Du får èn kropp

[Gjest Janna]

Du kan elske den eller hate den, men den er din så lenge du lever på jorden.

Idet du ankom denne verden, fikk du en kropp der din åndelige kjerne skulle bo. Det virkelige "du" er forvart inni denne kroppen- alle de håp, drømmer, redsler, tanker, forventninger og meninger som gjør deg til det enestående mennesket du er. Selv om dere kommer til å gjøre hele livsreisen sammen, vil du og kroppen din alltid forbli to adskilte og forskjellige enheter.

Vitsen med kroppen er å ha en buffer mellom deg og verden utenfor, og ellers er det jo den som bærer deg gjennom det spillet vi kaller livet. Den fungerer dessuten som en læremester i noen av de første og mest grunnleggende oppgavene knyttet til det å være menneske. Hvis du stiller deg åpen overfor alle de utfordringene og gavene som kroppen din har å gi, kan du få verdifull visdom som kan hjelpe deg på veien mot åndelig utvikling. Den kan gi deg basal kunnskap og forståelse som du må ha for å føle deg vel og på plass i kroppen din, før du drar videre på ferden.

Kroppen du har fått, vil være din og vare så lenge du er her. Elsk den eller hat den, godta den eller forkast den, den er det eneste du kommer til å få i dette livet. Fra du trekker ditt første åndedrag til det siste hjerteslaget kommer den til å være sammen med deg. Kroppen er som kjent unntatt alle lover om erstatning ved feil, og bytterett finnes heller ikke, så det er avgjørende at du lærer deg å forandre synet på kroppen din slik at den blir noe mer for deg enn bare en ren oppbevaringsboks.

Den må bli en kjær partner og livslang forbundsfelle, fordi forholdet mellom kroppen din og deg er det viktigste og mest fundamentale i ditt liv. Den er utgansgspunktet som alle de senere forholdene dine bygger på.

Alle har vi et spesielt forhold til vår egen kropp.

Du tenker kanskje om din kropp at den er et skreddersydd hjem, fullkommen for akkurat din ånd og sjel. Eller du kan føle at kroppen ikke kler din kjerne noe særlig, og derfor holder den deg egentlig fanget i et bur der alle proporsjoner er feil. Kanskje har du en sterk samhørighet med kroppen din og føler at du har et enkelt, tilfredsstillende og kameratslig forhold til den.

Du kan kanskje kjenne deg utilpass med kroppen din og føle at du helst ville ha vært annerledes- sterkere, tynnere, friskere, vakrere eller ikke så klossete. Eller kanskje du føler deg fremmed overfor den, som om det var begått en feil da de fysiske karaktertrekkene ble utdelt.

Uansett hva du måtte føle om kroppen din; den er din og det forholdet du får til den, vil ha ganske mye å si for livskvaliteten din.

Utfordringen her ligger i å stifte fred med kroppen din, slik at den kan tjene deg hensiktsmessig og effektivt, og slik at det verdifulle den har å lære deg om aksept, selvaktelse, respekt og gllede, blir deg til del.

Alle må lære dette før de kan foreta en vellykket reise gjennom livet.

Hvor langt har DU kommet i dette?12

[Catzy]

Jeg har en fin kropp. Jeg har ti fingre, ti tær, pupper som er passe store (en håndfull, ikke for mye, ikke for lite), en myk mage, en passelig rumpe. Jeg er ikke så stor, men heller ikke så liten. Jeg har pene øyne, en roseknopp til munn, en sjarmerende nese, hår som jeg trives med og en velfungerende hjerne.

Jeg har en eks-kjæresten som løftet selvtilliten min fra ca 20% til ca 90%. Jeg har en samboer nå som vedlikeholder dette nivået.

Jeg har også ganske store arr på absolutt alle bøyelige ledd, untatt skuldrene mine. Jeg har metallproteser i stedet for hofteledd. Jeg har mye hår på armene fordi jeg har brukt medisiner som gir meg økt hårvekst. Nå har jeg nettopp begynt på medisiner som kanskje gjør det motsatte. Jeg har ofte vondt i forskjellige deler av kroppen min. Kroppen min forteller meg når det vil bli regn.

Jeg må akseptere kroppen min, så enkelt er det. For å ikke bli gal av den, må jeg finne gode ting å fokusere på. En mage som ikke er helt flat, er ingenting mot en albue som låser seg annenhver gang jeg strekker ut armen min. En velformet kløft tar kanskje vekk fokuset fra arrene på hendene mine.

Det utvendige med kroppen min er jeg fornøyd med, og jeg holder fast ved det. Selvfølgelig har jeg dager da jeg synes lårene mine er store, eller tenker at "Nå tyter magen ut mellom en kort topp og en lav bukse - ikke lekkert i det hele tatt". Men jeg tror på meg selv når jeg sier til speilbildet mitt at "Du ser ganske bra ut", og jeg kler meg med omhu for å vise fram de lekreste bitene.

Det hjelper å ha hatt to stykker som digger (-et) kroppen min vilt og hemningsløst. For jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er supermodellmateriale. Men fordi de er / var strålende fornøyde, så har det smittet over på meg også, og jeg liker å vise meg fram for kjæresten min.

Jeg kunne sikkert gjort mer for å få en sunnere, slankere kropp. Jeg kunne tenkt meg en mer tonet figur, færre ting som tyter. Men egentlig så er jeg ganske lat, og en myk og rund mage er bedre hodepute enn en hard og flat mage!

Catzy12

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg blir ganske missunelig på dere som har et sånt forhold til kroppen deres.

Jeg synes jeg ser fæl ut.

Jeg er 173 cm og veier 96 kg.

Jeg har en mage på størrelse med et trailer dekk. Jeg hadde flotte pupper helt til jeg fikk min sønn.

Nå er di også blitt ganske slappe, men det finnes heldigvis fine bh'er i størelse 90d.

Jeg har også arr flere steder på den store magen min. Arr etter operasjoner som er så stygge. Og jeg kan godt fortelle deg hvilket vær det blir fremover jeg også...

Leddene har verket i 2-3 år nå. Men det får jeg i hvertfall ingen komentarer slengt etter meg for hvis jeg er ute med venninder på byn....

Jeg fikk en liten hemmoride etter fødselen som jeg ikke klarer å bli kvitt. Den alene gjør at jeg ikke nesten tør å ha sex lenger.

Og jeg som tente så enormt på anal sex....

Jeg trodde jeg netopp hadde funnet mannen i mitt liv, men det viste seg at han av uvisste grunner ikke vil fortsette forholdet.

Så nå tenker jeg er det mine store bil ringer eller henge pupper, eller kanskje det er hemmoriden min...

Jeg elsker han over alt på denne jord, men han satt på bremsene.

Nei jeg har ikke mye å være glad i eller kanskje det er det som er problemet, at jeg har så alt for mye som skal væres glad i.

Evige slanke kurer som ikke hjelper.

Siste uken har jeg ikke spist nesten i det hele tatt. Jo tre måltiden på en uke...

Jeg er lei...

lei av meg selv, lei av det jeg ser i speilet....lei av å være alene for der faktisk ikke er noen som kan elske hele meg.

Sukk....

Skulle gjerne gått igjenom livet uten et speil...

Hilsen meg

[Gjest Anonymous]

Hør her du Anonym!

Du er ikke fornøyd med kroppen din. Du er ikke fornøyd med livet ditt. Du legger skylden på en hemorroide, eller en bilring, eller mannen som forlot deg.

Nå må DU ta ansvar for deg selv. Ingen andre kan gjøre det. Jeg har sett jenter som veier 20 kilo mindre enn deg og er feite.

Jeg veier det samme som deg. Jeg er 2 cm. lavere enn deg. Jeg er veltrent, sterk og rund ja, men ikke feit. Jeg har mange års erfaring med slanking. Det hjelper ikke. Du bare slanker deg feit. Tro meg. Her er jeg innehaver av sannheten!

Du må ta ansvar selv. Du sitter med en frisk kropp og misunner ei jente som har skiftet ut hvert ledd i kroppen hennes forhod til den. Her må ta litt action og komme deg ut av en vond sirkel.

Beveg deg. Du trenger ikke trene i den forstand, selv om det selvsagt er bra. Men begynn i det små og beveg deg mer. Hvor gammel er barnet ditt? Barnevogn? Eller så stor at han kan sykle og du kan gå? Uansett, kom deg ut, med ungen på slep. En times kveldstur - eller morgentur - rør på deg. Kjenn at du får mer kondis, nyt det.

Begynn å spise.

Herregud, du må da spise! Hvis ikke setter kroppen din seg på lavforbrenning, og resultatet er at du blir feit. Ja, du legger på deg av sånt. Spis fem ganger om dagen. Små måltider for å holde forbrenningen oppe.

Du kan lese mye mer på kropp og helse.

Det jeg egentlig ville si er at å sitte å ønske seg et speilfritt liv, unnskyld meg, det hjelper ikke. Du må gjøre noe. Ta deg på tak, kom deg i gang.

Ja, nå buser jeg med deg - men det er greit - bare du reagerer.

Jeg har tatt meg bryet å skrive til deg fordi jeg vet hvordan det er. Og jeg vil deg så vel. At du skal øke livskvaliteten din og få det riktig bra.

Klem til deg fra en som kjenner veien du skal gå.

[Gjest Anonymous]

Og en ting til - ingen kan elske deg om du ikke elsker deg selv. Elsk deg selv for den du er, de kvaliteter du har som kvinne, og du vil utstråle en selvsikkerhet og livsglede som mange vil finne uimotståelig.

Sitte og deppe over at "ingen er glad i meg for jeg har mage som et trailerdekk" - trro du det tenner mannfolk eller? Unnskyld, men snakk ikke ned om deg selv. Skuldrene tilbake - vis dine 90 D (det har jeg også!) og vær stolt av den du er.

Du har da oppnådd noe. Du har en sønn som sikkert er en flott gutt. Vær stolt av at du har produsert ham. Du er noe. Du er verdt noe.

Klem!

[Storm]

Ja vi er født med en kropp, men det er opp til oss å vedlikeholde den!

Andre dyrebare ting vi har vedlikeholder vi og passer på, men alt for mange lar kroppen forfalle....men er ikke den noe av det mest verdifulle vi har?

Storm

[Gjest Anonymous]

Hei det er meg igjen

Jeg har vært aktiv og trent ..ja på det meste 6 dager i uken.

Gutten min er 7 år og er meget fysisk aktiv så jeg har slettes ikke noe stillesittende liv.

Jeg har i hele mitt liv vært overvektig og har ikke hatt noe problemer med det.

Men grunnet sykdom har kroppen min forfalt helt.

Jeg la på meg over 17 kilo på 2 mnd. og dette er nå snart tre år siden.

Jeg har hatt mine nedturer grunnet dette men den siste uken har jeg vært så utrolig depremert at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Legen min har tatt en haug med prøver men finner ingen ting gale.

Det er fint at du klarer å se på det positive og være glad i kroppen din.

Men jeg kan ikke klare å godta meg selv når det jeg ser i speilet er noe jeg selv blir kvalm av.

Og tro for guds skyld ikke at jeg ikke har prøvd å gjøre noe med det. For det har jeg.

Jeg er også klar over at man skal spise helst 5 måltider for dagen, men når kroppen min sier stopp etter to...hva skal jeg gjøre da.

Grunnen til at jeg har ikke spist denne uken er denne jævlige depresjonen.

Jeg vet også at man slanker på seg fett.

Jeg har gått på kostveiledning og kostomleggings programmer som jeg vet at virker.

Og jeg vet at det eneste som hjelper er inntak vs aktivitet.

Men når kroppen har satt på bremser...hva da.

Og jeg har nå vel nok av problemer med kroppen min ellers også.

Jeg sier ikke at det er kjipt for meg i forhold til en person som må skifte ut det som er av ledd eller andre ting.

Men jeg misunner henne det at hun klarer å ha et så godt forhold til kroppen sin.

For nå klarer ikke jeg det lenger.

Jeg har hatt utallige lunge betennelser de siste årene. Jeg har hatt flere betennelser i magen som har resultert i operasjoner.

Jeg har en verk i leddene som blir verre for hver vinter som går.

Jeg misunner mennesker som har skavanker eller skader å likevel klarer å elske seg selv. Og jeg skulle ønske jeg kunne lære å elske meg selv slik jeg er.

Men det har bare toppet seg helt....

Jeg vet jeg fremstilte meg som en syta kjerring uten like.

Men det at man har en kul på magen eller et trailer dekk der betyr ikke at man ikke har andre lidelser eller skader. Og selv om jeg har alle mine ledd i behold...så verker de noe sykt hver dag.

Jeg tror at det jeg prøver å si er at selv om man ikke har nødvendigvis så mange synlige skader så kan man selv med stor mage ha store skader innvendig.

Ingen kunne vel se absessen i magen min før den sprakk.

Og da var det bare hele lege teamet som fikk se det.

Og selv om det tok meg en måned igjen før jeg kunne gå skikkelig så var det fortsatt ingen synlige skader.

Og jeg er glad for alle som er glade i kroppen sin...

jeg skulle bare ønske det at jeg også klarte det...men det gjør jeg ikke nå lenger.

Verken trailer dekkene mine eller hemoridene.

Hilsen meg

[Tusenfryd]

*klemmer anonym*

Du er inne i en vond sirkel nå, som kommer til å koste deg enorme krefter å komme deg ut av. For det må du. Og det er bare du som kan gjøre det.

Lykke til fra meg som også er god og rund men som trener masse og har brukte massevis av tid på å akspetere at jeg er meg, jeg er sånn, og gjør de beste ut av det.

12

[Gjest Anonymous]

tusen takk tusenfryd for en god klem.

Ja du har helt rett ejg er kommet i en ond sirkel....

og jeg håper jeg klare målrettet og jobbe meg ut av det igjen.

Det positive oppi dette må vel være at jeg er bevisst på akurat det.

Men hvor skal jeg begynne.....

Uff jeg ser ikke særlig frem til tiden fremover, for jeg vet at det blir beinhardt...

Men takk for litt oppmuntrende ord.

Det hjelper litt på vei.

Og en dag håper jeg at jeg kan elske meg selv...

nå tror jeg at jeg må ta en dag av gangen og bare komme ovenfor vannflaten igjen så jeg ikke synker helt under...

he he men så holder vel trailer dekket meg igjen ...ikke lett å synke med et slikt et...

klem fra meg....