Vil gå ned 40-60kg, trenger gode råd..

[AnonymBruker]

Jeg er 170høy og veier nesten 140kg! Har veldig lyst å gå ned ca 40-60kg, men klarer ikke å sparke meg selv ut døra. Har ingen å trene sammen med, og jeg sliter med angst. Jeg har tenkt tanken på slankeoperasjon, men har igrunn lyst å klare dette selv da. Det ender bare med at jeg setter meg i sofan, trøstespiser og tenker hva er vitsen? Jeg vil jo aldri i verden klare det, og ingen gutter er intresserte i meg uansett. (Har vært singel i snart 5år) Selvtillitten min er under bånn om det er mulig, og de negative tankene dominerer i hodet mitt. Hver gang jeg ser meg selv i speilet har jeg lyst å spy, jeg blir kvalm, jeg begynner å gråte og skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er til. Har en livslang historie hvor jeg har slitt veldig psykisk, og mye har skjedd i barndom. Noe som gjør at jeg sliter ekstra den dag i dag. Klarer ikke holde tårene tilbake når jeg skriver dette, jeg føler meg utrolig teit. Men tar sjangs på at det kanskje er noen her som kanskje vet hvordan dette er.

Noen gode råd om hvordan jeg kan begynne?

[Måndagsbarn]

Hei kjære deg!

Fatt mot, du er ikke alene - men du kan nå målene dine! Først og fremst bør du jobbe med selvtilliten din. Om du ikke tror du greier dette, hvordan skal det gå? Sett deg små mål, museskritt hver dag er det som gjelder. Jeg har skrevet dette før i en annen tråd; hvert måltid er en NY sjanse. Har du forspilt en sjanse idag, har du flere! Du trenger ikke begynne i morgen, eller på mandag, eller neste uke. Begynn med neste måltid!

Det aller aller første du bør gjøre, er å få en oversikt. Ikke bare over hvor mye du veier, men målene dine (finn frem et målebånd) og hva du spiser som gjør at du er så overvektig. Har du noen sykdomsplager, hormonfeil, skjoldbruskkjertelproblemer, har du diabetes eller annet helsemessig som gjør at du har så lett for å legge på deg?

Hva er dine laster? Hvor ofte spiser du, og hva spiser du?

*Kom deg inn på diett.no eller myfitnesspal.com (du kan gjerne legge meg til!) og begynn å loggføre måltidene dine. Du er totalt avhengig av å vite hvor mange kalorier du får i deg iløpet av en dag for å vite hva du må endre.

*Lær deg hva maten du spiser inneholder og hva de ulike stoffene gjør. Fett, karbohydrater (inkl sukker) og proteiner. Få en grunnleggende oversikt over hvordan maten fungerer i kroppen din. Om du er usikker på mengder, kalorier og slikt - kan du kjøpe deg en matvekt. Det finner du bl.a hos Clas Ohlson og koster noen hundrelapper. Jeg bruker min flittig!

*Finn en treningsform som ikke får deg til å føle deg ubrukelig, fæl, dårlig eller lat. Jeg svømmer! Jeg vet jeg er en tjukkas i en trang liten badedrakt, men jeg er tross alt ikke i svømmehallen for å lure hunks mellom spekket Jeg er der for å bli en diggere versjon av meg selv. Legg fra deg tankene om at "alle" stirrer eller ser ned på deg. De fleste oppegående mennesker har sympati med at du har gjort en feil i livet eller sliter litt ekstra med ditt. De som ikke har det, er idioter og du trenger ikke bry deg med dem likevel.

*Mål deg med målebånd og vei deg 1 gang i uken. Ikke mer. Du mister ikke alltid bare fett, iblant vil du holde på vann og iblant vil du slippe mye. Å gå ned i vekt er ingen eksakt vitenskap per se, alle har forskjellige kropper som slipper vekten ulikt, og du skal ikke måle deg opp mot andre. Så lenge du lever med kaloriunderskudd, vil du gå ned i vekt. Sånn er det faktisk, uansett hva

Be om hjelp! Om dette er for vanskelig for deg, finn en ernæringsrådgiver:) (Om du har råd). Det er ingen skam.

Og sist men ikke minst; du skal ikke sulte deg ned i vekt. Du skal spise deg ned i vekt, med sunn og deilig mat. Rene produkter, som kyllingfilet, grønnsaker, egg og fisk er gull verdt! Det er sukkeret, de tomme kaloriene og all småspisingen du først og fremst må bekjempe.

Lykke til

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg har testet meg om det er noe "galt" med meg, og legen sa at alle mine verdier var normale. Så det feiler meg ingenting. Det jeg vet er at jeg blir dårlig av gjærbakst, så burde jeg holde meg unna det?

Nå skal det jo også sies at alle i min familie er store, så det er kanskje noe som ligger i familien å legge på seg.

Finnes det senter for folk som vil slanke seg, som trenger hjelp? "fatcamp" lignende? Og må en evt betale slikt selv?

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Mitt beste råd til deg er å trene sammen med PT. I Bergen finnes et slik treningssenter der du trener helt alene i en sal sammen med PT. Og de skreddersyr selvsagt etter hva man er ute etter (vektnedgang, maraton osv). Du får matplan osv. Jeg trener der, det er helt fantastisk. Har ca 60 kg jeg skal gå ned jeg også.

Det koster penger, og jeg betaler det selv. Men jeg tenker at jeg investerer i helsa mi og framtida mi.

[AnonymBruker]

Hvor mye koster det? Har tenkt på det, men tenker det må jo koste flesk, og økonomien er ikke akkurat den beste om dagen.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som tok unna 70 kilo på et år med personlig trener. Det var jo ekstremt da, men fullt mulig. Så ditt prosjekt er iallefall gjennomførbart

[jolie]

Det er mulig det er noe genetisk ang det å legge på seg, men først og fremst tror jeg det ligger i familien å spise feil mat. Jeg har vokst opp med feil mat. Ser det veldig godt når jeg er hjemme nå. Det er mange skjulte fettkilder, for å si det slik. Jeg har greid å endre noe av det selv, men levde i mange år på veldig veil kosthold - inspirert av det jeg hadde da jeg bodde hjemme.

En annen ting jeg har fått med meg hjemmefra er aktivitetsnivået. Som barn og tenåring var jeg ganske aktiv - fotball, håndball, dans, sykle/gå til skole/kino/venner etc. Men vi gjorde aldri noe aktivt sammen som familie. Det er en vane jeg har tatt med meg videre. Jeg er altfor lite aktiv når jeg ikke har faste treningstider i fx et idrettslag å forholde meg til.

For å endre disse to tingene er jeg nødt til å jobbe knallhardt med hodet mitt. Endre tankemønstrene mine. Det tar tid, men det går. Jeg har en lang vei å gå både når det gjelder tanker, kosthold og trening/aktivitet. Men det skal gå, for hva er alternativet?

For tida har jeg et ganske enkelt mål. Ikke noe sjokolade/rødvin før jeg har trent tre ganger. Det betyr at jeg må trene minst tre ganger i løpet av uka. Og jeg passer på å kjøpe den mørke sjokoladen. Sakte men sikkert reduserer jeg sukkerbehovet mitt. Selvfølgelig sprekker jeg. Så det synger. Men da spiser jeg halve sjokoladen og kaster resten. Det er faktisk nemlig helt greit å kaste både snop og mat. Til pokker med de sultne barna i Afrika - de kan jeg støtte med pengedonasjoner den dagen jeg har orden på kostholdet mitt og ikke bruker pengene mine på usunne ting.

Vil poengtere viktigheten av å ta en og en ting av gangen. Frøkenfryd kommer med mange gode poeng. Jeg vil bare si at du ikke må la deg overvelde. Om du skal telle kalorier og bli bevisst på næringssammensetning og sånn, så er det helt ok å ta et og et måltid. Kanskje få orden på frokosten først. Vei og tell bare frokosten i et par uker, til det sitter i hodet hvor mye av hvert som er bra. Så kan du begynne å regne på middagsmaten. Kanskje orker du bare annenhver dag, men det er helt greit - for dette er et prosjekt du skal bruke tid på. Det sier seg selv at du ikke greier å gå ned 40 kg på noen uker.

Mitt beste treningstips: musikk (med tempo) på øret, gå det du greier i en halvtime (for meg er det ei kneik å komme over de første 10-15 minuttene, men etter det er det deilig med litt tempo) for så å snu og gå hjem igjen. Start med et par ganger i uka før du øker til du går en god time hver dag. Kondisen kommer seg fort! Når du føler at du vil litt mer, så sjekk ut Puls-Yngvar sitt treningsprogram i "2 buksestørrelser ned". Trenger ikke ta alt på en gang, men det er noen gode basis styrkeøvelser der fx.

Også noe som er like banalt som det er flaut: si noe pent til deg selv hver dag. Se deg i speilet og si høyt noen gode ord til deg selv. Berømm deg selv for å være smart, pen, ha søte tær, fint hår, perfekte øreflipper eller hva som helst. Bare si noe pent til deg selv! Det hjelper på selvfølelsen på sikt.

[AnonymBruker]

Hvor mye koster det? Har tenkt på det, men tenker det må jo koste flesk, og økonomien er ikke akkurat den beste om dagen.

Bor du i Bergen da?

Det koster flesk for å si det slik. Men så vil du spare mye penger på å ikke kjøpe godteri og junk. Du må bare bestemme deg for å ta utgiften (eller evt. ikke). Du kan ønske deg penger til jul og bursdag for eksempel.

[celujo]

Hva med et Grete Roede kurs?

Jeg har ikke vært med på det selv, men en venninne var med og gikk ned nærmere 50 kg=)

[AnonymBruker]

Takk for råd Jolie! Skal prøve å ta de med meg.

Anonym: nei bor ikke i Bergen, men må da kunne skaffe seg PT hvor som helst?

[lille-lure]

I skedsmo eller i nærheten et sted så er det en leir for dem som ønsker å gå ned i vekt. Det blir på en måte en anstalt. Dette kan du jo google om eller ringe kommune rundt skedsmo, nittedal osv. Jeg vet om en som var der fra jan-mars og gikk ned 25kg. Du blir "innlagt" og får sykemelding.

[AnonymBruker]

I skedsmo eller i nærheten et sted så er det en leir for dem som ønsker å gå ned i vekt. Det blir på en måte en anstalt. Dette kan du jo google om eller ringe kommune rundt skedsmo, nittedal osv. Jeg vet om en som var der fra jan-mars og gikk ned 25kg. Du blir "innlagt" og får sykemelding.

Det skal jeg gjøre!

[AnonymBruker]

Takk for råd Jolie! Skal prøve å ta de med meg.

Anonym: nei bor ikke i Bergen, men må da kunne skaffe seg PT hvor som helst?

Personlig trener kan du få på veldig mange treningssenter. Så da bare googler du personlig trener + stedet du bor, eller treningssenter + stedet du bor.

Der jeg trener så er det slik at man trener kun med personlig trener, dvs at det aldri er noen og trener der uten personlig trener. Kjempedeilig, for man er alene med PTen omtrent hele tiden.

Økonomi spiller selvsagt en rolle. Men spar, ønsk deg penger til jul og bursdag og spander på deg dette Da går det faktisk.

[AnonymBruker]

Når det gjelder økonomi og kostnader til personlig trener eller andre ting, så koster det så utrolig mye i mat å være veldig overvektig. Når du slutter med trøstespising, junkfood og overspising blir matbudsjettet en brøkdel. En broccoli koster 12 kroner, en pose gulrøtter 10 kroner, havregryn koster under 20.. Det er helt sant, i mine "sunne" perioder er jeg på rema en gang i uka og legger ikke igjen særlig mye penger. Og det er aldri snakk om barnslige sultekurer heller, bare masse grønnsaker, fisk og kylling, havregrøt og sånne ting.

Heia deg!

[Wildrose]

Kjære deg.

jeg gikk opp rundt 30-40 kilo pga svangerskap og medisiner.

f

Fra å være atraktiv og vant med å få mange blikk og komplimanger, jeg jeg til å bli helt usynelig.Det var veldig vansklig og veldig vonst. Jeg hatet min egen kropp og klarer nesten ikke se på de få bildene fra den tiden, selv 6 år etter. Jeg hadde riktig nok mannen min, men det hjalp egetlig ikke at han såkalt synesjeg var søt ( det var nok rett og slett fordi han var så glad i meg, at han ikke eller iallfall overse de mange kiloene jeg hadde gått opp)

Ikke ønsket jeg å ha noe seksualive hellr, fordi jeg synes jeg selv var så ekkel.Jeg forandret utseende til helt ugjenkjennelig.

Tidliger hadde jeg. f.eks høye markeret kinnben, stor øyne og ovalt føynene så små ut og ansiktet var rundt og pløsete.Jeg hadde jo veldig mye vann i kroppen, så derfor ble jeg ekstra oppblåst.

Det eneste som hjalp, var å være min enste bestevenn og gi meg selv råd, som jeg ville gitt min bestevenninne. Oppmunstre meg selv til å ta det pent i begynnelsen, med en liten tur, stramme kroppen litt ettervært som formen ble bedre. Jeg gjorde dette hjemme i min egen stue, for jeg ville heller ikke på treningssenter. Passe på å kle meg så fint jeg kunne, stelle meg og være delikat. Maten, jeg spiste egentlig det meste, var ikke så veldig streng der, fordi jeg tenkte at det skulle være en livstil og ikke noe jeg skulle gjøre for en liten stund. Hemmligheten er å spise små måltider og ofte. Men begrenset meg naturlig med kosemat da. Bytte ut usunn sjokolade med Nutrilett barer f.eks. Letter produkter, men ikke light, de kan ofte gi deg sultfølelse. Du blir sulten på førsten, men det går fort over, magesekken trekker seg fort sammen.

Jeg er i dag i min vanlige vekt, kun pga de tingene som jeg beskriver ovenefor og jeg har fortsatt og være i samme vekt i flere år nå. Så det fungerer! Masse lykke til, fatt mot og ha tro på deg selv <3 Klem

[AnonymBruker]

Hei:)

Jeg har aldri vært sikkelig overvektig, men vet en del om problemer med mat. Noen ganger vil vi gjerne ha noe konkret som er galt med oss. Det kan være enklere å tenke på hvor mye du hater kroppen din og at du aldri kommer til å se normal ut, enn å fokusere på de psykiske problemene dine. Det kan bli en besettelse. Kroppen din er en del av deg, ikke noe fælt og unaturlig.

Jeg ville begynnt med hva som får deg til å føle deg bra, når du ikke tenker på hvordan du ser ut. Prøv å begynne å gjøre noen aktiviteter når du føler deg bra og selvsikker. Gjør det for deg selv og ingen andre. Ikke tenk for mye på hvor lenge du må trene eller hvor mange kalorier du forbrenner. Ha det gøy og distraher deg fra alle de vonde tankene og selve "treningsaspektet". Du kan for eksempel høre på musikk hvis du liker det. Eller gå turer ute der du synes det er fint.

Å trene i en gruppe, med en trener eller med venner kan funke. Men noen ganger kan det være ekstra vanskelig å trene med mange ukjente og spreke personer rundt deg når du har angst og lav selvfølelse. Prøv å finn dine egne plasser alene også. Steder der du trives og kan gjøre det til en del av hverdagen din

Mål kan være greit nok, men noen ganger kan det bli for mye press. Så mange forventinger at du ikke en gang orker å begynne... Start lett med enkle mål som noen her har sagt Fokuser heller på hvordan du føler deg enn hva vekta sier.

Håper du finner ut av det :D

[noisy]

Signerer forslaget om personlig trener! Ja, det er dyrt, men se på det som en investering i din egen helse og selvtillit

Lykke til!

[Gjest Nanne70]

I tillegg til mange av de gode rådene du har fått, har du vurdert å gå til psykolog? Det kan jo tenkes at det kan hjelpe på selvtilliten (og dermed motivasjonen) hvis du får hjelp med traumene dine. Ønsker deg i alle fall masse lykke til!

[AnonymBruker]

I tillegg til mange av de gode rådene du har fått, har du vurdert å gå til psykolog? Det kan jo tenkes at det kan hjelpe på selvtilliten (og dermed motivasjonen) hvis du får hjelp med traumene dine. Ønsker deg i alle fall masse lykke til!

Jeg har gått til psykolog i mange år, og jeg tror og mener at jeg vil få det mye bedre om jeg klarer dette. Jeg trenger bare hjelp, og jeg ville få tilbakemeldinger uten at folk vet hvem jeg er.