Godt med litt pusterom

[Gjest Kajsa-krabat]

:gjeiper:

Endret 22. juni 2009 av Kajsa-krabat

[Birgitte]

Kjære deg!

Jeg tror ikke du bør dyrke denne nye selvtilliten din altfor mye. Min egen erfaring tilsier at det er første skritt på veien mot et brudd. Du trodde du var avhengig av han, sier du. Men det tror jeg ikke at du egentlig trodde, du har bare ikke tenkt tanken at du skulle leve uten han. Da kan du like gjerne kalle det avhengig. Det er en kjensgjerning at skal man leve i et noenlunde stbilt og harmonisk forhold, så bør man stole såpass mye på hverandre at man lar seg selv bli avhengig. Misforstå meg rett! Hvis man har en for stor tillit til at man godt kan klare seg selv, så blir det gjerne forlokkende.

Jeg har levd i et forhold som var helt uutholdelig. Jeg vet i dag - det er flere år siden jeg brøt ut - at jeg ikke en gang i de beste periodene vågde å stole på at dette skulle vare. Jeg visste, og måtte vite at jeg til enhver tid kunne klare meg selv. Jeg måtte vite at jeg hadde penger, at jeg var selvstendig, at jeg kunne pakke skken når som helst. Den vissheten er skummel!!

Nå er jeg i et forhold hvor jeg har det veldig fint. Jeg vet jo innerst inne at jeg kan klare meg selv. Men jeg vet også at jeg klarer meg bedre med mannen min, og da kan jeg gjerne si at jeg er avhengig.

Å være i et intimt forhold er jo nettopp å gi litt slipp på seg selv. Man må tørre å bli avhengig. Det er jo alltid risikabelt å bli veldig glad i et annet menneske, for man kan risikere å miste det. Men man må tørre. Man må våge. Man har mye å vinne på å elske et annet menneske!