Har så vondt av sønnen min :(

[AnonymBruker]

Er mamma til en omsorgsfull, kvikk, empatisk og nysgjerrig liten tass på åtte år. Han er av typen som suger til seg informasjon og kunnskap, kan alt om fisker og dinosaurer og Paris og mumiene i Egypt. Som sagt er han også veldig empatisk og bryr seg om alle rundt seg, og han har sterk rettferdighetssans. Særdeles musikalsk og spiller flere instrumenter.

Men han er så umoden. Og han er utrolig klossete, har store problemer med å få skrevet tal og bokstaver skikkelig (fikk igjen stavskriftboka fra 2. klasse- der var det omtrent bare kruseduller igjennom hele boka. Han har vel gitt opp ). På siste matteprøve hadde han noe a la 13 av 50 riktige, for å gi en illustrasjon. Han kan noen områder veldig godt (de intuitive, hoderegning), men mangler både verktøy og tålmodighet.

Han er klar over at han ikke er god i aktiviteter som krever motorikk- som sport, tegning osv, og han har i bunnen veldig dårlig selvtillit. "Jeg klarer ikke" sier han, og så gir han enten helt opp, eller så blir han bajas og vanskelig eller tar det ut på lillebror.

Han er nest yngst i en flokk på fem. Og typisk nok er broren nærmest ham i alder en skikkelig gullgutt som får til alt. Vi har forklart gutten at han må slutte å sammenligne seg med storebror. Men det hjelper ikke. Og for å gjøre det enda verre er jo da lillebror typisk liten og søt, og gutten vår er overbevist om at alle liker lillebror bedre enn ham.

Det at han har så mange utfordringer gjør ofte at han reagerer lite hensiktsmessig. Det er ingen av barna jeg kan bli så eitrende forbanna på. Men heller ingen jeg tolererer så mye av, for jeg vet at han ikke har det lett. Og når han har lagt av seg de verste "djevelunge"-tendensene, så koker det ofte ned til at han blir sittende og gråte fordi "ingen liker meg", og "jeg er dum og feit"

Vi har snakket og snakket med læreren, og de har tatt noen grep med å prøve å få ham alene og gi ham ekstra tid. Men særlig de siste prøveresultatene får meg rett og slett redd... når de begynner i fjerde klasse er det en del basiskunnskap som bare MÅ sitte, og skriving/tallforståelse må være på plass som verktøy. Vi følger opp etter beste evne, men det blir for lite. I en ideell verden skulle jeg tatt ham ut av skolen (selv om det er en bra skole, altså!) og undervist ham selv, men det er ikke praktisk mulig.

Sosialt sett går det faktisk veldig bra Han er en populær gutt, kanskje litt lett å lede, men har fått bedre selvkontroll etter at vi jobbet med det gjennom hele fjoråret. Nå blir han ikke med på guttas rampestreker. Men han leker med alle og tar hensyn til alle, så det er positivt.

Er det noen erfarne mammaer som kan si hva de tenker når de leser dette? Uroer jeg meg unødig? Kommer vi til å le av dette om femten år og si at "Det ble jammen folk av Petter også, og sånn som vi var bekymret..." ? Eller er dette grunn til dyp bekymring, særlig med tanke på at han begynner i fjerde til høsten? Noen som har praktiske tips til leksehjelp, eller til måter å styrke selvfølelse og forstå konsekvenser på?

Tusen takk!

Hilsen hjelpeløs mamma...

[AnonymBruker]

Men særlig de siste prøveresultatene får meg rett og slett redd... når de begynner i fjerde klasse er det en del basiskunnskap som bare MÅ sitte, og skriving/tallforståelse må være på plass som verktøy

Hvorfor skal egentlig en 8-åring utsettes for prøver? Det er absurd.

Jeg lærte først å skrive i 2. klasse (dvs. den egentlige 2. klasse, det som folk kaller 3. klasse etter reform 97). Jens Stoltenberg lærte først å skrive i 5. klasse. Det er ingen krise at en 8-åring ikke har lært å skrive, det kommer nok skal du se. Det hjelper ikke å stresse, ha tålmodighet.

[Gjest Toni]

Det kan være han trenger og har krav på ekstra ressurser. Be om en vurdering av pptjenesten og jeg bare sier ikke vær redd for det. Med de tingene du nevner synes jeg det er rart læreren ikke har grepet fatt i dette før. Har en sønn som fikk sansemotorisk trening og ekstratimer i hele grunnskolen og det er ikke diagnosebetinget å få det. Det styrker elevens selvtillit og min sønn var nøyaktig lik slik du beskriver din. Flere elever som får det og det blir gjort på en sånn fin måte at ingen skiller seg ut. Få en vurdering så raskt som mulig for enkelte lærere kan være utrolig slappe og når du er urolig kan det aldri være feil å stå på og kreve av de ressurser som er til for han. Noen trenger bare i en periode men snakk med en spes ped og søk om mest mulig timer for han. En mannlig støttementor for din sønn noen timer i skoletiden kan være gull verd. Og det er de som roper høyest som får. Lykke til . Hilsen mor med sønn på 24

[Gjest lilly]

Har han eget rom?

Om han strever med bokstaver, hvorfor ikke male ene veggen med bokstaver?

Jeg har øyst å gjøre noe sånt med min sønn når han blir skolegutt. Da har han bokstavene på veggen..og så får han male de selv.

Er det noen aktiviteter han er spesielt god i? Kansje dere kan ha ham på kurs i noe spennende, feks modellbygging eller noe sånt..så blir han ordtli god på noe og skiller seg ut.

Kansje be familie om å ikke gi veldig mye oppmerksomhet til de andre, men dele likt og kansje gi lit ekstra til gutten som strever med seg selv..

Vanskelig å være den i midten!

[Mayami]

Tror ikke det er en god løsning å ikke gjøre noe og satse på at det retter seg selv. Det høres ut som om han er en reflektert gutt og at han sliter med selvbildet fordi han ikke får den tilretteleggingen han har krav på. Om en gutt på 8 år selv synes at han er "dum og feit" tenker jeg at han trenger hjelp til å endre på det! Han er tydelig frustrert over at han ikke får til ting! PPT er en god plass å begynne, de har gode kunnskaper om hva han trenger og hva han har krav på. Jeg har et utelukkende positivt inntrykk av PPT (men så har mitt barn også "diagnose" og rett på midler). For gutten din sin del tenker jeg i alle fall at det er viktig at han ser at du prøver å hjelpe han, og at han opplever mestring på sitt nivå. Som gjesten over her sier, fokuser på det han er spesielt god på, som empati og allmennkunnskap om dinosaurer og Egypt! Mitt barn er også veldig empatisk og veldig glad i småbarn og babyer. Dette får han mye oppmerksomhet for, og vi legger til rette for at han er hjemme hvis det kommer babyer på besøk. Jeg prøver også å skryte av han til andre voksne mens han hører på, og da vokser han noen centimeter!

Lykke til!

[Mixelite]

Er det aktuelt å ta ham med på en eller annen form for idrett som kan bedre balanse, koordinasjon og gi mestringsfølelse? Ikke en lagidrett, men en individuell.

Vi har drevet med motorsykkeltrial i noen år nå, og hvor fort nye kjørere lærer og hvor mye mestringsfølelse de får, er en fryd å se på. Trial trenger ikke å bli så dyrt, man kan finne rimelige sykler, men vil man ha en mer "gratis" alternativ, så finnes sikkert det også

Sykler han? Sykkeltrial går også an. Orientering...

[liv]

Har dere vært hos manuellterapeut? Det kan være låsninger som gjør at kroppen er klomsete og at finmotorikken ikke sitter helt.

Synes også du skal lese litt om asperger.

Endret 17. april 2012 av liv

[Gjest Line]

Kontakt kommunefysioterapeuten. Han/hun kan komme til skolen iverksette et hensiktsmessig treningsprogram for sønnen din og som vil styrke din sønns mestringsfølelse og selvtillit. Gjør det idag .Har selv hatt en sønn som din og hjelpen ble et vendepunkt til det bedre for han. Elendige skoler som lar slikt passere. Har læreren aldri snakket om sansemotorisk gruppe med dere. Nei ressursene skal spares på. Men dette er altså noe din sønn har krav på. Og han er avhengig at du krever det og står på for han for å få det. Så avgårde å krev. Skriv gjerne hvordan det går. For det er vondt når elever ikke blir sett av læreren sin.Lykke til.

[AnonymBruker]

Har dere vært hos manuellterapeut? Det kan være låsninger som gjør at kroppen er klomsete og at finmotorikken ikke sitter helt.

Synes også du skal lese litt om asperger.

Hvorfor skal du be denne bekymrede mamman lese litt om asperger? Mener du å fortelle henne at sønnen hennes høres ut som han har asperger på bakgrunn av det hun forteller her? Jeg tror ikke det gavener noen at vi sitter og foreslår mulige diagnoser.

TS, du sier at han er flink til mye. Jeg syns du skal spørre læreren om de kan ta utgangspunkt i noe av det han er flink til og bygge videre på det. Så syns jeg også dere hjemme skal framheve disse tingene. Tror også det er lurt om dere kan prøve å få gjort ting bare med ham der hjemme. Han høres ut som et klassisk "midtbarn" med en superflink eldre og en kjempesøt yngre rundt seg. Og det sier seg vel selv at dere har hektiske dager med knapt med tid med så mange barn og aktiviteter. Men hvis dere klarer å få noen rom til ham med en voksen alene, dra på muesum, konsert, kjøre biltur og snakke (hvis han vil), etc. for å bygge selvbildet og selvverdet.

Hvis han er mye trist kan dere også vurdere (i samråd med skolen?) om han skal snakke litt med helsesøster eller psykiatrisk sykepleier, eller om det finnes noen "guttegrupper" på skolen, eller lignende. For noen kan det hjelpe å snakke med noen som ikke står nær og som ikke er mamma eller pappa. Guttegrupper kan øke selvtillit og selvbildet til barn som sliter med dette.

Når det gjelder det faglige, så syns jeg du skal være direkte og spørre lærer (eller rektor!) om det er lurt å henvise til PPT. De kan utrede for ulike lærevansker, og man kan også be om at de undersøker litt bredere med tanke på mulig viderehenvisning til andre instanser, hvis de skulle finne at det er grunn til det. PPT vil også si noe om behov for spesialundervisning eller annen tilrettelegging, og dere får da hjelpen formalisert gjennom et enkeltvedtak, som er et juridisk dokument med klageadgang.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Er enig med de over her som nevner fritidsaktiviteter som f.eks trial. Andre ting dere kan teste ut er tae kwon do og lignende. Dette i tillegg til andre tiltak, selvsagt

[Susan Sto Helit]

Har dere vært hos manuellterapeut? Det kan være låsninger som gjør at kroppen er klomsete og at finmotorikken ikke sitter helt.

Synes også du skal lese litt om asperger.

Jeg tenkte også manuellterapaut!

Det kan være en låsning!

Det kan gjøre at det er vanskelig med finmotoriske ting som å holde blyanten rett, og å skrive.

Det er mange fine, enkle øvelser som kan trene opp når låsningen er helt eller delvis fjernet, som gjør at dette kommer mer av seg selv.

Idrett er også bra. Både lagidrett og idrett der man er alene.

[liv]

Jeg tenkte Asperger fordi; Han er umoden, han er klomsete, han har dårlig motorikk, han lærer alt om emner han er interessert i, han sliter med skriving og tall, og tiltider reagerer uhensiktsmessig. Derfor kan det være greit å lese litt om emne Har en møtt en med Asperger har en møtt en De er forskjellige hele gjengen!

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte Asperger fordi; Han er umoden, han er klomsete, han har dårlig motorikk, han lærer alt om emner han er interessert i, han sliter med skriving og tall, og tiltider reagerer uhensiktsmessig. Derfor kan det være greit å lese litt om emne Har en møtt en med Asperger har en møtt en De er forskjellige hele gjengen!

De symptomene passer på en hel rekke ting, også noe så vanlig og enkelt som modenhet/alder.

Det skal ganske mye mer til for å få en aspergerdiagnose. Og ganske mange fler ville reagert for lenge siden.

[Gjest Piami]

Det er helt feil at mange nødvendigvis ville reagert om det skulle være asperger. Sønnen min har asperger, og jeg kjenner utvilsomt igjen alt HI skriver. Lillesøster som er 2,5 år yngre klarer så utrolig mer enn han, stakkars.. Får så vondt av han. Og nå begynner hun å klare skolearbeid som han nettopp har klart å lære seg.

Sønnen min fikk diagnose som 5-åring. Det var veldig tidlig fikk vi høre. For når det gjelder asperger, pleier barn ofte ikke få diagnosen før de er 12 år eller eldre. Nettopp fordi tegnene kan oppleves som ganske diffuse før man setter alt sammen og ser den store helheten og sammenhengen...

[Tweak]

Mener jeg så noe på tv om barn som slet med ledd og muskulatur, det var vondt for de å sitte stille eller gjøre visse bevegelser. Når hjernen var 50 % opptatt med å takle smerte så klarte ikke resten av kapasiteten gjøre nok til å takle alt en skulle lære på skolen f.eks.

Jeg hadde sjekket opp med en manuellterapeut at det ikke er noe med nakken etc.. Kontakt lege og sett i gang støttesystemet Det finnes nok en årsak til at gutten din ikke kommer over kneika her, det gjelder å finne det ut så snart som mulig

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for mange gode og engasjerte svar! Beklager at det har tatt litt tid å svare, men det er mye på tapetet her...

Når det gjelder "myke" virkemidler (det vi kan gjøre selv), så føler jeg at vi har prøvd det meste. Vi passer på å gi ham alenetid, skryter hemningsløst av ham når han er flink, og passer på å avslutte en kjefterunde (for det er også nødvendig av og til!) med å snakke rolig sammen. Disse tingene virker til en viss grad. Vi har lært at det er utrolig mye lettere å hanskes med ham når vi tar ham med det gode, enn med mas og sure kommentarer- da setter han seg ofte helt på bakbeina. Og det må sies: de eldste søsknene er også veldig tålmodige og støttende. Storebror nærmest i alder blir det oftere bråk med, men også han prøver virkelig å ta hensyn til lillebror- selv når han er en pain in the ***

Når det gjelder aktiviteter, så spiller han instrumenter og trives veldig godt med musikk. Og så går han på samme lagidrett som sin glupe og flinke storebror... noe jeg i ettertid ser at ikke var det smarteste jeg gjorde. Vi har også funnet noe som er bare hans, nemlig speideren! Lite fokus på konkurranse, og masse ute i naturen- dette er virkelig noe for ham og han synes det er gøy!

Ser at to råd som går igjen er manuellterapi/fysioterapi og ppt. Jeg må ærlig innrømme at manuellterapi har jeg knapt hørt om- og det lille jeg har hørt forbinder jeg med babyer Er det bare å ringe og forklare situasjonen?

PPT... ja, kanskje vi skal høre med skolen om de bør inn i bildet. Gutten og jeg gjorde matteleksa sammen i går, og det slår jeg at han er veldig kjapp i hodet når han får konsentrert seg. Ferdig på null komma niks! Men på skolen føler jeg at det blir veldig mye snakk og lite action. De vet at han sliter med konsentrasjon og motorikk, og ofte ender opp med å sabotere. Men de har jo begrensede ressurser, og mange av samtalene med læreren ender opp med konklusjonen at jeg skal "snakke med gutten". Så kommer han hjem med halvgjorte bøker likevel...

Det jeg er aller mest redd for, er at disse småtingene med motorikk, klossethet og konsentrasjon både skal gjør det vanskelig for ham å henge med videre i skolegangen, men også lage mentale mønstre som det blir vanskelig å bryte ut av senere. At han alltid kommer til å forbinde skolegangen med nederlag og tap, og derfor gir seg før han prøver. Det er i så fall en utvikling som kan gi store problemer senere, så jeg blir litt redd av tanken.

Hvis vi får kontakt med pp-tjeneste, vil de da foreta en utredning i forhold til behovene hans og komme med en plan til oppfølging? Uansett om problemene viser seg å være noe som går på motorikk/fysioterapi, faglig oppfølging/støtteundervisning, psykolog/samtale, eller til og med utredning dersom han skulle ha en mild form for aspergers? De ser på hele spektret, liksom? I så fall har vi jo ingenting å tape på det!

Mulig vi gjør begge deler- prøver manuellterapi og spør om å få et møte med lærer i forhold til ppt. For som sagt, selv om han sosialt klarer seg bra og kan veldig mye (dette har vært liee av problemet med lærerne- han har hatt flinke og hyggelige, men helt nyutdannede lærere som har latt seg imponere av det han kan muntlig. Dermed har de ikke tatt det så nøye at det bare står OOOOOOOOOOOOO i hele stavskriftboken), så ligger det helt i grenseland for hva som er forsvarlig med tanke på faglig utvikling. Som mor sitter jeg med en følelse av at dette kan rette seg opp av seg selv, men jeg er ikke sikker. Og da tør jeg ikke ta sjansen på at han kommer på skjeve i forhold til hele resten av livet...!

Igjen, takk for all hjelp! Og til du som mente det var tidlig å begynne med skriving- du har litt rett. I følge læreplanen skal barna kunne lese i slutten av andre klasse, ikke skrive stavskrift. Men så lenge løpet er lagt opp som det er, så havner han på etterskudd i forhold til de andre. Jeg tør ikke la ham henge altfor mye etter, rett og slett. Det er jo typisk at den av ungene mine som er aller minst moden også er født rett før jul, slik at han reelt sett er to år yngre enn de eldste og modneste jentene i klassen...

[liv]

Om du finner en manuellterapeut med driftsavtale med staten (bare å spørre når du ringer) så er det gratis for barn under 12 år (Mulig det har blitt 16år). Og ja det er bare å ringe rundt.

Når det gjelder ppt kan både du og skole melde, men det er vanligst at skolen gjør det. PPT vil da gjøre en observasjon i klassen, noen tester av barnet og samtaler med dere og skole for å finne ut om de kan tilrettelegge for barnet på noe vis, eller anbefalle videre utredning. Det er da Bup/habiliteringstjenesten.

Det er jo bedre å sjekke ut enn å vente synes jeg. Tiden en venter får en aldri igjen og konkluderer de med at han klarer seg greit så er jo det en bra konklusjon også.

Endret 18. april 2012 av liv

[Susan Sto Helit]

Finn en manuellterapaut i nærheten som behandler barn. (søk på nett, det finnes lister.)

Manuellterapi er gratis for barn, så det er en enkel og billig løsning.

Bare å ringe og forklare og bestille time.

Få skolen til å kontakte PPT, og ta dette parallelt. Ingen grunn til å bruke tid til å gjøre en ting først og noe annet etterpå. Mange steder tar det tid å utrede og få evt. ressurser og støtte på plass.

[Gjest Gjest]

Det er helt feil at mange nødvendigvis ville reagert om det skulle være asperger. Sønnen min har asperger, og jeg kjenner utvilsomt igjen alt HI skriver. Lillesøster som er 2,5 år yngre klarer så utrolig mer enn han, stakkars.. Får så vondt av han. Og nå begynner hun å klare skolearbeid som han nettopp har klart å lære seg.

Sønnen min fikk diagnose som 5-åring. Det var veldig tidlig fikk vi høre. For når det gjelder asperger, pleier barn ofte ikke få diagnosen før de er 12 år eller eldre. Nettopp fordi tegnene kan oppleves som ganske diffuse før man setter alt sammen og ser den store helheten og sammenhengen...

Men hun skriver også at det går veldig bra sosialt og trekker frem flere ganger at han er empatisk. Det er ikke typisk for Aspergerbarn.