Ny-singel og angrer

[cakri]

Jeg og kjærsten gjorde det nylig slutt. Selv om vi bare var sammen i 1,5 år, har vi hatt daglig kontakt i 4 år. Så jeg merker dette veldig i hverdagen...det er sårt og ikke lenger høre han si "jenta mi" og stryke meg på kinnet..

Han bor ikke her i byen, men det er ikke avstanden som gjorde det. Vi har bodd i samme by før, men jeg sa han måtte flytte (til sin hjemby) om vi skulle få forholdet til å funke. Jeg møtte han rett etter min forrige eks, så jeg var ikke klar for noe forhold, men han var en så god kar at jeg måtte gi det en sjangs.

Denne usikkerheten har såklart preget hele forholdet, og har nå ført til at det er over...det var noe vi ble enig om, men jeg angrer..det har bare gått 1 uke, men nå ser jeg alle kvalitene han har som jeg tror kan være vanskelig å finne hos andre...jeg angrer på at jeg ikke satt mer pris på det mens jeg hadde det...og nå er det for seint..han sier vi kan være venner, men det er lenge til..

det er vanskelig å ikke kunne ta kontakt, han var jo min bestevenn, en jeg kunne dele alt med. Nå bare griner jeg hele tiden, og angrer...men det kommer jo ikke noe godt utav det..

Jeg bare lurer på om det noen gang kommer til å komme en ny mann i livet mitt, som kan passe inn i den standarden som er satt nå..eller om vi kommer til å finne tilbake til hverandre med tiden, noe han avviste.. Det her er helt jævlig :'(

[strawberry]

Fokusér på deg selv, nå. Finn ting som gjør deg glad, enten om du har hobbyer fra før som du kan drive med eller om du vil finne deg en ny hobby.

Ikke tenk på å finne deg en ny mann nå med det samme, eller "finnes det en der ute i det hele tatt?"-tanker.

Noe som hjalp meg etter et brudd, var å tenke "dersom han så meg nå, hva ville han tenkt da?", og klarte på den måten å komme meg opp av sofaen og ut for å kose meg med venner for å "vise ham hva han går glipp av".

[Lizbeth]

Gjett om jeg husker følelsen! Ikke at jeg hadde det så bra, men følelsen av å være fullstendig alene.. Nå har jeg vært singel i et halvt år, og elsker det

Fokuser på deg selv, endre uvaner, vær sammen med venner, se filmer du vil se, sett opp en liste over alt du liker å gjøre - og gjør så mye av den listen hver eneste dag Dette klarer du!

[cakri]

Tusen takk for svar, det hjelper å få råd fra andre som er/har vært i samme situasjon.

Jeg er mer med venninner nå om dagen, går turer og får luftet tankene mine, samt snakket om andre ting. Pappa har også kommet hit, så jeg har han som støtte rundt meg, det hjelper.

Merker at alt dette er med på å gjøre følelsen bedre, jeg er så glad jeg har gode venner og familie her for meg, hadde aldri klart meg uten. Hadde ikke forestilt meg at jeg skulle være så langt nede som jeg er nå..

Men jeg tar meg i å tenke på eksen, og alt det gode ved han...Det er sårt..men jeg må bare prøve å se fremover på et vis..en del av meg håper vi kan finne sammen igjen, men sjangsen for det er vel liten..men man skal aldri si aldri. Men jeg burde vel ikke tenke på det nå, da kommer jeg hvertfall ikke videre.. :/

Men jeg er bare så skeptisk til mannfolk, det tar så lang tid før jeg tør å åpne meg for noen. Så det er ekstra trist å miste en så god person og venn i livet mitt.. :'/

[Gjest "gjest"]

Vel, hvis du aldri før har vært singel, så var det nok på tide at du ble det. Fordi du virker i høyden uselvstendig usikker på deg selv.

[Lizbeth]

Jeg vil faktisk be deg om å fokusere på det negative med ham Det hjalp meg mye når tankene om at jeg aldri finner noen andre, ingen andre vil ville ha meg osv, så tenkte jeg over alt det negative med ham som får meg til å føle at jeg faktisk fortjener bedre. Prøv det, for din egen del

[cakri]

Det er 7 år siden jeg var singel, og da bodde jeg hjemme. Så jeg har aldri vært helt alene før...

Men jeg savner han, og hvor god han er..Jeg prøver å fokusere på det negative, men det ender bare opp med at det er jeg som er den stygge ulven her..

Jeg klarer delvis å la vær å tenke så mye på han mens jeg er med venner, men når jeg skal sove kommer han i drømmene.. det er så tungt :'(

Sorgen kan sammenlignes med å miste noen i dødsfall, det er helt forferdelig!

[AnonymBruker]

Selv om han var god, hadde du vel ikke de rette følelsene for ham, og da var det riktig at det ble slutt. For hvert brudd kan du lære noe om deg selv, hva du kan gi, og hva du ser etter i en partner. Jeg tenker at det er sunt å være litt alene, er selv singel på hm, 3. måneden etter et langt forhold, og trives med å finne tilbake til meg selv - noe hadde jeg nemlig undertrykt og mistet i forholdet. Min eks er det både positive og negative sider ved, men det viktigste er å fokusere på meg selv - se hva jeg gjorde galt som jeg kan unngå neste gang, kjenne på hvilke verdier jeg har som jeg ønsker å leve etter både alene og sammen med en kjæreste og på at det faktisk er ganske så greit å være alene. Eksen var ganske ute å kjøre psykisk etter bruddet - ikke fordi han savnet meg eller ønsket forholdet tilbake i det hele tatt (tvert i mot), men han eier nesten ikke motivasjon i livet uten et forhold, oppdaget jeg... Og det er egentlig ganske stusslig. Heldigvis for ham traff han ei ny dame for noen uker siden Selv er jeg også på datern, men jeg tar meg tida og hopper ikke på den første og beste. Viktigere at det kjennes riktig ut.

[AnonymBruker]

Var det du eller han som gjorde det slutt?

[cakri]

Jeg merker jeg blir styrket av dette, noe som var en del av hensikten til å gjøre det slutt. Jeg trenger å vokse selv på egne erfaringer først..

Vi var begge enige om å gjøre det slutt, men det er min feil, det er jeg som var usikker på forholdet og dermed ble han og det. Jeg oppførte meg ikke noe bra mot han..Men det skal nevnes at jeg har en spiseforstyrrelse som preger mye av hverdagen og hvordan jeg er.

Han ble desverre en "hakkestabbe" når jeg hadde behov for å bli kvitt frustrasjoner, det er ikke rettferdig i det hele tatt, og jeg er så lei meg!

Jeg ser nå hvor utrulig urettferdig jeg har vært mot han..Han sier han har forståelse for hvordan jeg er, og bærer ikke nag på noen måte. Han sier vi bare ikke passer sammen..Men han har ikke sett den "ekte" meg, den friske meg! Og jeg tror vi kunne klart det om han bare gav med en siste sjangs til å bevise at jeg kan endre meg!

Han er jo perfekt han heller, veldig sjalu og kontrollfreak. Noe jeg ikke er vant med, eller ville finne meg i. Så det ble en del kranglinger pga det også.

Men i løpet av forholdet vårt har vi begge blitt bedre på hver våre områder, derfor er det så vanskelig å gi slipp på han, når dette egentlig gikk rette veien..Men når man ikke gleder seg så mye til å se hverandre fordi man frykter og forventer kranglin er det noe gærnt..

Etter vi gjorde det slutt ville jeg ha han tilbake, men han ville bare kutte all kontakt. Det er utrulig sårt! Han sier vi kan ha kontakt igjen om en "veldig lang tid", når vi er sikre på at vi bare skal være venner..men jeg vil alltid håpe på noe mer,han er fantastisk! Jeg hater meg selv for å ikke innse det nå før det er forsent.. :'(

Han har snart bursdag, og vi er enige om å sende gratulasjon, men ikke noe mer...huff..

[AnonymBruker]

Dette skulle du tenkt på før du gjorde det slutt Gresset ser alltid grønnere ut på den andre siden.

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne typen din. Dama mi gjorde det slutt med meg i går, men jeg så den komme.

Hun sier hun er glad i meg, ønsker å ha meg i livet sitt og ser på meg som en venn. Dette sårer meg veldig, og jeg sa til henne at vi ikke kan ha kontakt. Jeg ønsker ikke å havne i vennesonen, der hun kan bruke meg som emosjonell støtte for å komme seg vidre, mens jeg sitter knust tilbake etter en stund der hun bare kan være venner.

Ser at xen min (rart å omtale henne som det) ble lei seg over min avgjørelse, og det knuser meg.

Jeg vil ha henne tilbake, og jeg vil at hun skal angre. Derfor er null kontakt den beste måten å gjøre dette på. Da vil hun se hvordan et liv uten meg blir og forhåpentligvis savne meg. Kanskje eksen din tenker i samme baner som meg? I såfall synes jeg du skal ta kontakt med han etter en stund, ikke la han gå!

[cakri]

Jeg har tenkt masse på dette, og det føltes rett å gjøre det slik der og da mtp all denne usikkerheten jeg hadde. Men jeg elsker han mer enn jeg ante, og hadde aldri trodd at rollene våre skulle bytte. Nå er det jeg som higer etter han, mens han er den som tar avstand..

Jeg har sagt jeg vil ha han tilbake, men han sier det ikke går. Vi kan ikke ha kontakt før vi er over hverandre..Det er nå 5 dager siden vi snakket sist, da var han ganske streng med meg, det såret veldig..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, tar jeg mer kontakt med han nå risikerer jeg vel at han synes jeg er patetisk og masete og ikke vil ha noe mer med meg å gjøre..da gjør jeg bare vondt verre :s