Summerhill school i England

[Gjest Sonja.]

Jeg leste en artikkel i dagbladet i dag om en skole i England kalt "Summerhill". På denne skolen er det ingen oppmøteplikt og ingen prøver med mindre du ønsker det selv. Skolehverdagen blir slik du ønsker det selv, og skolen legger det opp slik at du kan velge fra dag til dag hva du ønsker å få ut av dagen. Summerhill er en privat skole som ble grunnlagt i 1921, og her et et utdrag fra hvordan rektor anser hvordan en skole skal være: «Mesteparten av skolearbeidet unge folk utfører er bortkastet tid, energi og tålmodighet. Det frarøver ungdommen retten til å leke, leke og leke, og legger vekten av gamle hoder på unge skuldrer.»

Så hva synes dere? Kunne en slik skole fungert i praktisk i Norge? Og trenger vi et friere skolesystem i Norge som fokuserer mer på enkeltmennesket?

Her er link til artikkelen om skolen som jeg anbefaler alle å lese: http://www.dagbladet.no/2012/04/17/magasinet/skole/summerhill/pedagogikk/21154980/

Kjør debatt!

[Porcelain]

Uten å vite altfor mye om det offentlige skolesystemet i England, har jeg inntrykk av at det er forskjeller mellom norsk og engelsk offentlig skole. Det vi kanskje først og fremst mangler i Norge er elevens ansvar.

[AnonymBruker]

Det er ganske stor forskjell mellom offentlig og privat skole i England.

[Gjest Survival]

Det er ganske stor forskjell mellom offentlig og privat skole i England.

Dette tror jeg også. Jeg har nemlig inntrykk av at de offentlige skolene har veldig høye krav til eleven. At eleven er presis, møter hver eneste dag til riktig tidspunkt, er pliktoppfyllende generelt og har gode manerer. Generelt har jeg inntrykk av at det er strengere på offentlige skoler i England enn i Norge.

Det er mye feil med skolesystemet i Norge.

[AnonymBruker]

Det høres flott ut med den skolen i England, og jeg tror nok den vil passe fint for enkelte elever. Men for de fleste vil den nok være for fri. Barn som er skolelei (noen barn liker aldri skolen) vil nok ha en svært høy terskel for å møte frivillig opp på skolen ofte nok til å lære noe som helst. Hvis dette hadde blitt gjort i stort omfang ville jeg vært svært bekymret for barnas fremtid. Og det er jo et stort ansvar å legge på barnas skuldre det å la dem selv velge om de vil på skolen.

Og overgangen til "det virkelige liv" blir nok stor om man i alle år har vært vant til å bestemme selv hva man skal gjøre hver dag. Jeg tror vi legger grunnlaget for gode rutiner og vaner i barndommen, både når det gjelder skole (arbeid som voksne), husarbeid, matvaner osv. Det er jo en kjent sak at det er mye vanskeligere å leve sunt som voksen om man er vokst opp på junkfood og godis enn om man har spist sunt hele oppveksten. På samme måte tenker jeg det blir med skole/jobb også.

Når det er sagt så er jeg enig i mye av det barn lærer på skolen er bortkastet tid, og man kan nok bruke tida til langt mer nyttige ting. Jeg synes alle fagene vi har i dag er nyttige, for det er viktig at barna får en allmenn grunnutdanning både for å ha et noenlunde greit kunnskapsnivå i generelle sammenhenger og for å ha grunnlag for valgfrihet når de skal gå videre på skole. Men en endring i måten man lærer på hadde helt klart vært på sin plass. Aller først må man imidlertid løse problemene med manglende disiplin i norsk skole. Det nytter lite å bruke kreative undervisningsmetoder dersom halvparten av elevene henger i gardinene underveis.