Språk på videregående?

[AnonymBruker]

Hei, jeg starter på videregående til høsten. Jeg lurer på om noen har noen erfaringer med hvilke språk om er enkelest. Tysk, fransk eller spansk?

[AnonymBruker]

Beror på hva du kan fra før. Vi er eksponert for en del tysk gjennom filmer og litt forskjellig på norsk tv. Der med vil jeg tro at tysk er lettere å lære seg enn fransk eller spansk.

[AnonymBruker]

Fransk uttale er håpløst. Spansk uttale går som en drøm; du leser ordet som det står.

Fransk har fjollete aksenter som ´ ` og ^ som du må holde rede på.

Tysk har jeg ingen erfaring med, men jeg har inntrykk av at uttalen også er er adskillig lettere enn fransk. Her har du dog deklinasjoner.

Om jeg skal rangere dem vil jeg kanskje si at tysk er enklest, med spansk på andreplass og fransk på siste.

[AnonymBruker]

Beror på hva du kan fra før. Vi er eksponert for en del tysk gjennom filmer og litt forskjellig på norsk tv. Der med vil jeg tro at tysk er lettere å lære seg enn fransk eller spansk.

Takk for svar. Har hatt litt fransk, men fikk ikke særlig god karakter i dette, så tror ikke jeg skal ta det språket.

Har snakket med en kompis, og han sier at tysk er vanskeligere enn spansk. Han sier at bøyingene og settningsoppsettingen i tysk er mye mye vanskeligere enn i spansk....

[AnonymBruker]

jeg synes at det er nyttig å lære spansk.det er jo så masse folk som snakker spansk.

Valgte fransk på videregående jeg og husker ikke en dritt nå..

[Gjest Vazquez]

Spansk er lett. Men du må naturligvis følge med i timen, ellers kan det hope seg opp. Dersom du velger tysk eller spansk på vgs må du bli undervist i språket ett år ekstra.

[meesaa]

Hei:) Hvis du er temmelig likegyldig til hvilket språk det blir, kan jeg anbefale spansk. Mye er spennende der, både språket og kulturen, men også mat, geografi, historie og sånt er lærerikt og artig i fagene på vgs. Med tanke på at tysk har kasus istedet for den klassiske norske SVO-oppbyggingen er spansk mye enklere å lære seg enn tysk også.

Selv om tysk har mange ord som ligner norsk, har de som sagt kasus, men også et helt hinsides preposisjons-mønster (forskjell på om det er på vegg eller bord, altså vertikalt eller horisontalt, der det er "på" som brukes i norsk uansett)

Spansk er supert da mange ord ligner på engelske ord, og det er ganske grei grammatikk(syns jeg da:))

[Earthbird]

Hadde tysk, og det er IKKE lett. Utrolig mye grammatikk. Fordelen er at det er mer likt norsk enn fransk og spansk. Eller har jeg hørt at spansk er enklest av de tre. Er vel spansk du vil få mest bruk for og.

[Anglofil]

Jeg hadde tysk som B-språk, spansk og engelsk som fordypningsfag på videregående, ved siden av norsk selvsagt. Jeg vil egentlig anbefale spansk. Jeg syntes spansk var lettere å lære, og ikke like "knotete" som tysk. Etter fem år med tysk fremsto faget som et fag som kun handlet om grammatikk og det var uhorvelig kjedelig. Spansk derimot var mye mer morsomt, og jeg syntes personlig det var mer logisk, selv om det har sine forskjeller fra hva vi er vant med i norsk og engelsk.

Mvh Yvonne

Endret 16. april 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg snakker både fransk og spansk. Bare så du vet det, så har spansk 13 verbtider som du må gjennom, dvs flere som vi ikke har i Norge/England. Dette kan være litt vanskelig å forstå i starten. Fransk har grei grammatikk, men noe vanskelig uttale, siden man så ofte sløyfer bokstaver, men det setter seg etter hvert. Fransk bruker skarre-R, mens spansk bruker rulle-R.

Tysk har jeg ikke noen erfaring med, men de fleste "dårlige" i min tidligere klasse valgte dette, jeg vet ikke hvorfor. Men tysk er ikke noe verdensspråk, da de omtrent kun snakker det i tyskland og sveits. Spansk får man bruk for i hele sør-Amerika, mens fransk snakkes mange steder i Afrika.

[Gjest Linaria]

Tysk er et germansk språk, slik som norsk og engelsk, derfor sier mange at det er lettest å lære for norske elever. Det er mye mer grammatikk i tysk enn det er i norsk. De har mye verbbøying og kasus, men mange ord er ganske like.

Hvis man følger med i tysken, og greier å forstå kasus, er dette et ganske greit språk å lære seg. Det er ikke et verdensspråk slik som fransk og spansk, men brukes mye i Europa som business-språk.

Spansk og fransk er italiske språk. De tilhører en annen språkgruppe enn norsk og engelsk, og sies derfor å være vanskeligere. Det vanskeligste er det at ordene i disse språkene er ganske ulike de norske, så det blir mye gloser.

Jeg har ikke hatt fransk, men det eneste jeg kan tenke meg som er spesielt vanskelig i forhold til spansk er uttalen. Egentlig er heller ikke fransk uttale forferdelig vanskelig. De har bare andre regler og andre lyder enn vi har på norsk, men dersom man kan dem er det fryktelig enkelt. Man må også tørre å bare "hoppe uti det". Litt som at man virkelig må tørre å snakke med engelsk aksent når man snakker engelsk, og ikke holde seg til den stive, norske uttalen.

Spansk er det jeg selv har. Det er mange verbtider å holde styr på, og når man skal lære helt nye verbtider som vi ikke har i det hele tatt på norsk, behøver man en viss språkforståelse og arbeidsvilje for å få det med seg. Forskjellen mellom ser/estar osv. Du må regne med mye verbbøying.

Jeg er veldig fornøyd med spansk, men jeg har hørt, og regner med at tysk er lettest. Den eneste grunnen til at man får inntrykk av det er vanskelig er at mange velger det "fordi det er så lett", men det er jo fortsatt et fremmedsspråk. Man må jobbe for å lære.

Konklusjon: Tysk er enklest.

[AnonymBruker]

Det er langt høyere strykprosent for spansk enn for tysk. På tysk får du mer gratis fordi du kommer til å forstå mer siden språkene er mer like. Grammatikken må du jobbe med uansett språk. I tysken vil du sikkert synes at det er vanskelig med kjønn og kasus i begynnelsen, men på spansk kommer du etterhvert til å få store utfordringer med verbene.

Jeg anbefaler tysk.

[AnonymBruker]

Jeg kan både tysk og spansk, og synes nok at det var langt enklere å lære med grammatikken i spansk enn i tysk.

Som noen over her nevner, på tysk har du kasus som kompliserer grammatikken en del, og kasus bestemmes ikke bare av hvorvidt substantivet er subjekt, objekt eller indirekte objekt, men også av hvilken preposisjon som står foran, og eventuelt også av noen verb. Alt dette gjør det veldig komplisert å snakke og skrive feilfritt tysk. Det er imidlertid kanskje litt enklere å få et stort ordforråd fordi flere av ordene er like på norsk (eller spesielt svensk).

Jeg synes det var langt enklere å lære meg et feilfritt spansk (som selvsagt ikke nødvendigvis er feilfritt når jeg prater det, men jeg kan skrive feilfritt, og hører fort dersom jeg gjør feil muntlig). Og som flere også har nevnt her, spansk har mange ord som er like på engelsk, noe som ofte gjør det enklere for oss nordmenn å få et stort ordforråd også her.

[Gjest Linaria]

Som noen over her nevner, på tysk har du kasus som kompliserer grammatikken en del, og kasus bestemmes ikke bare av hvorvidt substantivet er subjekt, objekt eller indirekte objekt, men også av hvilken preposisjon som står foran, og eventuelt også av noen verb. Alt dette gjør det veldig komplisert å snakke og skrive feilfritt tysk. Det er imidlertid kanskje litt enklere å få et stort ordforråd fordi flere av ordene er like på norsk (eller spesielt svensk).

I en del språk som bruker kasus i dag er det jo nesten kun preposisjonen/verbet som står foran som bestemmer hvilket kasus substantivet skal stå i.

Jeg har studert både tysk, islandsk, russisk og spansk og synes språk som kun har fire kasus overgår spansk når det kommer til enkelhet.

Det er nok ganske individuelt da. Tysk har vel flere uttrykk man kan kjenne igjen fra norsk. Meg spansk og fransk må man begynne HELT på begynnelsen.

Mamma kan resten både fransk og tysk, og hun sier tysk er mye lettere.

Men sånn i brukssammenheng ville jeg anbefale fransk eller spansk. Tysk er, som sagt, ikke et verdensspråk, så reiser man ut av Europa hjelper det lite å snakke flytende tysk.

[Glynis]

Jeg hadde tysk som B-språk, spansk og engelsk som fordypningsfag på videregående, ved siden av norsk selvsagt. Jeg vil egentlig anbefale spansk. Jeg syntes spansk var lettere å lære, og ikke like "knotete" som tysk. Etter fem år med tysk fremsto faget som et fag som kun handlet om grammatikk og det var uhorvelig kjedelig. Spansk derimot var mye mer morsomt, og jeg syntes personlig det var mer logisk, selv om det har sine forskjeller fra hva vi er vant med i norsk og engelsk.

At et språk er morsomt og et annet er kjedelig handler vel mer om innstilling og/eller læreren. Det er ikke så innmari mye morsommere å si en setning på spansk enn på tysk. Kanskje undervisningen og selve læringsprosessen er gøyere, men jeg som kan både tysk og fransk synes for eksempel ikke det er ekstremt morsomt at jeg kan fransk, men gørrkjedelig at jeg kan tysk. Jeg kommuniserer jo samme ting på begge språkene uansett. Det er viktigere å tenke på hvor nyttig tysk kan være, nettopp fordi alle faller for spansk. Hvis man vil jobbe i Norge eller Europa er tysk ufattelig mye mer nyttig enn spansk.

Jeg ville anbefalt fransk, men siden TS har fått dårlig karakter og ikke virker motivert vil jeg si tysk.

Endret 16. april 2012 av Glynis

[Grønt blad]

Jeg vil nok si at tysk er enklest. Riktignok er grammatikken ei kneik for mange, men den er skjematisk og ganske oversiktlig. I tillegg er uttalen veldig enkel, det er lett å lese og tysk har mange sammenfallende (eller nesten-sammenfallende) ord med norsk. Jeg tør også påstå at en elev kan mer tysk etter to år enn det han/hun kan etter to år med fransk eller spansk.

[Gjest Spinell]

I næringslivet kommer det til å bli etterspørsel etter folk med tyskkunnskaper etterhvert, da færre og færre velger tysk i skolen og ved høyere utdanninger.

Tyskland er et stort marked for norsk eksport (nest størst etter Sverige), og Tyskland er et skikkelig undervurdert land å utforske

Å lære seg spansk på skolen høres ut som noe man gjør fordi det er det vanligste språket i "Syden".

[Anglofil]

At et språk er morsomt og et annet er kjedelig handler vel mer om innstilling og/eller læreren. Det er ikke så innmari mye morsommere å si en setning på spansk enn på tysk. Kanskje undervisningen og selve læringsprosessen er gøyere, men jeg som kan både tysk og fransk synes for eksempel ikke det er ekstremt morsomt at jeg kan fransk, men gørrkjedelig at jeg kan tysk. Jeg kommuniserer jo samme ting på begge språkene uansett. Det er viktigere å tenke på hvor nyttig tysk kan være, nettopp fordi alle faller for spansk. Hvis man vil jobbe i Norge eller Europa er tysk ufattelig mye mer nyttig enn spansk.

Jeg ville anbefalt fransk, men siden TS har fått dårlig karakter og ikke virker motivert vil jeg si tysk.

Jeg kan forsåvidt være enig i det, men nå spurte jo ts om våre meninger, og jeg gav min min mening på det.

MEN, jeg elsket tysk de årene jeg hadde tysk på ungdomsskolen. Jeg var kjempemotivert og veldig klar for tysk på videregående. Fikk toppkarakterer på ungdomsskolen og følte meg klar. Videregående ble et sjokk, mye fordi det kun handlet om å pugge grammatikk. Jeg hadde dog faktisk samme lærer også i spansk, og selv om samme lærer brukte de samme metodene i begge fag gjorde jeg det 10 ganger bedre i spansk. For meg ble tysk rett og slett for mye grammatikk, og det var det som gjorde det kjedelig, selv om jeg egentlig hadde et godt utgangspunkt fra ungdomsskolen.

Spansken var derimot annerledes. Det var selvsagt en del pugging ift grammatikk, men fordi det var så annerledes fra alt jeg var vant med ble det også morsomt. Jeg er ikke nødvendigvis enig i at tysk er enklere fordi det likner norsk mer ift ord og uttrykk, spansk var for min del mye enklere fordi det var så forskjellig, rett og slett enklere å skille fra mitt eget språk.

Så klart det handler om både interesse og motivasjon. Jeg ville nok aldri valgt tysk selv hvis jeg var lei, jeg angrer ganske mye på at jeg valgte tysk B-språk og ikke spansk C-språk (dvs at jeg hadde valgt kun spansk, og da spansk i tre år og ikke som fordypningsfag).

Mvh Yvonne

[_Aries]

Jeg hadde tysk, og synes ikke det var spesielt enkelt. Men så havnet jeg litt imellom to "lover" så jeg mistet en veldig viktig del av grunnopplæringen. Jeg hadde valgt spansk, et stort språk du kan få mye nytte av.

Men har du tenkt på videre utdanning? Og isåfall hvilke språk som kan være relevant for den jobben du ønsker?

[Ego]

Jeg hadde tysk B-språk, fransk C-språk (kanskje det heter noe annet nå?) og spansk som privatist (tok spanskkurs iløpet av utvekslingsår i engelsktalende land..).

Personlig synes jeg spansk har vært det enkleste. Basisgrammatikken er enklere enn i tysk, og uttalen enklere enn fransk. Det var først etter jeg startet med spansk at jeg begynte å få litt kontroll på fransken. Det har såklart utrolig mye å si hva man er motivert for, og personlig ønske og motivasjon burde være avgjørende for hva du velger.