Dere som har hatt MA /SA

[AnonymBruker]

Hvor (u)vanlig er det egentlig å miste i MA i uke 8/9/10 etc når man er 23 år, og tilsynelatende frisk?

Jeg har så lyst til å være tøff nok til å prøve igjen, men er redd jeg stryker med hvis jeg blør så mye som en dråpe under neste svangerskap.......

Dere andre som har hatt MA eller SA, kan dere være så snille å komme med noen råd og litt hjelp? jeg trenger dere sårt!!

Hvordan "overlevde" dere neste svangerskap? Hva gjorde dere som fikk blødning underveis i neste svangerksap? Løp dere ned legesenteret? -sykehuset?

Hvordan holdt dere ut 9 mndr i med redsel?

[AnonymBruker]

jeg hadde sa i slutten av uke 11 som endte med at jeg måtte ta en ma pga alt ville ikke ut. Jeg var helt frisk og fin så det er jo normalt. Det som er årsaken som oftest er at det er noe galt med fosterer inne i magen og ikke noe med deg som person. Med mindre man er resus minus som da kan føre til gjentatte aborter. Jeg skal prøve igjen til høsten 2013 men tanken er i bakhodet på at det kan skje igjen.

Sliter fortsatt litt psykis pga jeg mistet, og det er værst når termindatoen kommer å jeg tenker om fosteret var en gutt eller jente som skulle vært 2 år. Mistet i 09 og hadde termin mars 2010.

[Gjest Modig mor]

Jeg var 26 år og helt frisk da jeg var gravid for første gang og mistet i en MA (oppdaget da jeg var 11 uker og 2 dager). Jeg ble gravid igjen etter omtrent seks uker (hadde én mens mellom), og det neste svangerskapet var veldig vanskelig følelsesmessig. Men jeg fikk god hjelp av psykolog, og etter hvert koste jeg meg med graviditeten, knyttet meg til barnet i magen og gledet meg til å ha det i armene mine. Jeg fikk også tett oppfølging på sykehuset, med ultralyd i uke 6, 8, 9 (på grunn av en blødning - og ja, jeg trodde jeg kom til å dø da jeg så blod ...), 10 og 12. Etter den siste ultralyden valgte vi å vente på ordinær ultralyd, det var ganske stressende med alle de undersøkelsene. Alt gikk bra, og jeg fikk to barn til etterpå uten problemer. Det er aller vanligst at det går bra, prøv å huske det. (Jeg vet det ikke er lett. Sender deg en stor klem!)

Endret 16. april 2012 av Modig mor

[håpefullprøver]

Huff, jeg tenker mye på akkurat det samme som deg. Jeg mistet i uke 11 og er også 23 år. Eneste jeg prøver å tenke på er det at jeg har en god lege og at jeg skal sørge for å få skikkelig oppfølging neste gang. Har egentlig innstilt meg på at jeg kan risikere å miste igjen, men jeg håper på det beste. Tror det egentlig er det beste jeg får til, å håpe på det beste

[AnonymBruker]

Huff, jeg tenker mye på akkurat det samme som deg. Jeg mistet i uke 11 og er også 23 år. Eneste jeg prøver å tenke på er det at jeg har en god lege og at jeg skal sørge for å få skikkelig oppfølging neste gang. Har egentlig innstilt meg på at jeg kan risikere å miste igjen, men jeg håper på det beste. Tror det egentlig er det beste jeg får til, å håpe på det beste

Takk for svar, godt å ikke være alene....Selvom jeg ikke unner noen denne usikkerheten. Hva slags oppfølging vil legen din gi deg? har du tatt blodprøver etc etter du mistet for å se at du er frisk og har alt av vitaminer?

Lykke til videre. Har du prøvd lenge etter du mistet? Ble du raskt gravid sist?

[AnonymBruker]

Jeg var 26 år og helt frisk da jeg var gravid for første gang og mistet i en MA (oppdaget da jeg var 11 uker og 2 dager). Jeg ble gravid igjen etter omtrent seks uker (hadde én mens mellom), og det neste svangerskapet var veldig vanskelig følelsesmessig. Men jeg fikk god hjelp av psykolog, og etter hvert koste jeg meg med graviditeten, knyttet meg til barnet i magen og gledet meg til å ha det i armene mine. Jeg fikk også tett oppfølging på sykehuset, med ultralyd i uke 6, 8, 9 (på grunn av en blødning - og ja, jeg trodde jeg kom til å dø da jeg så blod ...), 10 og 12. Etter den siste ultralyden valgte vi å vente på ordinær ultralyd, det var ganske stressende med alle de undersøkelsene. Alt gikk bra, og jeg fikk to barn til etterpå uten problemer. Det er aller vanligst at det går bra, prøv å huske det. (Jeg vet det ikke er lett. Sender deg en stor klem!)

Trist å lese,kjære deg.. Har du opplevd å blø i senere svangerskap? Eller andre komlikasjoner? Ønsker deg lykke til videre og alt godt.

[Strix]

Veldig teoretisk sett så ender cirka 25% av alle graviditeter i en SA eller MA. Dette er rett og slett fordi det er noe feil og egget/fosteret utvikler seg ikke skikkelig. Det er nok dessverre "vanlig" for noen å gå gjennom en SA(MA), vanligere enn man kanskje tror. Ikke alle snakker om dette, men fler enn man tror har vært gjennom det. Noen har jo vært gjennom flere, men det er heldigvis et mindretall av oss som må oppleve det.

Dette er på ingen måte noen trøst tenker jeg, men sannsynligheten for at det skal gå bedre i neste svangerskap er stor! Dersom du ikke har brukt årevis på å bli gravid heller, så ville jeg gjort mitt beste for å tenke positive tanker og ta ting som de kommer.

Lykke til!

[AnonymBruker]

jeg hadde sa i slutten av uke 11 som endte med at jeg måtte ta en ma pga alt ville ikke ut. Jeg var helt frisk og fin så det er jo normalt. Det som er årsaken som oftest er at det er noe galt med fosterer inne i magen og ikke noe med deg som person. Med mindre man er resus minus som da kan føre til gjentatte aborter. Jeg skal prøve igjen til høsten 2013 men tanken er i bakhodet på at det kan skje igjen.

Sliter fortsatt litt psykis pga jeg mistet, og det er værst når termindatoen kommer å jeg tenker om fosteret var en gutt eller jente som skulle vært 2 år. Mistet i 09 og hadde termin mars 2010.

Trist at du mistet du også

Er det psykiske grunner til at du ønsker å vente så lenge med å prøve igjen? Lykke til videre!

[AnonymBruker]

Veldig teoretisk sett så ender cirka 25% av alle graviditeter i en SA eller MA. Dette er rett og slett fordi det er noe feil og egget/fosteret utvikler seg ikke skikkelig. Det er nok dessverre "vanlig" for noen å gå gjennom en SA(MA), vanligere enn man kanskje tror. Ikke alle snakker om dette, men fler enn man tror har vært gjennom det. Noen har jo vært gjennom flere, men det er heldigvis et mindretall av oss som må oppleve det.

Dette er på ingen måte noen trøst tenker jeg, men sannsynligheten for at det skal gå bedre i neste svangerskap er stor! Dersom du ikke har brukt årevis på å bli gravid heller, så ville jeg gjort mitt beste for å tenke positive tanker og ta ting som de kommer.

Lykke til!

Takk for lykkeønsker:) jeg ble gravid på første forsøk...etter mange ård p-pille bruk, så da er jeg kanskje temmelig fruktbar? Håper det...mitt høyeste ønske på jord er å få bli mamma,og at alt skal gå bra med babyen og meg! Vaskelig å være så engstelig for å miste på nytt..... Jeg kan vel ikke akkurat ringe 113 og storme sykehuset om jeg begynner å blø :(

[håpefullprøver]

Takk for svar, godt å ikke være alene....Selvom jeg ikke unner noen denne usikkerheten. Hva slags oppfølging vil legen din gi deg? har du tatt blodprøver etc etter du mistet for å se at du er frisk og har alt av vitaminer?

Lykke til videre. Har du prøvd lenge etter du mistet? Ble du raskt gravid sist?

Blodprøvene mine er helt som de skal være, heldigvis! Har også tatt innvendig ultralyd hos spesialist for å sjekke at alt står bra til, og det gjør det! Legen min har ultralydapparat, så han kommer nok til å ta meg inn noen ganger for å sjekke at alt er som det skal, på min oppfordring! :gjeiper: Jeg kommer også til å ta blodprøver hver uke for å sjekke at Hcg-nivået stiger!

Tusen takk for det! Er første PP nå siden jeg mistet. Jeg blødde uendelig lenge, så har ikke hatt eggløsning før nå. Mistet i januar. Sist ble jeg gravid etter bare 3 prøveperioder!

Masse lykke til videre til deg også!