Negativt å ha brukt lang tid på å fullføre studier?

[AnonymBruker]

Jeg har brukt ganske lang tid på å bli ferdig med studiene mine,og jeg bekymrer meg jo litt over hva en eventuell arbeidsgiver vil syns om dette.

Har to utdanninger jeg begynte på,men som jeg ikke fullførte og i tillegg har jeg brukt lengre tid på den jeg holder på med nå.Jeg har ikke studert fulltid alle semesterene,jobbet ett år og i tillegg er det psykiske ting som også har påvirket studiehverdagen min.

Selvsagt i etterpåklokskapen så vet jeg jo nå at jeg aldri skulle begynt å studere så tidlig som jeg gjorde,men det er jo ingenting å gjøre med det nå.

Regner jo med at det vil bli spørsmål fra arbeidsgivere om dette,og jeg er redd for at jeg ikke vil få jobb på grunn av det.

Jeg har ingen ambisjoner om å få en toppjobb,men rett og slett bare en jobb der jeg tjener greit og som jeg vil trives i.

Ser arbeidsgivere veldig negativt på dette?

[Karmosin]

Arbeidsgiver vil nok legge merke til det om det er påfallende langt over normert tid, og kan ta det som en indikasjon på at du ikke er spesielt god til å levere ferdig arbeid og forholde deg til frister, beklager.

Det kommer litt an på hvor langt over tida det er snakk om. For eksempel: å ha brukt 5 år eller så på en bachelorgrad ville ikke jeg reagert noe særlig på, bare fått litt klarhet i det på intervjuet, men om det var over 5 år ville jeg reagere negativt. Da ville jeg også forvente at du sa noe i CV eller søknad om sykdom eller fødsel/adopsjon som hadde forhindret progresjon.

Du må i hvert fall være forberedt på at det vil komme opp på jobbintervju, og da må du være ærlig om hvorfor du ikke fullførte den ene utdanningen og hva som forsinket den andre.

[AnonymBruker]

Ok,men da vet jeg det.Ser ikke akkurat positivt på fremtiden,men ikke noe å gjøre med det som har skjedd før.

I denne utdanningen hadde jeg et opphold på ett år der jeg jobbet,og etter det så har jeg kun tatt 15 studiepoeng hvert semester.Har 15 studiepoeng igjen nå så da har jeg brukt 5 og et halvt år på denne bachelorgraden.

[Glitnir]

Ok,men da vet jeg det.Ser ikke akkurat positivt på fremtiden,men ikke noe å gjøre med det som har skjedd før.

I denne utdanningen hadde jeg et opphold på ett år der jeg jobbet,og etter det så har jeg kun tatt 15 studiepoeng hvert semester.Har 15 studiepoeng igjen nå så da har jeg brukt 5 og et halvt år på denne bachelorgraden.

Jobbing på full tid ville jeg holdt utenom. Det går greit å forklare med for eksempel manglende motivasjon, pause for å fundere på om du hadde valgt riktig studie etc. Ellers er det jo ganske lang tid du har brukt, og jeg tror nok en del arbeidsgivere vil reagere negativt, men det er ikke håpløst. Pass på å få med evt. frivillig arbeid, studentorganisasjoner og deltidsjobbing, det kan forklare noe, og vær ærlig om resten. Men kun hvis de spør, og det er ingen grunn til å gå i detaljer uten videre. Hva studerer du da?

[AnonymBruker]

Jeg studerer engelsk.

Hovedgrunnen til at det har tatt så lang tid er at jeg sliter psykisk med depresjon og angst.Tok lang tid før jeg oppsøkte hjelp og havnet i en ond sirkel,men selv om jeg har slitt så har jeg jobbet både deltid og hver sommer.Jeg har alltid prøvd,men det har resultert i at jeg har brukt mye tid.

Jeg fungerer faktisk bedre når jeg jobber enn når jeg studerer fordi på jobb har man mer fastsatte arbeidsoppgaver,mens på studiet mitt er det veldig fritt og det er dermed lettere for å skli ut.

Men jeg vet nå ikke hvor lurt det hadde vært å fortelle en arbeidsgiver om at jeg har slitt psykisk?Hvis de spør da vel og merke.

Ja,jeg regner med at jeg må begynne på bunnen og kan gjerne arbeide på en liten plass jeg.Har rett og slett ingen forhåpninger om at noen vil ansette meg med mitt grunnlag.

Jeg er vel ingen drømmearbeidstaker:middels karakterer,sliter psykisk og har brukt lang tid på studiene.

Ser ganske svart på det ja...

[AnonymBruker]

Må legge til at grunnen til at jeg jobbet ett år var fordi jeg mistet motivasjonen og bare måtte gjøre noe annet en stund.

Nå studerer jeg deltid for at jeg ikke skal miste motivasjonen helt igjen,men merker at jeg helst vil bli ferdig og gjøre noe annet.

Ok,ble litt mye fra meg her.Litt frustrert og lei her..

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er så lurt å nevne de psykiske problemene, men det må du nesten se litt an. Det er i hvert fall ikke bra om de tror du er forsinket fordi du er lat eller dum! Men hvor mye har du jobbet deltid utenom? Dersom du har jobbet en del (mer enn 20-30%), så kan du bare forklare at du trives best med å ha praktiske ting å gjøre, og at det ville blitt for lite variert å kun fokusere på studiene. Og så ville du ikke at deltidsjobben skulle gå ut over studiene, så da valgte du å ta litt mindre studiepoeng.

Lykke til!

[Karmosin]

Å, du har jobbet deltid hele tida? Det gjør det mye bedre. Jeg fikk et bilde i hodet av masse år på bachelor uten å gjøre noe annet. Det er fortsatt langsom progresjon, som du må være forberedt på å si noe om (hvordan du legger det fram er opp til deg, altså). Å miste motivasjonen kan skje hvem som helst, og det er massevis av mennesker i jobb som har depresjon og angst. Jeg har ansatt noen av dem

AB #7 sier det på en fin måte.

Det jeg leser ut fra #5 er at du er en arbeidstager som kan trenge litt oppfølging, og som trives best med det, heller enn å få stelle helt fritt med oppgavene som skal gjøres. Det er greit for meg å forholde meg til som arbeidsgiver. Vet jeg det, er det også viktig for meg at du kommer til meg og sier fra hvis du synes du blir

Ikke glem at selv om din situasjon er unik for deg, så er du ikke den eneste som har det sånn som arbeidsgivere støter på. Vi er vant med så mangt blant ansatte og jobbsøkere.

For ordens skyld: jeg mistet motivasjonen selv i sin tid, og fikk en tung depresjon, som har gjort kjipe ting med utdanningsdelen av CVen min. Det gikk seg veldig til etter hvert, både med hvordan jeg har det og med karrieren. Jeg har alltid vært helt åpen på intervju om at jeg gikk på en real smell, forresten, og vinkler det til hva det lærte meg om meg selv.

[AnonymBruker]

Nei,jeg har ikke jobbet deltid hele tiden,men i perioder har jeg det.I tillegg har jeg jobbet hver sommer utenom en siden jeg var 16.

Akkurat nå jobber jeg ikke deltid,for i fjor gikk jeg på en kjempesmell psykisk,men går i terapi nå da.

Vet jo at jeg ikke er lat eller dum,så jeg må nok forklare hvorfor ting ble som de ble,men jeg kan vel kanskje vinkle det på en annen måte enn å fortelle i detalj om mine psykiske problemer.

Tusen takk for svar.Ting ser litt lysere ut nå,selv om det sikkert blir utfordrende når jeg skal begynne å søke,men jeg håper at noen vil ta sjansen å ansette meg..

[Dragonfly84]

Ikke se så svart på det, du har en grad og du har jobba deltid mens du har tatt graden (selv om du ikke har jobba hele tida). Det er jo bra, det!

Jeg tenkte å ta en mastergrad om noen år, ved siden av jobb, og da tror jeg ikke noen kommer til å reagere negativt på at det tar sin tid å få den ferdig, siden jeg jobber i tillegg. Du har gjort noe disse årene, og det er det viktigste

[Karmosin]

Glemte å fullføre en setning

Vet jeg det, er det også viktig for meg at du kommer til meg og sier fra hvis du synes du blir gående for mye for deg selv.

Glemte også å si at du må huske på referansene dine. Kan de si at du gjør det du skal når du skal, gjør det opp for mye langsom studieprogresjon.

Lykke til!