakt direkte til politistasjonen, -et forslag han faktisk kom med. Nå mener han at det er å sette han i dårlig lys og kaller det trakassering, hvis jeg sender fullmakt til politiet og ikke gir det direkte til han og skriver:

"Men enten sender du meg den fullmakten nå, uten å gå via politistasjonen, (Jeg er ikke interessert i å bli trakassert på denne måten) ellers blir det ikke noe pass i denne omgang!"

Hva pokker skal jeg gjøre?

Det med pass, jeg sender aldri noen som helst slike papirer til den mannen. Jeg mistet barna mine i retten fordi jeg ble helt knekt av hvordan han behandlet meg i forholdet. Jeg slet med elendig selvtillit og et forferdelig selvbilde, som jeg holder på å bygge opp. Jeg klarte ikke å komme meg ut på mange år, på grunn av trusler og psykisk mishandling. Nå nekter han å godkjenne pass til sine egne barn slik at de får dratt på feriereise med moren deres, bare fordi jeg nekter å sende papirer direkte til han? Og jeg har jobbet iherdig det siste halvannet året for å lære og tro på at jeg har mer rett i livet enn hva han vil påstå. Jeg sender IKKE kopi av pass direkte til den mannen.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Det går ut over barna mine, alt sammen. Hvis jeg ikke gjør som jeg får beskjed om fra han, så blir det vanskeligere for meg å få ha kontakt med guttene mine. På to måneder har han nektet meg å få delta på organisert aktivitet slik jeg gjorde før rettsaken, han vil begrense min kontakt med barna når de er hos han til et minimum, han vil nekte meg å skrive god natt til guttene mine og la dem få vite at mamma også tenker på dem, han kaller meg en dårlig mor, egoistisk og mener at jeg skader barna med å si at det faktisk er han som har det økonomiske ansvaret nå, og han prøver å ødelegge for at barna skal få pass, slik at det blir vanskeligheter når vi skal på ferie.

Hva skal jeg gjøre???? Er dette riktig av en forelder å gjøre? Er det noen steder jeg kan kontakte som faktisk kan HJELPE meg og barna mine? Eller er jeg overhysterisk og egoistisk og jævlig, slik faren til barna mine skal ha det til?

Jeg er så lei meg, for midt oppi alt dette, så har jeg to barn. To barn, som til tross for at faren har overbevist alle om at han er den som gjør mest for et godt samarbeide og som sier han vil legge mest mulig til rette for at gutta skal ha et så godt som mulig kontakt med meg, likevel får dårligere kontakt med mamma, og ikke helt klarer å forstå hvorfor mamma ikke lenger kan delta på de ting de gjør, slik jeg gjorde før.

Jeg er så fryktelig frustrert og lei meg.

[AnonymBruker]

Det beste rådet jeg kan gi deg er å få tak i en av de beste advokatene på dette området, har du en god advokat så ordner det meste seg.

[Gjest Gjest]

Far har nå hovedomsorgen, og skal dekke alle barnas vanlige utgifter, som barnehage og klær og utstyr. Far skal sende med nødvendig klær og utstyr til samvær hos deg (men det er det nok ikke lurt for deg å satse på). Han kan forsøke å søke NAV om støtte hvis han har lav inntekt, til barnetilsyn, botilskudd mm. Via NAV skal det beregnes om du har høy nok inntekt til å betale noe i barnebidrag.

Ang. hvor mye kontakt det skal være med samværsforelder utenom samværstid, må man kjenne saken deres bedre for å ha en mening. F.eks vite om barna roer seg når de får telefoner og meldinger, eller om de reagerer med savn eller å ha vondt av mamma som er alene etterpå og derfor blir mer opprørte av det. Jeg synes ikke at to telefoner gjennom 9 dager er så lite, egentlig. De var vel før borte en uke av gangen, hvor mye ringte dere dem hos den andre forelderen da?

Du kan kalle inn til megling ved Familievernkontoret i kommunen selv om du ikke har hovedomsorg. De kan hjelpe ved å orientere far om de reglene som gjelder, f.eks om det økonomiske ansvaret far har påtatt seg.

[liv]

Til infoså hjelper det ikke med en fullmakt du skriver, det må være på en type fra politiet/passkontoret så du må ned dit samme hva. Den kan du levere før eller etter de søker om pass.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med http://www.nordhelle.no/

Hun er en av Norges spesialister på slikt og særlig når en av foreldrene manipulerer og holder på slik.

[AnonymBruker]

Han høres ikke god ut nei!

Men skjønner ikke helt vits med å sende meldinger til så små barn? De greier jo ikke å lese den:s

[Sulosi]

Jeg regner med dere har delt foreldrerett. Da kan du få pass uten skriftlig samtykke fra far. Det fikk min eks når han kjøpte pass. Han hadde med bekreftelse fra meg men fikk beskjed at det ikke var nødvendig da politiet kan se på data at retten er delt. Ellers, trist situasjon ts. Hev deg over mannen og la alt det negative gå rett gjennom. Når han ser at du ikke lar deg berøre slipper han taket.

Klem fra Sulosi.

[Gjest regine]

Du må ha en god advokat her - som også flere andre har påpekt. En anke ville kanskje vært på sin plass, men det er muligens forsent? Hvis faren er som du sier så høres det direkte skummelt ut at ungene skal være hos han såpass mye.

Så tror jeg du må velge dine kamper med omhu.

Ellers er det helt klart FAR og FAR alene som har økonomisk ansvar for ungene, når han har hovedomsorgen. DU skal verken betale barnehage eller annet, kun bidrag. Når du betaler bidrag har du gjort ditt - da selvsagt i tillegg til at du holder ungene med mat etc når de er hos deg. Lag deg en standardreplikk: Du har hovedomsorgen og derfor også det økonomiske ansvaret for ungene.

IKKE la deg manipulere til å få dårlig samvittighet - det er det ingen grunn til.

Fritidsaktiviteter: far kan IKKE nekte deg å delta på barnas fritidsaktiviteter, selv om det er på hans dager. Det er bare å møte opp. Det må jo selvsagt vurderes ifht om far lager bråk der og da - men han kan altså ikke nekte dette.

Ringing: hold deg til de to gangene du "får lov" til å ringe - ungene skjønner nok at mamma er der uansett. Jeg ville faktisk ikke tatt en kamp på dette, men "spart" det til andre ting.

Pass: snakk med politiet og forklar situasjonen. De kan i verste fall utstede nødpass og ellers kan de henvende seg til far for å få fullmakt fra han. Den ene forelder skal ikke kunne trenere pass for den andre bare for å være jævlig når det er snakk om ferieturer.

Og så har jeg full sympati med deg, din sak viser igjen hvor rottent systemet kan være. Jeg vet om flere som har opplevd det samme, og jeg syns det er hårreisende hvordan sakkyndige og dommere skalter og valter med barns liv.

Og du: det er MANNEN som er en stor dritt - ikke du!

[liv]

Jeg regner med dere har delt foreldrerett. Da kan du få pass uten skriftlig samtykke fra far. Det fikk min eks når han kjøpte pass. Han hadde med bekreftelse fra meg men fikk beskjed at det ikke var nødvendig da politiet kan se på data at retten er delt.

Mulig det var en stund siden du fikk ordnet pass men da jeg skulle ha pass til guttungen i desember 2011 måtte vi ha fullmakt fra far og fullmakten måtte bekreftes ved at far skrev under den og leverte den på en politistasjon eller passkontor så ble den fakset til rett kontor.

Det står også i loven at om det er delt foreldrerett skal begge foreldre godkjenne pass, ellers får en bare pass for en reise - nødpass.

[Gjest Marmot]

Sørg for at all kommunikasjon er skriftlig, og ta vare på alt! Ta det via epost og skriv ut og ta vare på hver eneste en. Skaff deg en god advokat!

[AnonymBruker]

Hvis du søker pass uten fars fullmakt vil far få brev fra passkontoret om at han innen et par uker må reise sak for domstolen hvis han mener det er grunn til at du ikke kan ta med barna til utlandet. Det er svært vanskelig for han å vinne en slik sak.

Du burde søke om pass så raskt som mulig, for hvis han velger å reise saken for domstolen kan det ta lang tid å få pass.

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om en advokat kan hjelpe deg, med mindre du ønsker å gå til sak for å få tilbake omsorgen for barna.

For å få hjelp til å forbedre samarbeidet kan du prøve å få han med på familievernkontoret.

Hvis du vil vite mer om hvilke utgifter som skal dekkes av den som har den daglige omsorgen kan du kontakte NAV, evt lese på deres sider på nett

Ut fra slik du beskriver han kan det virke som han har psykopatiske trekk. Epitel jobber med ofre i slike saker. De arrangerer kurs og samtaler. http://www.epitel.info/index.php

[Gjest Annaires]

Uff. Så forferdelig du må ha det.

Nå er hvertfall du ute av denne mannens klør. Nå kan du gjøre deg sterk, så du kan kjempe for barna dine.

[AnonymBruker]

Barneloven § 41. Utanlandsferd med barnet.

Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise til utlandet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykke til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#41

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med http://www.nordhelle.no/

Hun er en av Norges spesialister på slikt og særlig når en av foreldrene manipulerer og holder på slik.

Hun har skrevet en bok som heter Manipulasjon. Jeg har lest den selv og kjente meg godt igjen i det hun skriver om. Anbefales!

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3784453

[xinnia]

Lag deg en dagbok, hvor du skriver ned det som skjer mellom dere. Prøv så godt det lar seg gjøre å få alle beskjeder via sms eller mail, ta vare på disse også.

Prøv nå i en periode å ikke lag konflikter med far, men hold deg til avtalen som ble laget i rettsaken.

Har far hovedomsorg og får alle bidragene, skal HAN betale for alle utgifter til barna.

Få tak i en dyktig advokat- bruk tiden til å komme deg på bena både psykisk og fysisk.slik at du er sterk og kan ta over omsorgen til barna ved neste rettsak!!

Ønsker deg masse lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg trenger sårt noen synspunkter og råd i forhold til samarbeid med mine barns far. Vi har et forferdelig kommunikasjonsproblem, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Vi har nettopp vært gjennom en rettsak om barna. Far fikk den daglige omsorgen i en tilnærmet 60/40 deling. Hovedgrunnen var at jeg ble sett på som psykisk syk. Jeg har levd i et over seks års langt psykisk mishandlende forhold med mannen, og har etter at jeg kom meg ut av forholdet gått i behandling for å lære meg at verden er annerledes enn da jeg levde sammen med han. Jeg trenger ikke lenger være så redd og på vakt hele tiden. Og jeg er ikke så verdiløs, stygg og jævlig, som han lærte meg opp til at jeg var.

Men i rettsaken ble dette sett negativt på for min del, og mine uttalelser om det som foregikk i forholdet, både mot meg og mot barna, ble sett på som noen overhysteriske uttalelser fra min side.

I rettssaken ble det også klart at sakkyndig anså far som den som mest la til rette for at jeg skulle ha god nok kontakt med barna og at han var den som var mest opptatt av å få til et godt samarbeide oss i mellom.

Nå er det litt over to måneder siden rettsaken var over. Barna mine er 5 år og 3,5 år. Etter rettsaken så har faren nå nektet meg å kunne følge med på barnas organiserte aktivitet med kor og allidrett fordi det ikke faller inn på mine dager. Han vil begrense min kontakt med barna, han vil nekte meg å ringe mer enn to ganger til dem i perioden de er hos han (de er fem dager hos meg og så ni dager hos ham), og han vil ikke at jeg skal sende god natt meldinger til dem, slik jeg nå gjør.

Barna mine er såpass små og det er min mening at når barna er så mye vekk fra den ene forelderen, så er det viktig at de får høre og vite at den forelderen fortsatt er der. Og jeg gjør det ved å skrive god natt til dem.

Dog han selv og sakkyndig mente at han la alle muligheter til rette for at barna skal ha god kontakt med meg hvis han fikk hovedomsorgen, og samtidig mente at det var han som var mest for et godt samarbeide, så vil han nå begrense barnas muligheter til kontakt med moren til et minimum. Er dette riktig? Er jeg helt gal som mener at dette er så feil og motsigende som det kan bli?

I tillegg blir jeg hele tiden kritisert av far økonomisk. Jeg har veldig dårlig råd. Etter at han fikk hovedomsorgen gav jeg umiddelbart beskjed til NAV om resultatet, slik at jeg ikke lenger fikk noe bidrag eller barnetrygd. (Vi hadde delt omsorg før.) Noe som gav meg ytterligere dårligere råd. Jeg gav også beskjed til bhg at de nå måtte sende hele regningen til far, -vi betalte halvparten før.

Nå som han har hovedomsorgen, så har han også det økonomiske ansvaret, -mener jeg. Jeg har ingen midler til å stille opp økonomisk. Og jeg blir kraftig kritisert og skjelt ut av han, fordi jeg nå sier at han må stå for utstyr barna trenger i bhg og slikt. Det barna trenger av klær og utstyr hos meg, det ordner jeg selvfølgelig selv. Men jeg blir kalt for en veldig dårlig mor, egoistisk og han kan ikke forstå at jeg har samvittighet til dette, og at det er barna jeg straffer i siste instans.

Er dette riktig????

Jeg mener at når han har hovedomsorgen, så har han også hovedansvaret for det økonomiske. HAN får støtte og HAN får hjelp. Det er hans ansvar. Jeg har samvær og skal konsentrere meg om gutta mine når jeg har dem. Han påpeker sterkt at jeg kun har samvær når han nekter meg å følge med på barnas organiserte aktivitet. Men kaller meg for dårlig mor, når det gjelder økonomi. Da har jeg tydeligvis ikke bare samvær lenger, men stiller på lik linje som han med det økonomiske ansvaret.

Og til sist nå. Om seks uker reiser jeg på utenlandsferie med barna mine. Jeg har bedt om pass fra far siden desember. Jeg har sagt at vi skal møte på politistasjonen sammen. Det vil han ikke. Han sier han kan ta med barna, og det er greit det. Men jeg sender ingen fullmakt og kopi av legitimasjon til han. Jeg har tidligere blitt overvåket så til de grader av han, at jeg sender ingenting til han. Så jeg sier at jeg skal sende fullmakt direkte til politistasjonen, -et forslag han faktisk kom med. Nå mener han at det er å sette han i dårlig lys og kaller det trakassering, hvis jeg sender fullmakt til politiet og ikke gir det direkte til han og skriver:

"Men enten sender du meg den fullmakten nå, uten å gå via politistasjonen, (Jeg er ikke interessert i å bli trakassert på denne måten) ellers blir det ikke noe pass i denne omgang!"

Hva pokker skal jeg gjøre?

Det med pass, jeg sender aldri noen som helst slike papirer til den mannen. Jeg mistet barna mine i retten fordi jeg ble helt knekt av hvordan han behandlet meg i forholdet. Jeg slet med elendig selvtillit og et forferdelig selvbilde, som jeg holder på å bygge opp. Jeg klarte ikke å komme meg ut på mange år, på grunn av trusler og psykisk mishandling. Nå nekter han å godkjenne pass til sine egne barn slik at de får dratt på feriereise med moren deres, bare fordi jeg nekter å sende papirer direkte til han? Og jeg har jobbet iherdig det siste halvannet året for å lære og tro på at jeg har mer rett i livet enn hva han vil påstå. Jeg sender IKKE kopi av pass direkte til den mannen.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Det går ut over barna mine, alt sammen. Hvis jeg ikke gjør som jeg får beskjed om fra han, så blir det vanskeligere for meg å få ha kontakt med guttene mine. På to måneder har han nektet meg å få delta på organisert aktivitet slik jeg gjorde før rettsaken, han vil begrense min kontakt med barna når de er hos han til et minimum, han vil nekte meg å skrive god natt til guttene mine og la dem få vite at mamma også tenker på dem, han kaller meg en dårlig mor, egoistisk og mener at jeg skader barna med å si at det faktisk er han som har det økonomiske ansvaret nå, og han prøver å ødelegge for at barna skal få pass, slik at det blir vanskeligheter når vi skal på ferie.

Hva skal jeg gjøre???? Er dette riktig av en forelder å gjøre? Er det noen steder jeg kan kontakte som faktisk kan HJELPE meg og barna mine? Eller er jeg overhysterisk og egoistisk og jævlig, slik faren til barna mine skal ha det til?

Jeg er så lei meg, for midt oppi alt dette, så har jeg to barn. To barn, som til tross for at faren har overbevist alle om at han er den som gjør mest for et godt samarbeide og som sier han vil legge mest mulig til rette for at gutta skal ha et så godt som mulig kontakt med meg, likevel får dårligere kontakt med mamma, og ikke helt klarer å forstå hvorfor mamma ikke lenger kan delta på de ting de gjør, slik jeg gjorde før.

Jeg er så fryktelig frustrert og lei meg.

Hei.

Du har det ikke lett TS.til din trøst kan jeg si velkommen som samværsforlelder.

Dette er ikke noen trøst ¨åå si til deg som alle vet. Håper det blir bedre mellom deg og bostedsforleder. Det er nå en gang slik at bostedsforelder har makta opp mo barna uansett hva du sier.

Jeg har flere ganger argumentert om at det ikke skal være slik her på KG. men blitt slaktet for mine meninger av dine medsøstre. Det er undrlig hvor mye støtte du får fordi du er kvinne. Ser ikke kvinner saken kjønnsnøytralt? Nei det gjør de ikke, det finnes det masser av beviser på.

Mange samværsfedre har det slik som deg, de er et stort antall over hele landet. De blir trenert av bostedsmor. Din historie er lite hyggelig men har sett det mange ganger. Mannen får problmer ved samlivsbruddet og han taper i retten pga.dette. Nå var det du som hadde problemer. Årsaken er ikke til problemet er ikke relevant. Retten skal ta stilling til barnets beste og dømme slik som er best for barnet.Det å ta opp igjen saken er vanskelig da barna har fått et bosted/hjem og det teller vesentlig ved ny sak om ikke bostedsforelder ikke er skikket. De skal dømme det beste for barn selv om din x skulle vært dømt for mishandling psykisk mot deg. Dette er vanskelig å bevise og vil vel aldri bli bevist slik som i hundrevis av saker der mor psykisk har mishandlet menn før har sprukket og fiket til henne. Da har jo hun vunnet denne kampen og det hele kan bevises. Når du forteller slik kan det virke som denne mannen har skjønt det negative spillet.

Synes din historie er trist,håper det bedrer seg for deg.

Bostedsforelder skal sørge for at det barnet trenger til samværet skal være med bortsett fra møbler (seng) som barnet trenger. Ski,sykkel ytterklær ovs.skla helt klart være med. Oppyller bostedsforelder ikke dette bør du gi beskjed til han. Endres ikke dette kan du få en advokst til å sende brev og forklare regelverket. Familievernkontor kan også være til hjelp.

Håper du får på plass pass slik dere får reist på ferie. Det er faktisk slik du må ha hjelpe juridisk fra advokat om far ikke vil barna skal få pass. I værste fall en rettsak må du ut i for å få pass til de. Slik er det å være samværsforelder.

Håper andre kvinner her på KG.kan se hvor vanskelig det er å være samværsforelder noen ganger.

[Gjest Gjest]

Hei.

Du har det ikke lett TS.til din trøst kan jeg si velkommen som samværsforlelder.

Dette er ikke noen trøst ¨åå si til deg som alle vet. Håper det blir bedre mellom deg og bostedsforleder. Det er nå en gang slik at bostedsforelder har makta opp mo barna uansett hva du sier.

Jeg har flere ganger argumentert om at det ikke skal være slik her på KG. men blitt slaktet for mine meninger av dine medsøstre. Det er undrlig hvor mye støtte du får fordi du er kvinne. Ser ikke kvinner saken kjønnsnøytralt? Nei det gjør de ikke, det finnes det masser av beviser på.

Mange samværsfedre har det slik som deg, de er et stort antall over hele landet. De blir trenert av bostedsmor. Din historie er lite hyggelig men har sett det mange ganger. Mannen får problmer ved samlivsbruddet og han taper i retten pga.dette. Nå var det du som hadde problemer. Årsaken er ikke til problemet er ikke relevant. Retten skal ta stilling til barnets beste og dømme slik som er best for barnet.Det å ta opp igjen saken er vanskelig da barna har fått et bosted/hjem og det teller vesentlig ved ny sak om ikke bostedsforelder ikke er skikket. De skal dømme det beste for barn selv om din x skulle vært dømt for mishandling psykisk mot deg. Dette er vanskelig å bevise og vil vel aldri bli bevist slik som i hundrevis av saker der mor psykisk har mishandlet menn før har sprukket og fiket til henne. Da har jo hun vunnet denne kampen og det hele kan bevises. Når du forteller slik kan det virke som denne mannen har skjønt det negative spillet.

Synes din historie er trist,håper det bedrer seg for deg.

Bostedsforelder skal sørge for at det barnet trenger til samværet skal være med bortsett fra møbler (seng) som barnet trenger. Ski,sykkel ytterklær ovs.skla helt klart være med. Oppyller bostedsforelder ikke dette bør du gi beskjed til han. Endres ikke dette kan du få en advokst til å sende brev og forklare regelverket. Familievernkontor kan også være til hjelp.

Håper du får på plass pass slik dere får reist på ferie. Det er faktisk slik du må ha hjelpe juridisk fra advokat om far ikke vil barna skal få pass. I værste fall en rettsak må du ut i for å få pass til de. Slik er det å være samværsforelder.

Håper andre kvinner her på KG.kan se hvor vanskelig det er å være samværsforelder noen ganger.

Vil legge til litt mer.

Den som er bostedsforelder skal betale sfo barnehage. Samværsforelder får sin andel av barnepass gjennom barnebidrag. Får bostedsforelder støtte til barnepass bli det mindre å betale for barnepass for deg som samværsforelder.

Merkelig nok er bostedsforelders inntekt grunnlag for en samværsforelder som har liten inntekt. Dvs.er det forskjell på hvor stor andel barnepass en betaler når det støtte til barnepass. Betaler en barnepassbidrag til en som mottar støtte for dette er andel mindre enn om Bm ikke mottar støtte.

Dette kan du få regnet ut av NAV mot ca.900 kr for hver av foreldre.

[Gjest EasyRider]

Hvis du har så dårlig råd, hvorfor vil du på utenlandsferie da? Jeg ble skilt i 2005 og har ennå ikke hatt råd til å dra utenlands med mine barn. Da har jeg en grei lønn og 50% samvære, skatteklasse 2 osv.

Hvis du absolutt må dra og vil ha pass så går du til politiet og ber om råd. De har mange slike saker. De hjelper deg.

Jegdynesdet er synd du ikke har fått 50%. det er best for alle parter inkludert barna.

Jeg er litt sliten så jeg orket ikke lese alt du skrev. Jeg er tilhenger av 50% og din eks taper lite på det. Bitterheten i en skilsmisse er så vond at bare de som har opplevd det kan forstå. Jeg føler meg deg uansett.

Prøv å se om dine venninner og venner og familie kan hjelpe deg. Står du alene og har begrenset med ressurser så aksepter situasjonen.

40/60% er et tveegget sverd. Jeg har av og til ønsket at eg hadde 40%. det er tungt med barn, hus, pendling, krevende jobb OG konflikter. Benytt muligheten til å ta bedre vare på deg selv.

Vurder å droppe rettssk. Bruk den nyvunnene fritiden din på å dpise riktig, sove, trene, gode opplevelser mm. Dra til syden alene. Det er billigere og barna skjønner ikke hvor mye slike reiser koster for en familie.

Les diktet Amor Fati av Andre Bjerke. Mange ganger. Til du forstår alt det gode du har i livet ditt: http://www.home.no/erisikere/tekstar/amor_fati.htm

[Gjest EasyRider]

Og jeg må legge til at hvis du får 40% til å fungere så er det gode muligheter for 50% lngre frem. Sett det som mål og jobb for det. Ikke i rettsslen nå men ved å vise at retten tar feil. Hev hodet og vis dem!